TIDLIGERE OLJEMINISTER: Ola Borten Moe (Sp) var blant de som måtte stille i den åpne høringen i Stortinget mandag.
TIDLIGERE OLJEMINISTER: Ola Borten Moe (Sp) var blant de som måtte stille i den åpne høringen i Stortinget mandag. Foto: Aage Aune/ TV 2

tidligere oljeministere og oljebyråkrater stilles til veggs

Ola Borten Moe (Sp): – Jeg har fått juling for dette i mange måneder

Den tidligere olje- og energiministeren mener Stortinget fikk all relevant informasjon i forbindelse med åpningen av Barentshavet sørøst.

Er det en ukultur i embetsverket til Olje- og energidepartementet, som førte til at beregninger om Barentshavet sørøst ble holdt tilbake?

Det er et av spørsmålene Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skal undersøke under dagens åpne høring.

Komiteen skal nemlig prøve å finne ut om Stortinget ble feilinformert i forbindelse med behandlingen av åpningen av Barentshavet sørøst for oljeleting i 2013.

– Jeg har mye på hjertet

Til dette spørsmålet var daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) krystallklar:

– Jeg mener fortsatt Stortinget fikk all relevant informasjon før åpningen.

Han mener diskusjonen om Stortinget skulle hatt andre beregninger på bordet før de vedtok å åpne området, er en utelukkende faglig debatt.

– Denne diskusjonen var helt ukjent for meg, sier Moe.

Den tidligere olje- og energiministren hadde utfordringer knyttet til å svare kort på komiteens spørsmål i høringen.

– Jeg har mye på hjertet. Jeg har fått juling for dette her i mange måneder nå, sier Moe.

Ukjente beregninger

Bakteppet for høringen er informasjon som kom fram i forbindelse med klimasøksmålet som gikk for Høyesterett i fjor høst, tette dekket av NRK.

Da dukket det opp hittil ukjente beregninger fra Oljedirektoratet som viste at det var 25 prosent sjanse for at oljeinvesteringene i Barentshavet sørøst kunne bli ulønnsomme. Samtidig innledes notat med alle beregninger er forbundet med stor grad av usikkerhet i og med at boreletingen ikke var påbegynt på det tidspunktet.

FÅTT ALL INFORMASJON: Ola Borten Moe (Sp) var tydelig på at Stortinget fikk all relevant informasjon foran åpningen av Barentshavet sørøst.
FÅTT ALL INFORMASJON: Ola Borten Moe (Sp) var tydelig på at Stortinget fikk all relevant informasjon foran åpningen av Barentshavet sørøst. Foto: Aage Aune/ TV 2.

Tallene ble aldri delt med de folkevalgte, som i stedet ble forespeilet inntekter på mellom 50 og 280 milliarder kroner, også disse beregningene var forbundet stor usikkerhet. I 2013 vedtok uansett et enstemmig storting å åpne området for oljeleting.

I ODs notatet skriver direktoratet at forventet nettokontantstrøm av mulige petroleumsressurser i området er beregnet til om lag 150 milliarder kroner, og med en 4 prosents diskonteringsrate en forventet nettonåverdi beregnet til om lag 50 milliarder kroner.

Det er om Stortinget skulle hatt denne nåverdivurderingen som er sakens kjerne.

Interne e-poster mellom Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet viser i tillegg at en ansatt i OED ga klar beskjed om ikke å «snakke ned» Barentshavet sørøst, og senere ble det kommunisert at OED ikke ønsket at de nye beregningene ikke skulle bli med videre i kunnskapsgrunnlaget.

– Sitter og gjetter

Dette er en diskusjon hverken daværende oljedirektør eller olje- og energiminister ble gjort kjent med, uten at Moe mener dette er uttrykk for en ukultur.

– Her har man åpenbart hatt en opphissa diskusjon om ett eller annet. Jeg har ikke grunn til å si at det er noe ukultur i olje- og energidepartementet, sier Moe.

Han mener anslaget ville hatt begrenset verdi fordi det var så stor usikkerhet til hva oljeselskapene ville finne i et helt nytt havområde hvor kunnskapen om geologi var svært usikker. Kunnskapen om en fremtidig oljepris var også begrenset.

– Du sitter egentlig å gjetter på alt sammen, sier Moe litt spissformulert.

Han la til at det kunne vært en løsning å ikke hatt noen verdianslag i det hele tatt.

– Ikke vesentlig ny informasjon

Avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet Gaute Erichsen viser i høringen til at medlemmer av kontrollkomiteen blander korrespondanse i ulike typer prosesser.

Han viste til at det mye omtalte notatet fra OD aldri formelt ble sendt til departementet før i 2019, men at han på et videomøte 16.mai 2012 ble vist den alternative utregningsmetoden.

– Dette var ett lysbilde i en powerpoint-presentasjon med 50 lysbilder, og her var det en figur som viste en alternativ verdsettingsmetodikk. Jeg oppfattet ikke at det ble fremmet noe vesentlig ny informasjon i det møtet, sier Erichsen.

LEDER HØRING: Kontrollkomiteen med saksordfører Terje Breivik (V) og komitéleder Dag Terje Breivik (Ap).
LEDER HØRING: Kontrollkomiteen med saksordfører Terje Breivik (V) og komitéleder Dag Terje Breivik (Ap). Foto: Aage Aune/ TV 2.

– Overprøvd og sensurert

Først ut i høringen var Rolf Wiborg, en tidligere ansatt i Oljedirektoratet (OD). Han er en kjent varsler fra direktoratet, hvor han sluttet i 2014.

Han slaktet Olje- og energidepartementet.

– Det er ikke lett å jobbe under departement når man blir overprøvd og sensurert, sier Wiborg.

Han mener det er en ukultur i Olje- og energidepartementet (OED), og at departementet blandet seg i oljedirektoratets faglige vurderinger i en rekke saker, ikke bare den aktuelle saken om Barentshavet sørøst.

– Høy kostnad å varsle

Han hevder også at han har flere ansatte i OD med seg.

– Kostnaden ved å være varsler er høy. Tilbakemeldingen fra mange i Oljedirektoratet er at det er bra at jeg gjør det jeg gjør, for de kan ikke. Til det er kostnaden er for høy.

VARSLER: Rolf Wiborg, tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet.
VARSLER: Rolf Wiborg, tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet. Foto: Aage Aune/TV 2

Han mener Stortinget i større grad burde få mer utfyllende informasjon, også om de økonomiske nedsidene ved prosjektene de behandler. Han hevder å ha opplevd innblanding fra OED.

Men i den aktuelle saken om Barentshavet sørøst tror ikke Wiborg det ville endret utfallet dersom Stortinget hadde fått de aktuelle beregningene.

– Sannsynligheten for at det skulle bli gevinst var stor nok til at det var riktig å lete. Leting utløser ikke de store kostnadene, sier Wiborg.

– Representerer ikke Oljedirektoratet

Olje- og energiminister Tina Bru ønsker ikke å kommentere Wiborgs syn. Hun viser til at dette er synspunktene til en tidligere ansatte i Oljedirektoratet.

– Synspunktene er hans private og representerer ikke direktoratets syn. Sakene er gamle, avsluttede saker under ulike regjeringer. Jeg ser ingen grunn til å kommentere dette. Olje- og energidepartementet jobber for en best mulig ressursforvaltning for Norge, innenfor de politisk bestemte rammene, sier Bru et skriftlig svar til TV 2.

Bru deltok selv på høringen mandag.

VILLE IKKE ENDRET UTFALLET: Olje- og energiminister Tina Bru (H) lente seg på Høyesteretts dom i klimasøksmålet, hvor konklusjonen er at Barentshavet trolig ville blitt åpnet selv om ODs utregninger hadde kommet fram til Stortinget.
VILLE IKKE ENDRET UTFALLET: Olje- og energiminister Tina Bru (H) lente seg på Høyesteretts dom i klimasøksmålet, hvor konklusjonen er at Barentshavet trolig ville blitt åpnet selv om ODs utregninger hadde kommet fram til Stortinget. Foto: Aage Aune/ TV 2

– Slik jeg vurderer det så skjedde åpningen etter et solid faglig grunnlag, sier Bru.

Hun viser til at 23.konsesjonsrunde for Barentshavet sørøst har blitt behandlet i Høyesterett som konkluderte med at havområdet trolig ville blitt åpnet uavhengig av hvilke beregninger som ble lagt fram, men at det hadde vært bra om beregningen hadde vært en nåverdivurdering.

– Jeg stiller meg bak dette, sier Bru.

– Faglig diskusjon

Også OD sier Wiborgs uttalelser er hans oppfatninger og representerer ikke direktoratet.

Oljedirektoratet deltok selv på høringen med nåværende og tidligere direktør. Den tidligere oljedirektøren, Bente Nyland, mener sakens kjerne – det mye omtalte interne notatet ble lagd for å prøve ut en ny utregnings metodikk.

– Så tenkte vi kanskje OED ville være interessert i å se dette. De var kjent med arbeid, men dette var ikke en bestilling fra OED, sier Nyland.

Hun beskriver derfor at det pågikk en «faglig diskusjon» mellom OED og OD om beregningen skulle med i stortingsmeldingen om åpningen av Barentshavet sørøst, eller ikke.

Til dette hadde komitemedlem Eva Kristin Hansen (Ap) et spørsmål.

– Dere kaller det faglig diskusjon, men dokumentasjonen vi har fått viser tydelig at OED redigerer faglige notater fra OD. Er dette praksis, og skal det være sånn?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i at OED redigerer våre notater. Vi sender informasjon for å få innspill, og så er det opp til oss hva vi tar inn. Men hvis uenigheten er stor så vil dette løftes til ledelsen i OD og OED, sier nåværende oljedirektør, Ingrid Sølvberg.

Ulike kulturer

Også tidligere Sp-statsråd Åslaug Haga skulle bidra til å belyse Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål.

Hun var olje- og energiminister mellom 2007 og 2008. Hun understrekte at Norge har et godt og lojalt embetsverk, men at det er svært ulike kulturer i de ulike departementene.

TIDLIGERE OLJEMINISTER: Åslaug Haga
TIDLIGERE OLJEMINISTER: Åslaug Haga Foto: Aage Aune/TV 2

Hun beskriver Olje- og energidepartementet som et embetsverk som hadde mye rotasjon med ansatte i Equinor (tidligere Statoil), og at dette var et miljø med mye uformell kontakt mellom folk.

– Og der miljøene er tette må en passe på at ikke noen får uforholdsmessig innflytelse, sier Haga.

Hun fortalte også om hvordan hun opplevde at det ble utfordrende for embetsverket da hun og hennes politiske team kom inn i 2007 og ville satse mer på ny fornybar energi. Hun møtte «oljeveggen».

– OED hadde ekstrem kompetanse på olje- og gass, og tynn kompetanse på fornybar energi – og ikke minst ny fornybar energi, sier Haga.

Relatert