PLASTSØPPEL: Maritimt søppel flyter i strandsona i Borgundfjorden i Ålesund og får viserektor Annik Magerholm Fet ved NTNU til å plukke med seg det hun finner. Nå skal NTNU karlegge plaststrømmene i havet og utvikle en app der folk kan ta bilde av plast som går rett inn i database.
PLASTSØPPEL: Maritimt søppel flyter i strandsona i Borgundfjorden i Ålesund og får viserektor Annik Magerholm Fet ved NTNU til å plukke med seg det hun finner. Nå skal NTNU karlegge plaststrømmene i havet og utvikle en app der folk kan ta bilde av plast som går rett inn i database. Foto: Arne Rovick /TV 2

Unik norsk plastapp skal brukes i kampen mot maritim forsøpling

ÅLESUND (TV 2) Viserektor Annik Magerholm Fet ved NTNU i Ålesund tar mer enn gjerne et tak i kampen mot plastsøppel når de lanserer en unik app i kampen mot maritim forsøpling

– Se alt som flyter rundt her da. Plast i strandsona og på havbunnen er et kjempeproblem, sier Annik Magerholm Fet.

Hun plukker med seg både plastrør og tomflasker som ligger i enorme mengder i fjæresteinene når vi gjør et strandhugg i Borgundfjorden i Ålesund med havnevesenets båt «Skansen».

OMFATTENDE: Per Bertil Farstad i i havnevesenet i Ålesund ser enorme mengder søppel i strandsona.
OMFATTENDE: Per Bertil Farstad i i havnevesenet i Ålesund ser enorme mengder søppel i strandsona. Foto: Arne Rovick /TV 2

– I løpet av to timer samlet vi tre kubikk maritimt søppel bare på en kort strekning helt inne i Ålesund sentrum. Omfanget er enormt, sier kaptein Per Bertil Farstad ombord på «Skansen».

Plastproblemet er globalt og lokalt.

– Det er jo ikke bare den synlige plasten som er problemet. Vi ønsker jo heller ikke mikroplasten inn i torsken i Borgundfjorden. De som produserer og forbruker plast i emballasjer må ta et ansvar for at det blir samlet inn og håndtert på skikkelig måte slik at det ikke havner i sjøen og naturen som vi ser her i dag, sier viserektoren.

FYLLER OPP: Svein Magnus Kvaløy i havnevesenet i Ålesund fyller opp båten med søppel.
FYLLER OPP: Svein Magnus Kvaløy i havnevesenet i Ålesund fyller opp båten med søppel. Foto: Arne Rovick /TV 2

Plastjakt

På verdensbasis er det anslått at det hvert år havner mellom 8–12 millioner tonn plast i havet og nå har NTNU i Ålesund i samarbeid med Ålesundsregionens havnevesen, Ålesund kommune, Runde miljøsenter og Havforskningsinstituttet startet prosjektet PlastOpol, som vil bli et viktig bidrag i kampen mot maritim forsøpling. Prosjektet er delfinansiert av regionalt forskningsfond i Møre og Romsdal.

– Vi skal kartlegge hvor plasten kommer fra, hvilke strømmer som gjør at de flyter inn akkurat her og hvordan vi kan finne ut hvem som er produsenten, forteller Magerholm Fet.

Data fra tidligere strandryddeaksjoner, havstrømmer og bruk av kunstig intelligens skal danne grunnlag for modellene som skal viktige svar på plastspørsmålene.

MER PLASTSØPPEL: Blåser og tau var noe av det Annik Magerholm Fet fant på et lite strandhugg i Ålesund.
MER PLASTSØPPEL: Blåser og tau var noe av det Annik Magerholm Fet fant på et lite strandhugg i Ålesund. Foto: Arne Rovick /TV 2

– I tillegg utvikler vi appen PlastOpol som automatisk skal gjenkjenne plast på bilder og film. Det er helt unikt. Dine bilder fra mobilen vil danne grunnlag for informasjon til en stor database som da kan brukes til å finne ut hvor en bør prioritere å rydde og resultatene skal brukes i forskningssammenheng, forteller viserektoren.

– Så her skal folk flest kunne bidra?

– Telefonen må alltid være i lomma når en er i strandsona. Da kan en hjelpe oss å samle data som blir en stor kilde til fremtidig politikk og teknologiutvikling. Vi håper at appen skal være klar til nedlasting og bruk neste vår, forteller viserektoren.

Søppelplass

Og det er ikke tilfeldig at det er forskningsmiljøet og studenter ved NTNU i Ålesund som går i bresjen for en digital kartlegging av maritim forsøpling. Havområdet utenfor Godøya vest av Ålesund er ett av de områdene med størst tetthet av plastavfall på havbunnen.

– Det har med havstrømmer, bunnforhold og topografi å gjøre. Plasten følger strømningene i havet og ender opp midt i matfatet vårt. Målet er at vi etterhvert skal finne forurenser slik at de blir ansvarliggjort, sier viserektor Annik Magerholm Fet til TV 2.

Relatert