FÅR IKKE BEHANDLING: Flere av landets psykiatriske institusjoner må avvise pasienter på grunn av sprengt kapasitet.
FÅR IKKE BEHANDLING: Flere av landets psykiatriske institusjoner må avvise pasienter på grunn av sprengt kapasitet. Foto: Pål Schaathun/TV 2

RÅDET FOR PSYKISK HELSE SLÅR ALARM:

Rekordhøy andel pasienter med psykiske lidelser avvises

Mange pasienter som søker behandling i spesialisthelsetjenesten får avslag. Tre av ti voksne med henvisninger får avslag. Også mange barn og unge med henvisning avvises.

Mange som sliter med psykisk krevende og tunge diagnoser får avslag når de søker hjelp i spesialisthelsetjenesten.

– For voksne er det en gjennomsnittlig avslagsprosent ved henvisninger til spesialisthelsetjenesten på over 30 prosent. Og for barn helt opp til 56 prosent i et av helseforetakene, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

Det er Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) som er kilde til tallene.

Stor etterslep

– Etterslepet før koronaen startet var stort, nå er det rekordhøyt, sier Gundersen.

Hun mener som mange andre at nedbygging av senge- og døgnkapasiteten i spesialisthelsetjenesten har gått for langt. Samtidig mener hun målet med å satse på mer på forebyggende tiltak ute i kommunene ikke demmer opp for de problemene som en nå ser.

– Rådet for psykisk har i flere år vært tydelige på at ikke alt kan forebygges. Folk blir syke, og da må liv og helse prioriteres for alle lidelser, mener Gundersen.

Tall fra Norsk pasientregister viser at over 56.000 barn og unge ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i 2019.

Om lag 154.000 voksne mottok behandling i psykisk helsevern for voksne (PHV) og over 33.000 personer mottok behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

– Det er behov for en behandlingskapasitet som gjenspeiler behovet. Etterslepet før koronaen startet var stort, nå er det rekordhøyt, sier Tove Gundersen.

Sårbare

– Folk skrives ut fra avdelinger uten oppfølging, og sikkerhetsnettet er for stormaska.

Hun påpeker at mange pasienter er sårbare i utskrivningsfasen.

– Mange har tatt kontakt med oss og fortalt at deres pårørende blir skrevet ut til null oppfølging. Nullvisjon for forebygging av selvmord er ikke null oppfølging. Gapet må lukkes, mener Gundersen.

Hun mener spesialisthelsetjenesten gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å ikke følge pasientene opp på en enda bedre måte.

STORTINGET MED KRAV TIL REGJERINGEN: – Endelig har helsepolitikken for vårt fagfelt fått prioritet, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.
STORTINGET MED KRAV TIL REGJERINGEN: – Endelig har helsepolitikken for vårt fagfelt fått prioritet, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

– Resultatet er at når folk til slutt kommer til akuttavdelingen, er de enda sykere enn de var i utgangspunktet.

Rådet for psykisk helse har god kunnskap om hvilke grupper som oftest dør, og en av de viktigste høyrisikogruppene i følge rådet er mennesker med psykiske lidelser og/eller ruslidelser.

Ender med selvmord

– 45 prosent av de som tar livet sitt har hatt kontakt med spesialisthelsetjeneste for psykisk helse og rus i løpet av det siste leveåret, sier Gundersen.

– Vi støtter oppunder en nullvisjon og mener en god start vil være å tallfeste et mål om minst 80 prosent reduksjon av selvmord innen tre år hos de som har vært i kontakt med psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), sier Gundersen.

MANGE SELVMORD: Nesten halvparten av de som tar livet sitt har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten det siste leveåret.
MANGE SELVMORD: Nesten halvparten av de som tar livet sitt har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten det siste leveåret. Foto: Pål Schaathun/TV 2

– Hva er viktig for å lykkes?

– På generell basis ønsker vi at følgende må sikres i en handlingsplan for forebygging av selvmord:

Sørge for et sikkerhetsnett i helsetjenesten

Bedre kvaliteten på tjenestene og sikre at psykiatriens intensivpasienter får samme behandling som tilsvarende pasienter i somatikken.

Viktig signal fra Stortinget

I går fortalte TV 2 at Stortinget nå har satt foten ned og krever umiddelbar stans i nedbygging av psykiatrien.

Regjeringen får også krav om å kartlegge kapasiteten og se nærmere på utskrivingspraksis.

– Endelig har helsepolitikken for vårt fagfelt fått prioritet. Dette et tydelig og viktig signal som vi har etterlyst i flere år, sier Gundersen, som mener pasientsikkerheten i mange tilfeller ikke blir godt nok ivaretatt.

– Hva mener du er problemet?

– Bemanningsprofilen gjenspeiler ikke behovene. Det er en opphopning av pasienter på akuttavdelingene, og derfor blir ikke kvaliteten god nok.

Hun peker også på at ved overbelegg av pasienter med voldsproblematikk over tid er faren for skader på personell og medpasienter økende.

– Dessuten er det en reell fare for å ikke rekruttere og beholde personell, forklarer Gundersen.

Generalsekretæren påpeker at mennesker med alvorlige psykiske lidelser dør om lag 20 år før andre.

– Det må mer fagutdannet helsepersonell på plass i psykisk helsevern og rusfeltet, påpeker Gundersen.

Relatert