FORSKNING: Norske eksperter har forsket på hvor lenge antistoffene virker etter en koronainfeksjon. ILLUSTRASJONSFOTO: Elias Engevik
FORSKNING: Norske eksperter har forsket på hvor lenge antistoffene virker etter en koronainfeksjon. ILLUSTRASJONSFOTO: Elias Engevik Foto: Elias Engevik

Svensk studie om korona:

97 prosent var immune mot korona – slik kan det forklares

Etter ni måneder hadde deltakerne fremdeles antistoffer i kroppen mot korona. – Ikke overraskende funn, sier norsk professor.

Danderyds sykehus og Kaolinska Institutet i Sverige startet en studie i fjor vår for å se hvor lenge antistoffene etter en koronainfeksjon var i kroppen.

I studien kunne forskerne se at 96 prosent av de 360 deltakerne hadde beskyttende antistoffer ni måneder etter infeksjonen. Deltakerne var helsepersonell.

– Dette er veldig positivt. Selv om du tester deg midt i den andre bølgen ser det ut til at du er beskyttet mot reinfeksjon, sier en av legene i studien, Sebastian Havervall, til Aftonbladet.

Nedgang etter seks måneder

Magnar Bjørås er professor ved NTNU og jobber med koronadiagnostikk og utvikling av behandling av korona. Når TV 2 tar kontakt med han, er han ikke kjent med den svenske studien, men er ikke overrasket over funnene.

Bjørås gjorde en liknende studie i fjor, der hensikten med forskningen var å se hvor lenge vi har antistoffer i kroppen etter en koronainfeksjon.

Professoren sier at de så en kraftig nedgang i antistoffene etter seks måneder blant innlagte koronapasienter.

FORSKER: Magnar Bjørås har selv forsket på hvor lenge antistoffene er i kroppen etter at man har hatt korona.
FORSKER: Magnar Bjørås har selv forsket på hvor lenge antistoffene er i kroppen etter at man har hatt korona. Foto: Geir Mogen

Bjørås forklarer at vi også har det som kalles hukommelsesceller.

Selv om kroppen ikke lengre har antistoffene i blodet, kan disse cellene produsere nye antistoffer dersom man skulle fått infeksjonen på nytt.

– Hukommelsescellene gjenkjenner viruset og begynner å produsere antistoffer på nytt. Det kan bidra til at man ikke blir syk igjen, sier han.

– Bør de som har hatt korona slippe andre foran i vaksinekøen?

– Det er estimert at om lag to prosent av befolkningen i Norge har hatt korona, og det er ikke så mange. I Sverige hvor smittetallene er langt høyere er det mer aktuelt å slippe andre foran i køen så lenge det er mangel på vaksine, sier Bjørås.

Bar ikke viruset

I den svenske studien ble det også målt T-celler på to tredjedeler av deltakerne, eller det som Bjørås forklarer som hukommelsesceller.

Ifølge Aftonbladet ble ikke denne gruppen infisert på nytt, og var heller ikke bærer av viruset.

– Et betryggende resultat, sier ansvarlig forsker for studien Charlotte Thålin.

Mulig forklaring

Professor og immunolog, Anne Spurkland, er kjent med at det er gjort liknende studier i England. Hun er derfor ikke overrasket over funnene i den svenske studien.

VAKSINERING: Professor Anne Spurkland er tydelig på at alle bør ta vaksinen.
VAKSINERING: Professor Anne Spurkland er tydelig på at alle bør ta vaksinen. Foto: Uio

– Mitt råd er uansett at alle bør ta minst én dose av vaksinen. Selv om antistoffene beskytter deg i noen grad, så vil vaksinen gi en mer robust reaksjon hvis man blir eksponert for viruset igjen, sier hun.

Spurkland sier at en mulig forklaring på den høye prosentandelen i studien som fortsatt har antistoffer ni måneder etter infeksjonen er på bakgrunn av at de har testet helsepersonell.

– De er oftere eksponert for viruset enn mannen i gata. Det gjør at kroppen blir hyppigere minnet om viruset og derfor produseres mer av antistoffene også. Derfor blir de også bedre rustet mot reinfeksjon, sier hun.

Relatert