AVHENGIG: Mina Knudsen (31) synes livet under pandemien var tomt og ensomt og ville unne seg noe. Det endte med at hun ble shopoholiker.
AVHENGIG: Mina Knudsen (31) synes livet under pandemien var tomt og ensomt og ville unne seg noe. Det endte med at hun ble shopoholiker. Foto: Tommy Kristiansen / @lifeinadaybytk

Mina ble shopoholiker under pandemien:

– Det tok fullstendig av. Jeg følte jeg hadde blitt gal

Mina Knudsen (31) fylte tomheten og ensomheten på hjemmekontoret med nettshopping. – Jeg er blitt en shopoholiker, innrømmer hun. Eksperter mener hun er langt fra alene.

Sosial nedstengning, nærmest stengte grenser, lav rente og skjenkestopp har ført til at mange har spart mer enn noen gang.

Men for andre har det gått motsatt vei.

Mina Knudsen (31) har alltid hatt stålkontroll på privatøkonomien, med buffer og fast overføring til sparekonto hver måned.

Men hun innrømmer at pandemien og 11 måneder på hjemmekontor har gjort henne til en shopoholiker.

– Det tok fullstendig av. Jeg følte jeg hadde blitt helt gal, sier Mina til TV 2.

Økonomiske Mina

Da landet stengte ned i mars, og hun ble flyttet over til hjemmekontor, hadde hun kontroll.

Hun har alltid vært veldig økonomisk. Investert i egen leilighet, sparer i aksjer og fond, i tillegg har hun reisekonto og bufferkonto. Venner kommer til og med til henne for å spørre om økonomiske råd.

Men etter hvert som hjemmekontor-tilstanden ble en vane, og hun satt hjemme både gjennom arbeidsdagen og på ettermiddagene, tok Mina seg i at hun stadig oftere klikket seg inn for å kjøpe noe på nett.

– Jeg gikk regelrett og trippet da jeg fikk melding om at en pakke var på vei i posten, sier 31-åringen.

Det var alt fra sportstightser til joggedresser, hudpleieprodukter, sminke og duftlys.

– Når jeg er isolert i leiligheten, følte jeg at jeg måtte unne meg noe. Men det er jo begrenset hvor mange tightser eller duftlys jeg egentlig trenger. Ingen får jo heller sett de fine klærne eller sminken når jeg bare sitter hjemme, sier Mina og ler litt av seg selv.

FULLT SKAP: Som singel jente i Oslo pleier pengene å gå til byturer. Men under pandemien har i stedet alle pengene gått til dill og klær.
FULLT SKAP: Som singel jente i Oslo pleier pengene å gå til byturer. Men under pandemien har i stedet alle pengene gått til dill og klær. Foto: Tommy Kristiansen

Mistet kontrollen

Etter jul begynte hun å skjønne at shoppingen hadde kommet helt ut av kontroll. Fra å være spareren Mina, var kontoen skrapet den siste uka før lønning og hun måtte bruke fra sparekontoen.

Hun følte det hadde rablet for henne og måtte snakke høyt om problemet med venninnegjengen.

– Jeg hyller de som har klart å spare mye under pandemien. Men da jeg tok praten med venninnene, var det flere som kjente seg igjen i beskrivelsen min, sier Knudsen.

Som journalist i KK skrev hun en kommentar om hvordan shoppingen hennes har blitt et problem under pandemien. Og hun ble overrasket over alle tilbakemeldingene fra folk som kjente seg igjen.

Mina fant ut at hun måtte ta grep.

I midten av januar inngikk hun og en venninne, som også kjente på samme kjøpetrang, en avtale om shoppestopp – i første omgang ut februar.

Til nå har det gått veldig fint.

– Jeg var nylig i Bogstadveien. Det eneste jeg kjøpte var to duftlys. For duftlys og friske blomster er lov selv under shoppestopp, noen små gleder må man ha her på hjemmekontoret, sier hun.

Lykkefølelse

Daglig leder Ove André Remme i Terapivakten har jobbet i ti år med avhengighet, blant annet som terapeut for de som shopper så mye at det blir et problem.

– Pandemien fører til mer ensomhet og isolasjon. Og vi vet at disse følelsene, og vanskelige følelser generelt, er en trigger for shoppingavhengighet, sier Remme til TV 2.

TRIGGER: Terapeut Ove André Remme sier ensomhet er en trigger for shoppingavhengighet.
TRIGGER: Terapeut Ove André Remme sier ensomhet er en trigger for shoppingavhengighet. Foto: Terapivakten

Han forklarer at når man har kjøpt noe på nett og venter på at det skal komme i posten, skilles det ut dopamin i hjernen som gir oss en lykkefølelse. Når hjernen oppfatter dette, får man et ønske om å gjenta handlingene.

– Mange ønsker å fylle tomrommet man har når verden er nedstengt. Og mange fyller det svarte hullet med noe som gir kortvarig lykke. Følelsen når en pakke er på vei, kan nesten sammenlignes med dealeren som kommer med dop på døra, sier Remme.

Skambelagt

Både han og kollegene vet at det er mange som ikke innser at de selv har et problem.

– Det er ekstra vanskelig å se selv, når samfunnet heller ikke ser på shoppingavhengighet som et problem, sier han.

Men selv om shopping kan gi umiddelbar lykkefølelse, er det mange som sliter med skam og skyld i etterkant.

– Ofte prøver man å skjule både varene man har kjøpt og de økonomiske konsekvensene av all shoppingen, sier terapeuten.

Terapivakten har ikke opplevd økt henvendelse av shoppingavhengige etter at pandemien traff oss. Men de ser at artikler de har om denne tematikken på nettiden har økt i antall besøk den siste tiden.

– Sitter du nå og lurer på om du er shoppingavhengig, kan du stille deg selv to spørsmål: «Klarer jeg å la være å shoppe?» «Klarer jeg å begrense shoppingen min?». Dersom svaret er nei, kan det være lurt å søke hjelp, sier Remme.

Fyller et tomrom

Asle Fagerstrøm er professor i markedsføring ved Høyskolen Kristiania, der han blant annet underviser i forbrukerpsykologi og atferdsøkonomi.

Til og med han kan kjenne seg igjen i Minas følelser.

Professoren skjønner at folk føler en tomhet under pandemien når alt er stengt og man stort sett bare sitter hjemme.

SUBSTITUTT: Professor Asle Fagerstrøm, som underviser i forbrukerpsykologi og atferdsøkonomi, har selv kjent på tomheten under pandemien og har hatt lyst til å shoppe seg ut av den.
SUBSTITUTT: Professor Asle Fagerstrøm, som underviser i forbrukerpsykologi og atferdsøkonomi, har selv kjent på tomheten under pandemien og har hatt lyst til å shoppe seg ut av den. Foto: HK

Det er ennå ingen forskning på dette området, men Fagerstrøm forstår Mina veldig godt når det gjelder forventningsfølelsen av å vente på en pakke som kommer i posten.

– Det er bare et par dager siden jeg selv tenkte at nå har jeg dessverre ikke noen bestillinger jeg venter på. Det slo meg da at jeg følte en tomhet, sier Fagerstrøm.

Flere inkassosaker

Mange banker melder at en rekke kunder aldri har hatt så mye penger før og har bedre likviditet enn noen gang.

Men senioranalytiker Morten Trasti i Norges største inkassoselskap Lindorff ser den andre siden av bildet.

ØKER: Senioranalytiker Morten Trasti sier at antallet inkassosaker øker og mindre krav øker mest.
ØKER: Senioranalytiker Morten Trasti sier at antallet inkassosaker øker og mindre krav øker mest. Foto: Lene Kallum/ Lindorff

I november steg antallet inkassosaker for første gang på fem måneder. Denne stigningen har også fortsatt inn i 2021.

Analyse av tallene viser at økningen er drevet av mindre krav, blant annet på varekjøp, strøm og telefonitjenester.

– Vi ser at det har vært en økning i varehandelkravene på 10 prosent fra samme tidspunkt i 2019. Når vi vet at netthandelen har økt voldsomt under pandemien, er det nærliggende å tro at økningen i varehandelen er knyttet til netthandel, sier Trasti til TV 2.

– Omfanget vil eksplodere

I fjor ble det åpnet 2559 gjeldsordninger hos landets namsmenn. Det er det høyeste antallet siden 2014.

Flere eksperter mener den sterke økningen i nye gjeldsordningssaker i hovedsak skyldes forverret økonomi hos privatpersoner etter koronautbrudd og nedstengning.

Christian Aandalen i inkassokonsernet Fair Group sier til Dagens Næringsliv at han er bekymret for antallet inkassosaker framover.

– Det er en stor risiko for at deler av samfunnet er stengt fram til sommeren, og at antall ledige vil holde seg på et stabilt høyt nivå. Dette underbygger at trykket på gjeldsordninger vil fortsette å øke i takt med at antall større inkassosaker går til himmels, sier Aandalen til DN.

Han legger til at lang behandlingstid hos namsmennene også setter de som allerede sliter i en enda vanskeligere situasjon.

Han mener dette bare er toppen av isfjellet. Og han får støtte av Geir Grindland i Inkassopartner.

– Jeg er ikke i tvil om at omfanget vil eksplodere i år. Vi blir nå nærmest ringt ned av folk som trenger å komme seg ut av gjeldsfellen, sier Grindland til DN.

Relatert