STRAFF: André Nilsen (33) har ikke hatt rusproblemer siden 2015. Han ønsker å dele sin historie for å vise at å straffe mennesker med rusavhengighet ikke hjelper. Foto: Privat
STRAFF: André Nilsen (33) har ikke hatt rusproblemer siden 2015. Han ønsker å dele sin historie for å vise at å straffe mennesker med rusavhengighet ikke hjelper. Foto: Privat

Rusreformen legges frem fredag:

Etter André (33) ble arrestert på gaten traff han bunn: – Det gjorde vondt verre

For André Nilsen var det å bli arrestert og bøtelagt for besittelse av cannabis, et bunnpunkt som gjorde veien ut av avhengighet vanskeligere.

André Nilsen (33) var student, trente daglig og hadde lederansvar i salgsbedriften han jobbet for.

Utad levde han et helt normalt liv, og det var lenge ingen som visste at han hadde et rusproblem.

– Jeg har alltid hatt en uro i meg og i perioder vanskelig for å sove. I ettertid har jeg skjønt at problemene mine skyldes symptomer på ADHD, forteller Nilsen.

Da han var 24 år gammel fant han seg i en spesielt tøff periode i livet. Han begynte å ta benzodiazepiner for å dempe angsten, men bare på kvelden de dagene han ikke fikk sove.

– I begynnelsen brukte jeg det bare ved behov, så ble det et slags føre var prinsipp å ta det på kvelden. Så sklei det helt ut, sier han.

Redd for stigmatisering

Nilsen holdt rusproblemet for seg selv i frykt for konsekvenser.

– Jeg unngikk å søke hjelp fordi jeg fryktet å bli stigmatisert. Jeg var også redd for å havne i trøbbel med politiet hvis jeg stod frem med rusproblemene, sier han.

Etter hvert som avhengigheten ble mer omfattende, ble det vanskeligere for Nilsen å klare hverdagen.

REDD: André Nilsen holdt rusavhengigheten skjult fordi han var redd for å bli stigmatisert. Foto: Privat
REDD: André Nilsen holdt rusavhengigheten skjult fordi han var redd for å bli stigmatisert. Foto: Privat

Han gjorde flere forsøk på å slutte, men falt alltid tilbake. Til slutt måtte han sykemelde seg og inn på behandling.

– Jeg fungerte ikke optimalt, og jeg merker at det gikk veldig utover hukommelsen min. Når man misbruker «benzo» er det som at man fratar kroppen evnen til å regulere følelsene. Det svinget mye, sier han.

Nilsen ble henvist til DPS via fastlegen.

– Behandling i seg selv er en påkjenning. Da må man nøste opp i de underliggende problemene man har gjort alt for å unngå, sier han.

Da Nilsen ble sykmeldt fra både jobb og skole, hadde han bare rusen igjen. Han gikk i behandling, mens misbruket fortsatte å eskalere.

Ba om innleggelse

En vårdag i april 2015 har brent seg inn i minnet til 33-åringen.

Han hadde akkurat vært i samtaler på behandlingssenteret, hvor han hadde fått avslag på innleggelse ettersom de ikke hadde en nedtrappingsplan som passet han.

– Jeg gikk på for høy dose, så vi ble enig om at jeg skulle trappe ned selv og legges inn etter en måned i stedet, sier Nilsen.

Han gikk gjennom Korskirkeallmenningen, som på den tiden var kjent som en åpen russcene i Bergen, på vei til psykolog- og legetime i sentrum.

Plutselig ble han stoppet av politiet. Ifølge Nilsen forklarte betjentene at de hadde sett han motta kontanter og at de ville ransake han.

– Jeg hadde ikke kontanter på meg, men da de sjekket lommene mine fant de en sigarettpakke med to ferdigrullede jointer, sier han.

Han ble satt i håndjern på åpen gate, puttet i politibilen og kjørt til politihuset. Der ble han avkledd og kasta på glattcelle etterfulgt av anmeldelse og et forelegg på 10.000 kroner.

– Jeg prøvde å forklare at jeg var på vei til lege og psykolog. I stedet fikk jeg beskjed om at jeg ble bortvist fra sentrum i en periode, der jeg fikk hjelp til å takle avhengigheten, sier han.

Spott og spe

Nilsen forklarer at han røyket cannabis for å sove og for å holde avhengigheten i sjakk. I jointene som politiet beslagla, var det i underkant av et halvt gram, ifølge 33-åringen.

– Det er en ekstremt ydmykende opplevelse å bli arrestert offentlig til spott og spe. Den dagen tenkte jeg at det virkelig må være et hat mot folk som har rusproblemer, sier Nilsen.

Før hendelsen hadde Nilsen vært på et sted hvor han hadde motivasjon til å ta seg ut avhengigheten. Arrestasjonen ble et enormt tilbakesteg.

– Det var som et slag i trynet som gjorde vondt verre. Jeg fikk mer angst og ble mer depressiv. Det ble også økonomisk belastende for en som sliter i utgangspunktet. I tillegg fikk jeg prikk på rullebladet, som kunne få konsekvenser for fremtiden, sier han.

KOSTET: André Nilsen forteller at arrestasjonen ble en enorm belastning økonomisk, fysisk og psykisk. Foto: Privat
KOSTET: André Nilsen forteller at arrestasjonen ble en enorm belastning økonomisk, fysisk og psykisk. Foto: Privat

Ødelegger liv

Nå er Nilsen en av mange som har delt sin historie i forbindelse med kampanjen «Straff Skader». Kampanjen har som mål å øke oppmerksomheten rundt de negative konsekvensene det kan få å straffe folk for rusmiddelbruk.

Kampanjen ble publisert i forbindelse med at regjeringen vil legge frem forslaget til rusreform fredag.

Nilsen har ikke hatt rusproblemer siden 2015. I dag jobber han som erfaringskonsulent i Bergen kommune og i Normal Norge, som er en brukerorganisasjon på rusfeltet som lenge har kjempet for en rusreform.

– Jeg overlevde mine rusproblemer til tross for norsk ruspolitikk, ikke på grunn av den. Min opplevelse er heller ikke enestående. Nå håper jeg at vi med rusreformen kan begynne å redde liv i Norge, i stedet for å ødelegge dem, sier Nilsen.

KAMPANJE: «Straff Skader» vil med åtte historier basert på virkelige hendelser vise hvordan straff og frykt for straff for rusmiddelbruk kan gjøre vondt verre. Foto: Pernille Sandberg/Straff Skader
KAMPANJE: «Straff Skader» vil med åtte historier basert på virkelige hendelser vise hvordan straff og frykt for straff for rusmiddelbruk kan gjøre vondt verre. Foto: Pernille Sandberg/Straff Skader

– Vil redde liv

Fredag skal kunnskapsminister Guri Melby (V) og helseminister Bent Høie (H) presentere regjeringens forslag til rusreform.

– Mange tiårs strafferegime har ikke fungert. Med Venstre i regjering skal rusavhengige få hjelp, ikke straff, sa Melby onsdag, som også leder partiet Venstre.

Partiet fikk gjennomslag for rusreformen i regjeringsplattformen fra Jeløya i 2018. Målet er at ansvaret for ruspolitikk flyttes fra justissektoren til helsesektoren.

– Dette forslaget vil redde liv. Jeg håper de andre partiene på Stortinget vil støtte reformen og være på lag med fornuft og human ruspolitikk, istedenfor gammel moralisme, sa kunnskapsministeren.

FORSLAG: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) presenterer regjeringens forslag til rusreform klokken 12 fredag. Foto: Terje Bendiksby / NTB
FORSLAG: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) presenterer regjeringens forslag til rusreform klokken 12 fredag. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Nytt forslag

Tidligere har rusreformutvalget foreslått terskelverdier for rusmidler, det vil si hvor mye man kan være i besittelse av uten å straffes for det. Blant annet lå dette på 5 gram for heroin, kokain og amfetamin og 15 gram for cannabis.

VG, som oppgir å ha snakket med en rekke kilder med kjennskap til forslaget, skriver at regjeringen ønsker å legge grensene lavere enn dette.

Rusreformutvalget vil som erstatning for straff ha obligatorisk oppfølging.

Her foreslår utvalget ingen reaksjoner mot dem som lar være å møte opp, men regjeringen ønsker å innføre et gebyr for brudd på møteplikten, skriver VG.

Kritisk til flere punkter

– Forslaget har vært ute på en bred høring, så det blir spennende å se hva regjeringen har landet på etter å ha lest høringssvarene, sier stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos (FrP).

Fremskrittspartiet er kritiske til at terskelverdiene som først ble foreslått er for høye, spesielt med tanke på unge og uerfarne.

De er også kritiske til at utvalget ikke ønsker en reaksjon mot dem som lar være å møte opp til samtaler.

– Det er ikke bra nok å kalle personer inn til et møte og så bare trekke på skuldrene og tenkte «oi, det var synd at de ikke kom». Dette er særlig problematisk med tanke på å forebygge rusproblemer hos unge, sier Kjønaas Kjos.

Hun viser til at for en god del ungdommer handler rusbruk om å flykte fra noe som er vondt og vanskelig.

– Da er det viktig at kommunen kommer inn tidlig. Vi trenger å ta vare på ungdom før det går for langt, sier Kjønaas Kjos.

UNGE: Stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos (FrP) er bekymret for at rusreformen kan få uheldig konsekvenser for unge. Foto: Heiko Junge / NTB
UNGE: Stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos (FrP) er bekymret for at rusreformen kan få uheldig konsekvenser for unge. Foto: Heiko Junge / NTB

– Ikke mer bruk

André Nilsen mener at forslaget om å ilegge gebyr for å ikke møte opp til oppfølgingssamtaler er problematisk.

– Gruppen reformen er ment å beskytte er den samme som vil ha problemer med å møte opp til samtaler og å betale boten, sier han.

– I tillegg kan et gebyr kan også oppleves som straff. En rusreform som avkriminaliserer er et steg i riktig retning. Men bruk av gebyrer for å gjøre den mer «spiselig» for politikere vitner om at moralismen fortsatt står sterkt i ruspolitikken.

Mange har vært motstandere av rusreformen. Det flere frykter er at ved å avkriminalisere, kan det tolkes i retning av at all bruk av narkotika blir lovlig og at det vil føre til at flere vil prøve.

Det er ikke Nilsen bekymret for.

– Jeg tror ikke at terskelen for å bruke rusmidler går ned, men at terskelen for å søke hjelp går ned. Når man blir straffet for ulovlig rusmiddelbruk, tør ikke folk å søke hjelp før det har gått for langt, sier han.

Han får støtte av Kenneth Arctander Johansen, som er daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO).

– Det finnes ikke forskningsmessig grunn til å tro at straff fører til mindre rusmiddelbruk. Vi må være på lag med fremtiden og slutte å straffe rusmiddelbrukere, sier Johansen.

Relatert