baneheia-avgjørelsen:
– Det er det vanskelige spørsmålet i denne saken
I tre år har Gjenopptakelseskommisjonen jobbet med å vurdere hvorvidt en av Norgeshistoriens mest omtalte drapssaker skal gjenopptas. Torsdag kommer avgjørelsen.
I mai 2000 ble åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen og ti år gamle Lena Sløgedal Paulsen funnet voldtatt og drept i det populære badeområdet Baneheia i Kristiansand.
Saken rystet hele Norge, og har vært blant de mest omtalte drapssakene i norsk historie. De to kameratene Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble pågrepet, og senere dømt til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel.
Andersen erkjente straffskyld, og har sonet straffen på 19 år. Han er nå en fri mann.
Kristiansen har imidlertid nektet straffskyld i 21 år, og har seks ganger forsøkt å få saken sin gjenopptatt.
– Unik sak
De siste tre årene har det syvende forsøket vært oppe til vurdering hos Gjenopptakelseskommisjonen, og torsdag har de varslet at det vil komme en avgjørelse.
Ivar Fahsing er tidligere politioverbetjent og for tiden gjesterforsker ved Norsk Senter for Menneskerettigheter. Han er ekspert på etterforskning av vold og drap, og sier til TV 2 at Baneheia-saken er helt unik.
– Det som er spesielt, er at den har pågått så lenge. Jeg tror ikke Norge har hatt et lignende tilfelle siden Fasting/Torgersen-saken og drapet på Rigmor Johansen på 50-tallet, sier han.
– Skeivt inntrykk
Fahsing sier saken preges av en skjev fremstilling av bevis.
– Det er veldig bastante meninger på begge sider, enten man mener det ene eller det andre. Men i og med at det stort sett er forsvarsadvokatene som har kontakten med mediene, er det bevisene det er tvil rundt som får størst oppmerksomhet. De bevisene domfellelsen bygger på kommer aldri ut i offentligheten, og da blir det et skjevt inntrykk, mener Fahsing.
Han mener nettopp kommunikasjonen rundt bevisene, er grunnen til at Baneheia-saken skaper så stor splittelse blant folk.
– I mange år har bevisene blitt kommunisert som åpenbart frikjennende bevis. Men så åpenbart kan det ikke ha vært, når saken seks ganger har blitt avslått i kommisjonen, sier forskeren.
– Oppriktig redd
Fahsing tror også mye handler om følelser.
– Generelt er ikke Viggo Kristiansen en fyr med mye sympati. Jeg tror folk på Sørlandet er oppriktig redd for at han skal slippe løs.
Politioverbetjenten tror nettopp frykten er den største forskjellen mellom Kristiansen og Jan Helge Andersen.
– Tar du innover deg hva du har gjort, erkjenner det og viser anger, blir du ansett som mindre farlig. Både i retten og hos folk. Det har vi ikke sett hos Kristiansen. Han har fremstått ganske iskald og benektende, sier Fahsing.
– Små forventninger
Viggo Kristiansen sin forsvarer Arvid Sjødin sier til TV 2 at deres forventninger til torsdagens avgjørelse er små.
– Forventninger bygger ofte på erfaring. Når man har opplevd det man har gjort med kommisjonen i Baneheia-saken, så er det små forventninger, sier Sjødin.
– Så dere har ikke troen?
– De har alle muligheter til å gjenåpne saken, men vi kan ikke sette oss ned og tenke at den blir gjenåpnet på bakgrunn av erfaring vi har hatt, sier forsvareren.
– Steile fronter
At Gjenopptakelseskommisjonen har brukt tre år på å vurdere Kristiansen sin søknad, mener politioverbetjent Fahsing tyder på én ting.
– Jeg tror det er større splittelse internt i kommisjonen. Tidsbruket er et symptom på det, og det kan se ut som det er ganske steile fronter, sier han.
Og dersom kommisjonen velger å gjenoppta saken, sendes den tilbake til statsadvokaten - som igjen må forholde seg til riksadvokaten.
– Enten kan de begjære frifinnelse, uten ny rettssak. Eller så kan de kjøre en ny rettssak, forklarer Fahsing.
Han tror selv det siste alternativet er mest sannsynlig.
– Det er i tilfelle historisk, og blir en veldig interessant affære.
– Skandalen er stor uansett
Fahsing sier en eventuell gjenopptakelse vil være uheldig for Norge, men understreker samtidig at Norge, i motsetning til mange andre land, har vist seg å lære av sine feil.
– Norge har fått på plass de mekanismene man skal ha i et land som tar høyde for justisfeil. Kommisjonen er det viktigste beviset på det. At man i det hele tatt har det, er et signal om at man erkjenner at det kan forekomme feil i rettssystemet. De fleste land har ikke en slik kommisjon, sier han og legger til:
– Skandalen er stor uansett. Men større for de involverte og pårørende, enn for aktørene.
Dersom Kristiansen får sitt syvende avslag, mener Fahsing at debatten om hvor mange forsøk en dømt drapsmann skal få, må komme opp.
– Man snakker om grunnleggende prinsipper i en rettsstat, men her blir det en konflikt, for rettsstaten skal også beskytte ofrene. Hvor mange runder skal de andre involverte finne seg i. Det er det vanskelige spørsmålet i denne saken, sier han.
– Ulidelig spennende
Forsvarer Sjødin sier at dersom saken ikke gjenåpnes, vil de begynne å sette press på politikerne.
– Dette er Justisdepartementets ansvar. Det er ikke gjort en eneste evaluering av kommisjonen, og det finnes ingen overprøving og kontroll på de avgjørelsene de tar, sier Sjødin til TV 2.
Fahsing beskriver Baneheia-saken som et tog som er satt i bevegelse, og som det er vanskelig å sette i revers.
– Hvis du gir den andre en rett, tar du noe fra noen andre. Det er en dyne som ikke er stor nok for begge, sier forskeren.
Fahsing legger ikke skjul på at det er stor spenning knyttet til avgjørelsen som er ventet på torsdag.
– Det er ulidelig spennende og veldig interessant. Både hva kjennelsen blir, og hva eventuelt neste steg blir, sier han.
TV 2 har vært i kontakt med bistandsadvokaten til foreldrene til Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen. Han sier de ikke ønsker å kommentere saken før avgjørelsen er kjent.
