DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen fotografert på båttur ved Kristiansand sommeren 1998. De to jentene ble søndag 21. mai i år 2000 funnet drept i Baneheia utenfor Kristiansand. 
FOTO:PRIVAT / SCANPIX
DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen fotografert på båttur ved Kristiansand sommeren 1998. De to jentene ble søndag 21. mai i år 2000 funnet drept i Baneheia utenfor Kristiansand. FOTO:PRIVAT / SCANPIX Foto: Privat

Dette er Baneheia-saken

Et lokalsamfunn levde i år 2000 i uvisshet i flere måneder. De som hadde drept to lokale jenter var lenge på frifot. Etter tre måneder ble to menn pågrepet.

Den 19. mai i år 2000 ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) meldt savnet til politiet.

De to jentene hadde på ettermiddagen vært og badet i ferskvannstjernet ved Baneheia i Kristiansand, men de kom aldri hjem.

To dager senere ble de funnet voldtatt og drept ikke langt fra vannet.

Lokalmiljøet var sjokkert. Ingen forsto hvem som kunne stå bak en så grufull handling, og lenge sto politiet uten mistenkte i saken.

I flere måneder levde lokalsamfunnet med at de som hadde drept de to jentene fremdeles var på frifot.

BANEHEIA: Åstedet var en populær badeplass.
BANEHEIA: Åstedet var en populær badeplass. Foto: Siw Borgen/TV 2

Gutter fra lokalmiljøet pågrepet

Så, på sensommeren det samme året, gjorde politiet to pågripelser.

De lokale guttene Viggo Kristiansen (da 21) og Jan Helge Andersen (19) ble siktet for drapene.

De to var kjent i lokalmiljøet. Jan Helge Andersen var lagfører i Heimevernsungdommen.

Kristiansen hadde et rykte på seg for å være en urokråke. Han var også fra tidligere dømt for et overgrep.

Andersen ga tidlig i saken en full tilståelse. Han innrømte at han var med på å drepe Sørstrønen og Paulsen.

Men han forklarte at det ikke var han som tok initiativet.

Andersen forklarte til politiet at det var Viggo Kristiansen som var hovedmannen, og at han følte seg presset til å gjøre de grusomme handlingene.

Viggo Kristiansen har hele veien nektet straffskyld. Han har siden han ble pågrepet sagt at han satt i bua si hjemme utenfor huset til foreldrene.

BUA: Viggo Kristiansen hevder han satt her da drapene skjedde.
BUA: Viggo Kristiansen hevder han satt her da drapene skjedde. Foto: Siw Borgen/TV 2

En nekter - en erkjenner

I retten var Andersen en angrende synder. Han fortalte at han har slitt med dårlig samvittighet, og at han hadde tenkt på å ta sitt eget liv.

— Hadde situasjonen vært der om igjen, ville jeg satt meg ned, blottet strupen og latt ham ta livet av meg. Slik føler jeg det i dag, fortalte Andersen.

Kristiansen var derimot ikke samarbeidsvillig. Han mente han var tiltalt for noe han ikke har gjort.

- Jeg ville aldri kunne truet Jan Helge til å gjøre noe. Det vet Jan Helge innerst inne. Han er sta som et bein, og ville ikke gitt seg om jeg hadde truet ham med kniv. Han ville skjønt at det var en spøk, og bare ledd, fortalte Kristiansen under rettssaken.

Begge to ble dømt for drapene. Andersen fikk tilståelsesrabatt, og ble dømt til 19 års fengsel. Han slapp ut etter 14 år, og lever nå med ny identitet.

Kristiansen fikk ingen rabatt. Han ble dømt til lovens strengeste staff, 21 års forvaring.

Siden har han hele veien hevdet sin uskyld, og forsøkt å få saken sin gjenopptatt seks ganger.

Det finnes ingen tekniske bevis mot Kristiansen. Han ble dømt hovedesaklig på bakgrunn av kameraten Jan Helge Andersens vitnemål.

Bevisene

Mobilbeviset: Under rettssaken var det viktig for påtalemyndigheten å knytte Viggo Kristiansen til åstedet. Dette ble gjort via det senere svært omstridte mobilbeviset.

Kristiansen hevdet han var i bua si utenfor huset til mor og far. Påtalemyndigheten mente derimot at telefonen hans ga utslag på en basestasjon som knytter den til Baneheia.

BASESTASJON: Kristiansens forsvarere mener mobilbeviset utelukker at Kristiansen var i området.
BASESTASJON: Kristiansens forsvarere mener mobilbeviset utelukker at Kristiansen var i området.

Her er mobilbeviset kort forklart:

  • Viggo Kristiansen mottok en SMS klokken 18.55, og så sendte han en SMS klokken 18.57, viser en utskrift fra Telenor.
  • Politiet mener at drapene skjedde en gang mellom klokken 19.00 og 20.00.
  • Kristiansen mottok en ny SMS klokken 19.24, og så sendte han en SMS klokken 19.37. Han foretok også en oppringning klokken 20.20, viser Telenor-utskriften.
  • All kommunikasjonen gikk via basestasjonen EG A, som var den dominerende ved Kristiansens bolig, der han hevder å ha oppholdt seg.
  • Flere eksperter har undersøkt dekningsforholdene, men ingen har klart å oppnå kontakt med EG A fra åstedet. I rettssakene kunne imidlertid ikke ekspertene utelukke dette.

Kristiansens støttespillere mener dette beviset frikjenner ham.

Veien videre

DNA-beviset: På åstedet ble det funnet DNA som knytter Jan Helge Andersen til handlingene, men det ble aldri funnet materiale som matcher med Kristiansens DNA.

Det ble derimot funnet en profil som i retten ble knyttet til Kristiansen. Profilen kunne, ifølge eksperter i 2002, stamme fra halvparten av menn i Norge. Altså mente påtalemyndigheten dette beviste at Andersen ikke kan ha vært alene.

En rapport fra Danmark konkluderte derimot i 2020 med at DNA-beviset aldri skulle blitt presentert for retten, fordi den er altfor mangelfull.

Denne rapporten fikk derimot krass kritikk fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), organet som kontrollerer rettsmedisinske uttalelser før de eventuelt brukes i retten. DRK mener at uttalelsen har vesentlige mangler og at den bryter med viktige retningslinjer i rettsgenetikk.

Dersom Gjenopptakelseskommisjonen avslår Viggo Kristiansen sin søknad, må den nå 41 år gamle mannen fortsette soningen i Ila fengsel.

Ved gjenopptakelse er det flere scenarioer. Saken sendes tilbake til statsadvokaten, som igjen må forholde seg til riksadvokaten. De kan enten begjære frifinnelse, uten en ny rettsak. Eller så blir det en ny rettssak.

Relatert