Romfartøyet er landet på Mars

Torsdag landet roveren som skal lete etter tidligere liv på Mars. Ett av sju instrumenter om bord er norsk, og en nordmann skal styre verdens første romhelikopter – som også er om bord.

Torsdag kveld landet NASAs rover Perseverance på Mars, noe som skapte stor jubel blant de NASA-ansatte som har jobbet med ekspedisjonen.

Der skal den fortsette letingen etter tidligere liv på planeten.

– Dette er fantastisk, sier solfysiker og forsker Pål Brekke til TV 2 like etter landingen.

Han forteller at det første de skal gjøre er å se hvor sola er, for det gir beskjed om hvilken vei den er orientert.

– Og så skal de ha ut en antenne som må pekes mot jorda. For når den ser jorda, kan den sende store mengder data, sier Brekke.

I tillegg til å studere geologien på planeten, skal Perseverance også lage oksygen.

– Det går ikke an å puste i luften på mars. Den består av mye karbondioksid og andre ting. Man skal derfor se om man kan lage oksygen, som er viktig hvis man skal ha mennesker der senere. Og ikke minst hvis man skal lage drivstoff der, så man slipper å ha med mye drivstoff opp, sier Brekke.

Lete etter tidligere liv

Om bord i roveren er blant annet sju vitenskapelige instrumenter som skal samle inn prøver fra overflaten og lete etter tidligere liv.

Blant instrumentene er det norskproduserte instrumentet Rimfax, som er bygget og utviklet i Norge på Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Den skal analysere de geologiske lagene flere meter ned i bakken for å lete etter spor av vann og eventuelle rester av forhistorisk liv.

UiO-professor og tidligere FFI-sjef Svein-Erik Hamran har stått i spissen i det seksårige prosjektet å utvikle georadaren, som skal lete etter spor av vann og eventuelle rester av forhistorisk liv på Mars.

Denne georadaren skal etter planen begynne jobben på dag fire.

– Som å lete etter nålen i høystakken

TV 2 treffer han på kontrollrommet på Kjeller, utenfor Oslo. Der styrer han radaroperasjonene.

NORSK GEORADAR: Professor Svein-Erik Hamran, Institutt for teknologisystemer, UiO viser fram antennen til den norske georadaren som skal bidra til å søke etter liv på mars. Den er en del av Mars-roveren
NORSK GEORADAR: Professor Svein-Erik Hamran, Institutt for teknologisystemer, UiO viser fram antennen til den norske georadaren som skal bidra til å søke etter liv på mars. Den er en del av Mars-roveren "Perseverance" som lander på den røde planeten 18. februar 2021 Foto: Sverre Saabye / TV 2

– Å lete etter liv på Mars, er litt som å lete etter nålen i høystakken, sier professoren til TV 2.

Hamran forklarer at det er en omstendelig prosess, som de har øvd på i ukevis.

Nordmann styrer romhelikopter

Ikke bare er ett av de sentrale instrumentene norske; også personen som skal styre verdens første romhelikopter, er nordmann.

Helikopteret skal gjennomføre eksperimentelle testflygninger for å demonstrere at det er mulig å bruke helikopter til utforskning på Mars.

Det er nordmannen Håvard Fjær Grip som skal styre romhelikopteret. Han jobber ved Nasa Jet Propulsion Laboratory og California Institute of Technology i Pasadena i Los Angeles.

Kjører rundt et krater

Roveren, som er selve kjøretøyet, skal kjøre rundt i et krater kalt Jezero, der det ifølge professoren har rent inn og ut vann for rundt fire milliarder år siden. På Mars er det i motsetning til på jorda, ikke platetektonikk som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.

– Det vil si at man ikke får brutt ned og omdannet jordskorpen, så den har vært i ro i fire milliarder år, sier Hamran.

Han sier at dette er den mest presise landingen som gjøres så langt.

– Planen er å bruke to år på å kjøre 15 kilometer. Denne roveren skal samle inn prøver for å returnere til jorda.

Det er første gang noe returneres fra en annen planet til jorda.

Prøvene vil imidlertid bli liggende på Mars inntil de blir samlet inn av en senere ekspedisjon og sendt tilbake til vår planet for analyser. Det er først ventet å skje i 2031.

Kan finne liv

– Kan det finnes spor av liv der?

– Ja, tidligere liv. Mars har vært tørr og kald i fire milliarder år. I mange år har det ikke skjedd noe med overflaten, og derfor tror de at det fortsatt kan finnes liv i den gamle jordskorpa.

Han forklarer at det ikke finnes platedektonikk som bryter ned jordskorpen, og derfor har den vært i ro i fire milliarder år.

Mars har vært tørr og kald i fire milliarder år. Solsystemet er 4,5 milliarder år gammelt. Det betyr at det i 500 millioner år kan ha vært dannet liv på planeten.

Hamran anslår at man kan finne mikrobeliv på den røde planeten.

Det tidligste livet på jorda er algemate, som vokser i overgangen mellom luft og vann. Denne er ifølge professoren funnet i Australia, og skal være 3,5 milliarder år gammelt.

– Stolte av å være med på

Mars 2020 er det første trinnet i programmet «Mars Sample Return», et samarbeid mellom NASA og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA).

Ser man tilbake i historien, har bare 40 prosent av alle Mars-ferder endt med vellykket ankomst til planeten. Torsdag kveld får vi vite om denne ferden er vellykket.

Universitetet i Oslo, Norsk Polarinstitutt og Vestfonna Geophysical har også bidratt vitenskapelig til prosjektet.

– Denne ekspedisjonen er ett av stegene på veien til menneskehetens første bemannede ekspedisjon til en annen planet. Det er vi stolte av å være med på, sa FFI-direktør John-Mikal Størdal i en pressemelding mandag.

– Hvis Mars2020 kan bidra til å bevise at det har vært liv på en annen planet, vil det være en av de virkelig store oppdagelsene i menneskets historie, sa han videre.

Relatert