MER INFORMASJON: Anniken Poetzsch Elisenberg savner mer informasjon om mulige bivirkninger man kan få av å gå på p-piller.
MER INFORMASJON: Anniken Poetzsch Elisenberg savner mer informasjon om mulige bivirkninger man kan få av å gå på p-piller. Foto: Privat

Anniken (17) fikk voldsom reaksjon av p-pillene: – Savner mer informasjon om bivirkninger

Anniken Poetzsch Elisenberg (17) startet på p-piller for å slippe menstruasjonssmerter, men opplevde da å bli deprimert.

For Anniken Poetzsch Elisenberg (17) ble ikke ungdomstiden helt som hun hadde håpet.

I nesten to år kjente hun på følelser som kunne tydet på depresjon. Hun valgte etter hvert å søke hjelp hos psykolog.

Det ble fort avklart hva som kunne være årsaken:

P-pillene hun gikk på.

– Jeg hadde helt klart en vanskelig periode i livet, sier Asker-jenta til TV 2.

Kjente ikke seg selv igjen

Elisenberg går i 2. klasse ved Valler videregående skole, og er organisatorisk nestleder i Asker Unge Høyre.

Hun beskriver seg selv som en engasjert og energisk jente.

SLUTTET: Anniken Poetzsch Elisenberg har sluttet på p-piller etter at hun fikk diagnosen depresjon. Nå føler hun seg som seg selv igjen.
SLUTTET: Anniken Poetzsch Elisenberg har sluttet på p-piller etter at hun fikk diagnosen depresjon. Nå føler hun seg som seg selv igjen. Foto: Privat

Men da hun gikk på p-piller, kjente hun ikke igjen seg selv.

– Jeg var ofte lei meg, og hadde tanker som jeg aldri hadde hatt før. Jeg skjønte at det var noe som ikke stemte, sier Elisenberg.

Hun sier at hun valgte å starte på prevensjonsmiddelet fordi hun har ekstreme menstruasjonssmerter.

Valgte å slutte

Elisenberg forteller om en ungdomstid med så store menstruasjonssmerter at hun av og til ikke kom seg på skolen.

– I ungdomstiden skal man jo ha det gøy og skape mange morsomme minner, og gøy har jeg jo hatt det – men også mye vondt, sier Elisenberg.

Løsningen på smertene, skulle fort vise seg å bli hennes største problem.

I samråd med psykologen bestemte Elisenberg seg for å slutte på p-pillene. Det skulle ikke ta lang tid før hun fant tilbake til sitt sanne seg.

– Nå har jeg heller valgt å ha fysisk vondt enn å ha det tøft psykisk, sier hun, og referer til menstruasjonssmertene.

Ifølge tall fra reseptregisteret er det en nedgang i prevensjonsmidler, unntatt spiral og ring.

For jenter i alderen 15-19 år sank antall reseptbelagte prevensjonsmidler med 5.864 resepter i perioden 2015-2019. For samme periode i alderen 20-24 år sank det med 9.906.

Kilde: Reseptregisteret.no

Savner tydeligere informasjon

Elisenberg ønsker at helsepersonell skal bli flinkere til å opplyse om bivirkningene ved å starte på prevensjonsmidler.

Hun mener at det ofte er den kjente bivirkningen blodpropp som oftest blir fortalt om.

Elisenberg sier at p-piller ofte er det første møtet med et legemiddel for mange unge jenter, og at man derfor bør få mer informasjon.

– Når man åpner pakningsvedlegget, så er det jo som å se på et verdenskart. Nå blir man skremt i ettertid hvis man får sterke bivirkninger, uten å være godt nok opplyst i forkant, sier hun.

Anne Flem Jacobsen er overlege og professor ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus.

ÅRSAK: Anne Flem Jacobsen sier at en annen årsak til at jenter slutter med prevensjonsmidler er fordi de ikke lengre er i et forhold. Hun understreker at det da er desto viktigere å bruke det for å forhindre uønsket graviditet.
ÅRSAK: Anne Flem Jacobsen sier at en annen årsak til at jenter slutter med prevensjonsmidler er fordi de ikke lengre er i et forhold. Hun understreker at det da er desto viktigere å bruke det for å forhindre uønsket graviditet. Foto: Privat

Hun sier til TV 2 at den vanligste årsaken til at jenter slutter å bruke hormonelle prevensjonsmidler er fordi kroppen ikke spiller helt på lag med seg selv.

– Det kan være nedsatt sexlyst, nedstemthet, hudproblemer eller humørsvingninger, sier Jacobsen.

Hun erkjenner at bivirkningene Elisenberg snakker om kan være underkommunisert, og at helsepersonell kan bli flinkere til å informere om flere mulige bivirkninger.

– Vi ser studier som viser forekomst av nedstemthet og depresjon, sier hun.

Større konsekvenser

Jacobsen understreker likevel at blodpropp er en bivirkning som kan ta liv, og som derfor er viktig å få opplyst om.

Hun sier at informasjonen må gis på en balansert måte som ikke skremmer jentene.

– Konsekvensene kan bli større dersom jenter ikke tør å gå på prevensjonsmidler. Det kan føre til flere aborter og uønskede graviditeter, sier hun.

Jacobsen oppfordrer jenter til å kjenne etter på kroppen om den er som den pleier å være, og heller oppsøke hjelp dersom man kjenner at noe ikke stemmer.

– Da kan man enten bytte merke eller til et annet prevensjonsmiddel, sier hun.

God balanse

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier pakningsvedlegget har blitt svært omfattende med årene.

Han sier til TV 2 at det er viktig at leger og helsepersonell må ha en god balanse mellom informasjon og skremsel.

– Vi har pasienter som også blir svært engstelige av å lese om alle mulige bivirkninger, og som derfor ikke ønsker å bruke legemiddelet. Det kan i verste fall føre til uønsket graviditet, sier han.

BALANSEGANG: Medisinsk Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier at det er viktig å ikke skremme jentene fra å bruke prevensjonsmidler.
BALANSEGANG: Medisinsk Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier at det er viktig å ikke skremme jentene fra å bruke prevensjonsmidler. Foto: Frode Sunde / TV 2

Madsen viser til en studie som er gjort i Danmark, som viser en liten sammenheng mellom utskrevne resepter på antidepressiva og p-piller.

Han poengterer imidlertid at det sjeldent forekommer alvorlige depresjoner knyttet til hormonelle prevensjonsmidler.

– Vi ser mest tilfeller av nedstemthet. For de som reagerer sterkt på p-piller, har vi spiral og p-stav som gode alternativer, sier Madsen.

Fagdirektøren sier at han pleier å fortelle sine egne pasienter om at de skal få en medisin som skal være bra for pasienten, og hvis de får noen reaksjoner skal de alltid ta kontakt tilbake.

– Da snakker vi om reaksjonene og finner andre løsninger. Den åpne dørs politikk tenker jeg alltid er bra, sier han.

Relatert