Mo i Rana  20170609.
Eldre dame som sitter i stolen og strikker.
Modellklarert til redaksjonell bruk.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Mo i Rana 20170609. Eldre dame som sitter i stolen og strikker. Modellklarert til redaksjonell bruk. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: Gorm Kallestad
Mening

De som ble glemt i koronaen

Det finnes en, eller riktignok to, grupper mennesker som har fått forholdsvis liten oppmerksomhet.

(Forfatter ønsker å være anonym av hensyn til personene hun omtaler. TV2.no kjenner hennes identitet)

Nei, det er ikke greit å hetse ungdom på Facebook eller andre media og det er absolutt forståelig at de synes at ungdomslivet er vanskelig.

Men, absolutt ikke for å klage, så er det en gruppe mennesker som ikke har fått særlig oppmerksomhet det siste året.

Eldre på sykehjem har, helt berettiget, fått mye oppmerksomhet fordi de ikke har fått besøk av sine nærmeste. Det er naturligvis utrolig trist, men de har likevel mennesker rundt seg.

Folk med hjemmekontor savner kolleger, treningsglade, både voksne og barn, savner trening og sosial omgang. Alle har ting de savner og de får mer eller mindre oppmerksomhet.

Det finnes en, eller riktignok to, grupper mennesker som har fått forholdsvis liten oppmerksomhet.

Enslige, aleneboende pensjonister og uføre.

Ja, pensjonister blir oppfordret til å gå turer, hvilket veldig mange er flinke til å gjøre.

Men hva med de som grunnet sykdom eller skader ikke er istand til å gå turer?

De med underliggende sykdommer i risikogrupper – de som må holde seg hjemme?

Dette er de som vanligvis treffer venner og kjente på Pensjonistuniversitetet, Litteraturhuset, teatre, konserthuset eller museer. Som har ukentlige treff på kaféer, puber eller restauranter.

Steder man kommer til med bil, med rullestol eller rullator. Dette er hele deres sosiale liv.

Den eneste kontakten med venner det siste året har vært per telefon.

Med underliggende sykdommer og aleneboende har de en kohort på en person, seg selv.

Har de barn eller barnebarn så hjelper det lite når dette er familiemedlemmer som kan bringe med seg smitte.

Det vil i realiteten si omtrent null fysisk sosial kontakt på et år.

Hva gjør dette med deres fysiske og psykiske helse?

Personlig er jeg psykisk sterk, men jeg har et par kjente jeg ringer til som har store både psykiske og fysiske problemer.

Dette er personer som skulle hatt et meningsfylt år, men som isteden har fått betydelig nedsatt helse. Noe som ikke er mulig å rette opp senere i livet.

Heldigvis har noen nå fått første vaksine og ser slutten på eremittilværelsen, men en del har faktisk blitt så reduserte at de ikke tror de er istand til å fortsette med det samme sosialt aktive livet de hadde i 2019.

Livsgleden forsvant med korona.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert