ULIKE VILKÅR: Martin Bergsjø Østby kom ikke inn på studie. På grunn av pandemien konkurrerer tre kull om de samme studieplassene - på helt ulike vilkår.
ULIKE VILKÅR: Martin Bergsjø Østby kom ikke inn på studie. På grunn av pandemien konkurrerer tre kull om de samme studieplassene - på helt ulike vilkår. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

tre kull konkurrerer på ulikt grunnlag:

Nå vil de endre opptakssystemet

Pandemien har ført til at avgangselever konkurrerer om de samme studieplassene - på helt ulike vilkår.

I fjor søkte Martin Bergsjø Østby (20) seg til profesjonsstudiet i psykologi, men kom akkurat ikke inn. Rekordhøye søkertall og avlyste eksamener har nemlig ført til at karaktersnittet for å komme inn på flere studier har skutt unaturlig mye i været.

– Dersom politikerne ikke vil forsøke å gjøre opptaket til høyere utdanning litt mer rettferdig, blir jeg skuffet, sier 20-åringen.

Treffer urettferdig

Østby er en del av en gruppe unge som nå tar til orde for en midlertidig endring av opptakssystemet, for å utjevne forskjellene etter pandemien.

Ungdommene har sendt forslaget til flere stortingsrepresentanter - og får støtte fra blant annet Arbeiderpartiet.

På grunn av pandemien konkurrerer i år tre kull - 2019, 2020, 2021 - om de samme studieplassene, men på helt ulike vilkår.

I 2020 søkte rekordmange seg inn på høyere utdanning. Igjen må 2019-kullet konkurrere mot søkere som ikke har tatt skriftlig avgangseksamen.
I 2020 søkte rekordmange seg inn på høyere utdanning. Igjen må 2019-kullet konkurrere mot søkere som ikke har tatt skriftlig avgangseksamen. Foto: Marit Hommedal / Scanpix

Dette gjelder søkere i kvoten for førstegangvitnemål, vitnemålet du søker med frem til året du fyller 21. Kvoten har lavere snitt enn for de som søker med ordinært vitnemål.

For 2019-kullet er det i år siste sjanse å søke i denne kvoten.

Lik rett til utdanning

Nylig ble det bestemt at også denne vårens skriftlige eksamener er avlyst. Dette er det andre avgangskullet som slipper eksamen.

Avgangskullet 2019 - som er det eneste kullet i kvoten som har fullført skriftlig avgangseksamen - må derfor konkurrere mot kull uten eksamen.

– Dette handler om lik rett til utdanning, uansett om man fikk undervisningen rammet av pandemien eller avlyst eksamen, sier Østby.

  • Gir 2019-kullet likere muligheter til høyere utdanning, ved å kun konkurrerer med eget kull med førstegangsvitnemålet.
  • Skaper en mer forutsigbar situasjon for 2020-kullet, da det er umulig å forutsi hvordan årets undervisningssituasjon vil påvirke snittet til avgangselevene til 2021-kullet. En tredelt førstegangskvote vil gjøre at 2020 kullet kun konkurrerer med elever med de samme forutsetningene som dem selv.
  • Kull-2021 er kullet som er hardest rammet av pandemien, med svært mye hjemmeundervisning i varierende kvalitet. Hvordan dette påvirker standpunktkarakterene er usikkert, og ved en tredeling kan dette sikre kullet et gitt antall studieplasser.

– Del kvoten

Nå foreslår gruppen å endre opptaket og dele førstegangskvoten i tre. Det betyr at et gitt antall studieplasser avgrenses til avgangselevene fra 2019, 2020 og 2021.

– På den måten konkurrerer vi mot dem som i mest mulig grad har hatt likt utgangspunkt som oss selv, sier Østby.

Han mener en slik deling sikrer rettferdighet for alle som søker med førstegangsvitnemål.

– Dette handler ikke kun om mitt kull. Det handler om lik rett til utdanning, sier Østby.
– Dette handler ikke kun om mitt kull. Det handler om lik rett til utdanning, sier Østby. Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

Dårligere på eksamen

De store forskjellene kommer av at kullet som gikk ut av videregående i fjor - uten eksamen - gikk ut med rekordhøyt snitt.

Årsaken er at elever stort sett gjør det dårligere på eksamen, slik at den enkeltes karaktersnitt går ned.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at nesten halvparten av alle elever gjør det dårligere på eksamen enn standpunktkarakteren i samme fag.

40 prosent får samme karakter, og kun 14 prosent av elevene går opp i karakterer.

Det rekordhøye snittet førte til at poenggrensen på flere studier ble unaturlig høyt, og mange fra 2019-kullet kom ikke inn på studier de året før ville kommet inn på.

- Lik rett til utdanning

Arbeiderpartiet har fremmet vedtak for Utdannings- og forskningskomiteen om at regjeringen må sikre like konkurransevilkår for 2019-kullet.

– Dette er urettferdig, og slett ikke lik rett til videreutdanning, sier stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap).

GOD LØSNING: Ingrid Heggø (Ap) mener regjeringen må jobbe for å sikre mest mulig rettferdighet, i en urettferdig situasjon.
GOD LØSNING: Ingrid Heggø (Ap) mener regjeringen må jobbe for å sikre mest mulig rettferdighet, i en urettferdig situasjon. Foto: Jon Olav Nesvold / Scanpix

Hun sier det er vanskelig å se ulempen med en deling av førstegangskvoten.

– Dersom regjeringen ikke ønsker å gjøre noe for at opptaket til høyere utdanning blir mer rettferdig, mener jeg Stortinget må tenke ut en løsning. Slik det er nå, kan vi ikke ha det, sier Heggø.

Bred enighet

Det er både SV, Frp og Sp enig i.

– Vi er oppmerksomme på problemstillingen og vil be regjeringen innføre utjevnende tiltak. Særlig for 2019-kullet, sier parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad.

Frp ber også regjeringen vurdere alternativer for en mer rettferdig løsning.

– Vi forventer at regjeringen leverer på dette, sier Roy Steffensen (Frp).

Også Venstres representant i Utdanningskomiteen, Solveig Schytz, slår fast at opptaket, slik det er i dag, er urettferdig.

– Men jeg er trygg på at regjeringen vil vurdere ulike løsninger - og hvilke konsekvenser det vil ha - for å finne ut hva som er riktig å gjøre.

Kan ikke love noe

– Det er absolutt vilje til å finne løsninger for å gjøre dette mindre urettferdig.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H), som har satt ned en interngruppe i Kunnskapsdepartementet som skal se på de ulike alternativene.

Opposisjonen krever at regjeringen og statsråd Henrik Asheim (H) løser urettferdighetene i opptaket for høyere utdanning.
Opposisjonen krever at regjeringen og statsråd Henrik Asheim (H) løser urettferdighetene i opptaket for høyere utdanning. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Vi ser på flere forslag, blant annet fra disse enkeltelevene. Vi hører også med Samordna opptak på hva som er teknisk mulig å få til, sier Asheim.

– Men enn så lenge kan jeg ikke love at det finnes en løsning som vil treffe godt, eller om det vil bli kjørt et ordinært opptak. Mitt klare mål er at vi kan svare på dette før søknadsfristen for høyere utdanning 15. april.

– Et paradoks

Han understreker at man per nå ikke vet om snittet i år vil gå like dramatisk opp som i fjor, men at ulike løsninger kan få ulike konsekvenser.

– For 2019-kullet har dette allerede fått konsekvenser. Hva er urettferdig med å la hvert enkelt kull konkurrere mot seg selv?

– Det er også grunnen til at vi nå har satt ned en gruppe som skal se på hvilke konsekvenser en deling av kvoten kan få for den enkelte søker. Det er et paradoks at når man ikke har eksamen på alle kull, blir det vanskeligere å sammenligne snitt, sier Asheim.

Relatert