RESSURSPERSON: Sofie Fosselie (23) snakker med mange unge som synes 2020 har vært tøft.
RESSURSPERSON: Sofie Fosselie (23) snakker med mange unge som synes 2020 har vært tøft. Foto: Privat

anoreksibølge i Norge:

Frykter for konsekvensen for de unge: – Lettere å redde en bedrift fra konkurs

Helse-Norge opplever en anoreksibølge, og aldri før har pasientene vært så unge og så syke. Sykepleier og leder for Ungdomsrådet Sofie Fosselie (23) frykter vi vil merke at myndighetenes prioriteringer under pandemien vil ha en høy pris.

Fredag skrev TV 2 at mange sykehus merker en økning i unge pasienter med spiseforstyrrelser.

Pasientene er flere, sykere og yngre. Ved Oslo universitetssykehus har de den største økningen i pasienter mellom 10 og 15 år. Det kan se ut som det primært er sykdommen anoreksi som øker, og fagpersonell har kalt situasjonen en «anoreksibølge».

Selv om økningen i spiseforstyrrelser blant barn og unge har økt over en lengre periode, tror fagmiljøer at pandemien har akselerert utviklingen.

– Behov for kontroll

Sofie Fosselie (23) er leder ungdomsrådet ved Haukeland universitetssykehus. De jobber med å ivareta interessene, og være en stemme, for ungdom for ungdom i spesialhelsetjenesten.

Selv utviklet hun anoreksi da hun var i tenårene. Nå er hun frisk, og bruker sin egen erfaring til å hjelpe andre. I 2020 snakket hun med mange som hadde de samme problemene som hun har hatt.

Hun sier at unge mennesker merker at nedstengingen har trigget et behov for kontroll.

– De som til vanlig har slitt med denne typen spiseforstyrrelse er personer som har behov for kontroll og rutiner. De som får anoreksi er ofte veldig pliktoppfyllende, og har systemer i hodet sitt. Nå har man ingenting fast å forholde seg til. Da blir alt mye verre, sier hun.

– Har prioritert bort unge

I motsetning til det mange tenker, er de aller fleste som har en spiseforstyrrelse normalvektige mennesker. Nå er det derimot unge mennesker som ikke vil spise som øker kraftigst hos de ungdomspsykiatriske avdelingene.

Trenger du noen å snakke med?

  • Rådgivning om spiseforstyrrelser ROS: 948 17 818 (hverdager 10 - 15 og 17-21)
  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

Kilde: Helsenorge.no

Fosselie sier smitteverntiltakene har gått hardt utover noen sårbare unge nordmenn. Selv om hun forstår at det har vært nødvendig med nedstenginger, mener hun det er fare for at myndighetene har prioritert å løse kriser som er mer åpenbare og lette å peke på.

– Det føles ut som man ikke har tatt hensyn til ungdom som ikke blir alvorlig syk av viruset, uten å tenke på langtidseffekten av dette. Jeg skjønner at det er lettere å ha tiltak rettet mot konkrete, håndfaste ting som bedrifter som kan gå konkurs, men effektene av dette kan vi måtte leve med i lang tid, sier hun.

Ringes ned

Stiftelsen Rådgivning for spiseforstyrrelser (ROS) er en tjeneste der man kan ringe om du eller noen du kjenner utvikler symptomer på en spiseforstyrrelse.

Siden årsskiftet forteller generalsekretær i stiftelsen, Irene Kingswick, at de har blitt fullstendig nedringt av unge personer som kjenner at de mister fotfestet.

– Chat-henvendelsene våre har økt 118 prosent i januar i å sammenlignet med januar i fjor. Det er det høyeste antall henvendelser på chatt siden vi startet chatten, forteller hun.

I tillegg har antall henvendelser de mottar fra personer mellom ni og 18 år gått opp med 163 prosent i januar, noe som nok en gang peker på at de som sliter med spiseforstyrrelser blir yngre.

Kingswick forteller at kapasiteten deres er sprengt, og at de er avhengig av ytterligere ressurser om de skal klare å møte pågangen.

– Vi er helt på bristepunktet. Barn og unge sliter mer og mer og vi må være der for de nå, sier hun.

Veldig mye tiltak

Mange som utvikler en spiseforstyrrelse må leve med den som en utfordring resten av livet.

Likevel forteller Sofie at hun nå anser seg selv som helt frisk, og at hun føler hun står på trygg grunn. Det er hun glad for, spesielt med tanke på det som skjedde i fjor.

– De fleste barn og unge er i en fase der de skal finne ut hvem de er, og det er en usikker fase. I tillegg raser verden rundt dem. Jeg er glad jeg står støtt nå som hele verden raser, sier hun.

Helsemyndighetene har sagt igjen og igjen at de prioriterer barn og unge når de skal gjenåpne landet, eller når de skal forsøke å holde Norge åpent.

Likevel har mange elever og studenter det siste året måttet tåle flere perioder med stengte skoler, forbud mot idrettsaktiviteter og forelesninger på videochat-tjenester.

Sofie understreker at hun har stor forståelse for smitteverntiltakene, og at hun også mener at det er viktig å hindre spredningen av koronaviruset. Likevel er hun redd mange barn og unge har båret en for tung bør det siste året.

– Myndighetene tenker mye på bivirkningene av viruset for de som blir smittet, men jeg vet ikke om de tenker like mye på konsekvensene av tiltakene for de som er friske. Og nå har det lenge vært så veldig mye tiltak, sier hun.

Relatert