HEKTISK INNSPURT: Lederen av Finanskomiteen, Høyres Mudasar Kapur, har fremdeles ingen avtale som sikrer flertall for regjeringens ferskeste krisepakke. Fristen går ut i morgen.
HEKTISK INNSPURT: Lederen av Finanskomiteen, Høyres Mudasar Kapur, har fremdeles ingen avtale som sikrer flertall for regjeringens ferskeste krisepakke. Fristen går ut i morgen. Foto: Stål Talsnes / TV 2

Har ingen avtale med Frp:

Tiden i ferd med å løpe ut for regjeringspartiene

Regjeringen får neppe et bredt forlik om sin seneste krisepakke.

– Nå jobber finanskomiteen med den siste krisepakken fra regjeringen. Vi har hatt konstruktiv dialog med partiene i komiteen, sier komitéleder Mudassar Kapur (H) til TV 2.

Planen er fortsatt å avgi fredag.

Dermed er tiden er i ferd med å renne ut for regjeringspartiene. Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre får trolig ikke et tradisjonelt forlik med Fremskrittspartiet om den nyeste krisepakken på over 16 milliarder kroner.

– Det blir ikke avtalen med Frp?

– Nå jobber vi med å finne gode avtaler sammen, og Frp er også medlem av Finanskomiteen hvor vi nå har god dialog, sier Kapur.

Frp har nemlig bestemt at de kun vil stemme for det de er for, og vil markere sine primærstandpunkter.

Som TV 2 tidligere har kunnet melde: Opposisjonen spriker og regjeringen risikerer derfor kostbar budsjett-slalåm Stortinget.

Det vil si det er sjanse for at partiene finner sammen på tvers av blokkene, og danner utradisjonelle flertall om elementer i krisepakken. Uansett vil partiene legge frem mange enkeltforslag i innstillingen fra finanskomiteen på fredag.

Kaotiske kriseforhandlinger

Frp har valgt en underlig strategi, mener en kilde i regjeringspartiene.

En annen kilde i regjeringspartiene håper Frp likevel faller inn i folden til slutt på de mest sentrale delen av krisepakken, og dermed stemmer subsidiært sammen med regjeringspartiene, framfor å finne sammen med venstresiden.

Fra rødgrønn side beskrives forhandlingene som kaotiske.

Noe av det partiene diskuterer er endringer i den nasjonale kompensasjonsordningen, og penger som skal overføres til kommunene for lokal fordeling til koronarammede bedriftene der.

Endringer i kompensasjonsordningen

Kompensasjonsordningen, bedriftenes kontantstøtteordning, innebærer at bedrifter får dekket «uunngåelige, faste kostnader» dersom bedriften kan vise til et inntektsbortfall på mer enn 30 prosent. Slik ordningen er nå dekker staten inntil 30 millioner kroner i tap hver måned.

Arbeiderpartiet har foreslått å senke det såkalte innslagspunktet for avkortingen, fra 30 til 10 millioner kroner. Det får de trolig ikke flertall for, og avstanden mellom de rødgrønne partiene og de borgerlige er fortsatt stor på dette punktet, etter det TV 2 forstår.

Spenningen nå ligger i om regjeringspartiene sammen med Frp likevel vil senke innslagspunktet noe, eller gjør noe med taket på ordningen.

Til Klassekampen torsdag gir statsminister Erna Solberg noen signaler om dette.

– Vi er ikke uenige i at det kan være et noe lavere tak framover, sier hun til avisa.

Kommunestøtte

Regjeringen la inn 1 milliard i økt tilskudd til kommuner for å kompensere lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av smitteverntiltakene.

Både størrelsen og fordelingen av denne bevilgningen er blant det som nå diskuteres i komiteen.

Eksempelvis om kommunene med høyest antall ledige skal prioriteres framfor kommuner med høyest vekst i ledige.

Opposisjonens krav

Frps krav:

  • En midlertidig statlig garantiordning for norske pakkereisearrangører. I tillegg vil Frp bevilge 200 millioner kroner til en tilskuddsordning for refusjon av pakkereiser.
  • En tilskuddsordning på 40 millioner kroner til reiselivet på Svalbard.
  • Utvidelse av støtteordningen for store publikumsarrangementer, slik at blant annet messer og næringslivskonferanser kan inkluderes.
  • Frp krever at kommunene så snart som mulig må få utbetalt hele bevilgningen på 1 milliard kroner som er lovet kommunene for å hjelpe bedrifter som ikke dekkes av andre kompensasjonsordninger.

Aps krav:

  • Arbeiderpartiet gjentar kravene til bedrifter som mottar krisestøtte:   Forbud mot oppsigelser og å erstatte fast ansatte og permitterte med innleie og midlertidig ansatte, forbud mot utbytter og bonuser og økte lederlønninger. 
  • Arbeiderpartiet senker støttenivået til de største og vil vri støtten over på de mindre bedriftene, blant annet gjennom å kompenserer for varer som har måttet kastes på grunn av nedstenging.
  • Arbeiderpartiet vil ha en krisepakke for psykisk helse, bestående av blant annet styrking av lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene, styrke psykisk helsehjelp for studenter og hjelpetelefon mental helse. 
  • Arbeiderpartiet vil fremme forslag om en betydelig satsing på frivilligheten og idrett, med forslag om full momskompensasjon i frivilligheten, flere utstyrssentraler for utleie av utstyr til barn og unge som trenger det og opprusting av flere idrettsanlegg.
  • Arbeiderpartiet vil at feriepenger på dagpenger skal være en rettighet, ikke en midlertidig løsning
  • Ap foreslår å utvide målgruppen for tilleggslånet til også å gjelde førsteårsstudenter og øke stipendandel til 45 prosent.

SVs krav:

  • Også SV vil gi en større andel av krisestøtten til mindre bedrifter.
  • Partiet stiller også flere grønne krav til støttemottakerne.
  • I likhet med Ap vil de øke støtten til studentene, og vil i likhet med AP stille harde krav til støttemottakerne om å ikke ta ut utbytte eller økte lederlønninger og styrehonorarer.