Anmeldte Chanel-svindel for 50.000 kroner - henlagt av politiet

Mia og Cecilie ble lurt for over 50.000 kroner da de kjøpte hver sin Chanel-veske som de trodde var ekte, men som viste seg å være falsk. Begge anmeldte selgeren. Begge sakene ble henlagt.

– Jeg håper ikke du betalte for mye for den, sier moteeksperten Irina Khótko, mens hun studerer Chanel-vesken nøye.

TV 2 møter Cecilie Toledo hos auksjonshuset Blomqvist på Fornebu utenfor Oslo. Hun har tatt med Chanel-vesken hun kjøpte på Finn.no for 27.500 for halvannet år siden. Etter lang tids mistanke om at vesken kanskje ikke er ekte skal hun nå få svaret av Blomqvists ekspert Irina Khótko.

– Det ser ut som vesken faktisk ikke er ekte. Dessverre, sier Khótko.

«Super-fakes»

Blomqvist-eksperten forteller at de ser mye såkalte «super-fakes» for tiden. Det er falske vesker, klokker, malerier, ja nær sagt alle slags produkter som ser så like originalen ut, at det nærmest er umulig for vanlige folk å se forskjell. Hun finner flere avvik på Chanel-vesken til Cecilie, som avslører at den ikke er ekte.

– Skinnet er ikke som det skal, lenken er lettere og mer skranglete enn på ekte Chanel-vesker. I tillegg er esken og ektehetsbeviset for tynt og av for dårlig kvalitet, forklarer Khótko.

FORBANNET: Cecilie Toledo etter hun har fått bekreftet mistanken.
FORBANNET: Cecilie Toledo etter hun har fått bekreftet mistanken. Foto: Simen Askjer / TV 2

– Man blir jo skuffet når man blir lurt. Man vil jo ikke tro vondt om folk, men når det skjer så blir man jo litt sint og litt skuffet, sier Cecilie til TV 2.

Cecilie er ikke den eneste som har blitt lurt.

LURT: Mia Hærum kjøpte det hun trodde var en Chanel-veske.
LURT: Mia Hærum kjøpte det hun trodde var en Chanel-veske. Foto: Simen Askjer / TV 2

I september fortalte TV 2 om Mia Hærum. Hun ble lurt til å kjøpe samme type falske Chanel-veske på Finn.no og betalte 23.500 kroner for den.

– Jeg tenkte at; «Nå har jeg tapt ekstremt mye penger, som jeg ikke har råd til å tape», sier Mia.

Den samme kvinnen

Mia Hærum forsøkte iherdig å få tilbake pengene for vesken i månedsvis uten å lykkes. Først da hun engasjerte en advokat, viste kvinnen villighet til å gjøre opp.

Det Cecilie Toledo og Mia Hærum har til felles, er at de kjøpte samme type veske, fra en og samme kvinne.

Hun er i 20-årene, og bosatt i Oslo. På sosiale medier fremstår hun ofte med tilsynelatende dyre merkevarer.

TV 2 har over tid fulgt med på kvinnens aktivitet på internett, og har snakket med andre kjøpere av hennes produkter, som tviler på ekteheten til disse. Likevel ønsker de ikke å stå frem med sine historier.

KORT SAMTALE: TV 2 har kontaktet kvinnen som selger falske varer på nett.
KORT SAMTALE: TV 2 har kontaktet kvinnen som selger falske varer på nett. Foto: Finn Erik Robstad / TV 2

TV 2 har kontaktet kvinnen. Hun legger fort på når hun blir oppmerksom på at det gjøres opptak av samtalen.

Etter at hun legger på skriver hun i sms at hun har betalt tilbake mesteparten av pengene til og anser seg ferdig med saken.

Til tross for gjentatte forsøk på å få henne i tale, ønsker hun ikke å snakke mer om saken.

Siden TV 2 tok kontakt med henne, har hun forandret brukernavnet sitt på Finn.no flere ganger, og er fortsatt aktiv med salg av motevarer.

Selv om pengene i stor grad er tilbakebetalt opplever både Mia og Cecilie svindelforsøket som så grovt at de valgte å anmelde henne for bedrageri. Vedlagt i anmeldelsen lå all informasjon om selger, dokumentasjon på all kontakt, samt bevis på at veskene var falske.

Ferdig etterforsket

Til tross for at sakene nærmest var ferdig etterforsket av Mia og Cecilie, henla politiet begge sakene, uten selv å etterforske.

– Det er ille at vi må henlegge og at vi ikke kan ta tak i denne typer saker hvor det ikke er allverdens som skal til for å kunne etterforske oss frem til et resultat, sier Morten Reppen, Politiinspektør i Oslo Politidistrikt, før han legger til:

– Vi er nødt til å følge de prioriteringer og føringer vi har fått og passe på at vi bruker ressursene våre på de rette sakene, primært de mer alvorlige sakene.

Verdens største kriminelle industri

Det siste året har TV 2 satt fokus på kriminalitet knyttet til piratkopiering. Vi har vist at man enkelt kan kopiere Paracet og andre medisiner i Kina, og at syriske flyktninger blir utnyttet for å produsere falske vesker i Tyrkia.

Men kanskje viktigst av alt, vi har vist at nesten alle produkter blir piratkopiert, og at det som nå er verdens største kriminelle industri, også er et stort problem i Norge.

TV 2 har bedt politidirektoratet om en oversikt over hvor mange straffesaker det har vært på denne type kriminalitet de siste årene. Innsynet ble avslått.

Kjenner ikke til en eneste straffesak

Vi har også spurt landets fremste advokater på piratkopiering om hvor mange straffesaker de kjenner til på området.

– Ingen, sier Christoffer Vedal, advokat i Protector til TV 2.

– Ingen straffesaker?

– Ingen. Det er oppsiktsvekkende når vi snakker om en type kriminalitet som Interpol har beskrevet som “crime of the century”, sier Vedal.

KJENNER IKKE TIL STRAFFESAKER: Merkevareadvokat Trygve M. Gravdahl i Ræder.
KJENNER IKKE TIL STRAFFESAKER: Merkevareadvokat Trygve M. Gravdahl i Ræder. Foto: Simen Askjer / TV 2

Heller ikke advokat Trygve M. Gravdahl er imponert.

– Jeg kan ikke komme på noen straffesaker som jeg kjenner til verken de siste fem årene eller noen gang, sier Trygve M. Gravdahl, advokat i Advokatfirmaet Ræder til TV 2.

– Hva tenker du om det?

– Vi ser at disse sakene henlegges på i ganske stort omfang når det gjelder den strafferettslige siden, sier Gravdahl.

– Jeg mener jo at denne type kriminalitet bør få økt fokus og dette er skadelig både for forbrukere og næringslivet, og derfor bør dette være et satsningsområde i mine øyne.

Stille fra justisministeren

TV 2 har i flere måneder bedt justisminister Monica Mæland om et intervju i forbindelse med denne saken. Hun har foreløpig ikke villet stille, og begrunner det med at hun ikke har tid.

Senterpartiet har nå skrevet brev til Justisministeren der de ber om svar på hva regjeringen vil gjøre med dette fremover.

I det skriftlige svaret til Mehl, skriver justisminister Monica Mæland at det nylig er vedtatt en endring i tolloven som skal gjøre det enklere å stanse falske varer:

«De nylig vedtatte endringene i tolloven vil styrke disse reglene og gjøre det lettere å stanse ulovlige piratkopier før de kommer inn i landet», skriver Mæland i brevet.

– Dette kan jo ikke fortsette, sier stortingsrepresentant for Senterpartiet, Emilie Mehl til TV 2.

Emilie Enger Mehl, Stortingsrepresentant, Senterpartiet.
Emilie Enger Mehl, Stortingsrepresentant, Senterpartiet. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Mehl er redd folk vil slutte å anmelde og mister tilliten til at rettsvesenet kan ordne opp når slike saker bare blir henlagt.

– Det blir jo et rettstomt område, hvor det er helt fritt frem for kriminelle å produsere falske legemidler, bildeler, mobiler eller vesker da, og sende det ut på det norske markedet, sier Mehl til TV 2.

Hun får støtte fra stortings-kollega i Fremskrittspartiet Per-Willy Amundsen.

– Det sender jo et uheldig signal. Det er helt åpenbart. Det sender jo signal om at det nesten er fritt frem drive med denne type kriminalitet i Norge, og at det er nytteløst å anmelde. Derfor så er jeg opptatt av at politiet tar tak i de sakene i hvert fall der forholdene er relativt åpenbare og det er lett å straffeforfølge.

– Det er helt åpenbart at i saker der innsatsen fra politiets side egentlig er relativ minimal for å oppklare saken så er det uakseptabelt at de sakene legges til side.

Relatert