BLE SYK: Selv om Kristine tror sykdommen er noe hun vil ha med seg resten av livet, sier hun at hun nå har det bedre. Hun ønsker ikke å stå frem med fullt navn og identitet, fordi hun synes det ville vært en ekstra belastning.
BLE SYK: Selv om Kristine tror sykdommen er noe hun vil ha med seg resten av livet, sier hun at hun nå har det bedre. Hun ønsker ikke å stå frem med fullt navn og identitet, fordi hun synes det ville vært en ekstra belastning. Foto: Privat

helsepersonell beskriver anoreksibølge:

Da Norge stengte, mistet Kristine kontrollen: – Jeg fikk mye tid til å tenke syke tanker

I mars stengte landet. Da blusset anoreksien til Kristine opp. Nå merker sykehus over hele landet at de unge pasientene med spiseforstyrrelser blir både flere og sykere.

Barne- og ungdomsarbeidere har lenge ropt varsko, og fagmiljøer har fryktet at tiltakene som er gjort for å begrense smitten i Norge vil gå på bekostning av den psykiske helsen til ungdom.

Nå ser man tydelige tendenser til at helsetjenesten behandler og får henvist flere unge som sliter med spiseforstyrrelser. Helsearbeidere og fagpersonell mener det har en klar sammenheng med pandemien.

Kristine er i 20-årene, og har hatt anoreksi siden hun var tenåring.

Hun studerer medisin, og som for mange studenter besto hverdagen hennes før våren i fjor av forelesninger og mye sosial kontakt.

Men 12. mars falt alt dette bort. Plutselig måtte man holde seg hjemme, og forelesninger ble flyttet til videochat-tjenester.

– Jeg mistet alle faste holdepunkter i min hverdag. Hun jeg bor med, flyttet hjem til sin familie. Det var ikke lenger oppmøte til forelesninger. Samtaler med terapeutene mine skjedde på telefonen, forteller hun.

Var kraftig underernært

Som flere andre med en spiseforstyrrelse, er det viktig for Kristine med en tydelig struktur som gjør at hun føler at hun har forutsigbarhet og kontroll i hverdagen.

Da Norge stengte ned, falt hun tilbake i mønsteret som også tidligere har gjort henne syk.

Trenger du noen å snakke med?

  • Rådgivning om spiseforstyrrelser ROS: 948 17 818 (hverdager 10 - 15 og 17-21)
  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

Kilde: Helsenorge.no

– Jeg var mye alene, og ble veldig usikker. Jeg fikk mye tid til å tenke syke tanker. Etter hvert følte jeg at livskvaliteten min var lik null, sier hun.

Kristine forteller at sosial kontakt, samt en strukturert og forutsigbar hverdag, er viktig for at hun skal holde spiseforstyrrelsen sin i sjakk.

Noe så enkelt som fast lunsjtid på universitetet, eller middag sammen med venninnen hun bor med, gjør at hun både føler seg trygg og at hun spiser regelmessig.

Når dette faller bort, trigger det en angstfølelse som gjør at hun må ta kontroll på noe annet. For henne betyr det at hun tar kontroll på det hun spiser. Eller det hun ikke spiser.

Da sommeren kom, merket hun at hun følte seg engstelig og deprimert. Hun skjønte at anoreksien hennes hadde blusset opp.

Kristine merket at det gikk for langt. Hun tok kontakt med sykehuset. De slo fast at hun var kraftig underernært, og ga henne tilbud om innleggelse.

Øker over hele landet

Tall fra flere av Norges største sykehus viser at Kristines historie neppe er unik.

Ved flere av landets psykiatriske avdelinger for barn og unge ser man at innleggelsene og henvisningene for pasienter med spiseforstyrrelser økte i 2020.

Tallene telles og beregnes ulikt ved de forskjellige sykehusene, men tendensen er tydelig.

  • Ved Akershus sykehus har antall pasienter med diagnosen spiseforstyrrelser ved ungdomspsykiatrisk klinikk økt fra 163 i 2019 til 188 i 2020.
  • Oslo universitetssykehus opplyser at antall unike pasienter, uavhengig av om man har blitt henvist eller innlagt med mistanke om spiseforstyrrelse, har totalt har økt fra 99 i 2019 til 185 i 2020.
  • Ved Haukeland universitetssykehus i Bergen har antall pasienter med diagnosen spiseforstyrrelser ved ungdomspsykiatrisk klinikk økt fra 92 fra 2019 til 109 i 2020.
  • Ved Sykehuset Vestfold har henvisninger for unge der årsak er mistanke om spiseforstyrrelse økt fra 83 i 2019 til 106 i 2020.
  • Ved Stavanger universitetssykehus har antall henvisninger med diagnose spiseforstyrrelse økt fra 82 i 2019 til 101 i 2020.
  • Helse Midt-Norge det eneste foretaket som skiller seg ut i TV 2s undersøkelse, og her har trenden vært motsatt. I 2019 hadde Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) i Levanger 122 henvisninger, mens de i 2020 hadde 95.

Selv om tallene viser at trenden har økt under pandemien, er det viktig å påpeke at tall knyttet til spiseforstyrrelser blant unge har vært økende siden før nedstengingen i mars i fjor. Årsaken til økningen er dermed sammensatt, men fagpersonell som TV 2 har snakket med sier likevel at de mener pandemien har akselerert utviklingen - spesielt mot slutten av 2020.

Fagmiljøene opplyser også at det er tegn på at det er spiseforstyrrelsen anoreksi som har blitt trigget i året som gikk, og helsepersonell som TV 2 har snakket med kaller situasjonen en «anoreksibølge».

I motsetning til det mange tenker, er de aller fleste som har en spiseforstyrrelse normalvektige mennesker. Nå er det derimot unge mennesker som ikke vil spise som øker kraftigst hos de ungdomspsykiatriske avdelingene.

Yngre og sykere

I Helse Bergen har de satt ned en egen arbeidsgruppe for å håndtere den ekstra pågangen av unge pasienter med spiseforstyrrelser.

Liv Kleve er klinikkdirektør ved Psykisk helsevern for barn og unge på Haukeland universitetssykehus. Hos dem er det nå pasienter med spiseforstyrrelser som tar opp størsteparten av akuttplassene på avdelingen.

BEKYMRET: Liv Kleve er klinikkdirektør ved Psykisk helsevern for barn og unge (PBU) i Helse Bergen
BEKYMRET: Liv Kleve er klinikkdirektør ved Psykisk helsevern for barn og unge (PBU) i Helse Bergen Foto: Elias Engevik / TV 2

– Det er første gang i historien at det skjer. De unge pasientene kommer sent, de er sykere når de kommer til oss, og de må legges rett inn på post fordi de har kommet så langt i sykdomsforløpet. Da må de også bli på på post lengre, sier Kleve.

Hun forteller at pasientene vanligvis er mellom 14 og 16 år på avdelingen.

– Men nå ser vi barn helt ned i 12-årsalderen, sier direktøren.

I mars, like etter den første nedstengingen, falt antallet pasienter hos klinikken. Det tok seg derimot noe opp igjen på sommeren, men i desember sier Kleve at de hadde en nærmest eksplosiv utvikling.

– Vi er bekymret for langtidseffekten av dette. Spiseforstyrrelser tar gjennomsnittlig to år å behandle. Det er sykdommen med høyest dødelighet blant psykiatriske pasienter, og man kan bli kronisk syk om man ikke kommer tidlig inn. Dette kan ha en dramatisk langtidseffekt for oss, sier Kleve.

TILBAKEFALL: Ingeborg Senneset ble sykere etter nedstengingen i mars. For henne brøt pandemien ned de rutinene som holdt henne frisk.
TILBAKEFALL: Ingeborg Senneset ble sykere etter nedstengingen i mars. For henne brøt pandemien ned de rutinene som holdt henne frisk. Foto: Kristin Grønning / TV 2

– Som et voldelig forhold

For friske mennesker er det vanskelig å skjønne hva som forårsaker en spiseforstyrrelse. Rent somatisk er det en sykdom som ville latt seg kurere om man bare gjorde noe de aller fleste er glad i å gjøre, nemlig spise god mat.

Likevel handler spiseforstyrrelsen ofte om helt andre ting enn mat, forklarer Ingeborg Senneset. Hun er utdannet sykepleier og journalist i Aftenposten, og har hatt en spiseforstyrrelse siden hun gikk på barneskolen.

Også hun fikk et tilbakefall da Norge stengte i mars. Selv beskriver hun opplevelsen som at alle forsvarsmurer hun hadde bygget opp for å håndtere sykdommen sin, raste bort.

– Rutiner, det å ha folk rundt seg og motivasjonen til å ta vare på seg selv forsvant veldig fort, sier hun.

Uten disse forsvarsmurene, øker angsten raskt. Og dermed øker behovet for å dempe angsten. Kontroll, eller selvskading, gjennom sult og overdreven vasking har gjennom mange år vært en slik angstdemper. Det redder henne der og da, men skader på sikt.

– Man kan sammenligne det med å være i et voldelig forhold. Selv om spiseforstyrrelsen gjør vondt, så gir den trygghet. Og det er den som dessverre har hjulpet meg når jeg har hatt vonde tanker og trenger å ta kontroll, forklarer hun.

I dag sier hun at hun har det «koronabra», og har et liv hun er glad for å leve. Hun har gode relasjoner og våger å ta imot mer hjelp.

Men pandemien har gitt sårbar ungdom en utfordring mange vil ha vanskeligheter med å håndtere, tror hun.

– Med nok trening og nok trygghet så bygger man erfaringer. Men ingen av oss hadde forsøkt å leve midt i en pandemi før.

«Kononautløste» sykdomstilfeller

Psykiater og professor Finn Skårderud har jobbet med spiseforstyrrelser i flere tiår. Når det er unge mennesker som utvikler dette, er det ofte et uttrykk for å styre noe man kan kontrollere, sier han.

– Unge menneskers psykologi er å gjøre noe. I gamle dager het det utagering. Handling er ungdoms psykologiske redskap, sier Skårderud.

Han behandler pasienter på sin praksis i Villa Sult. Der opplever han at pasientene nå blir sykere, og han tror pandemien har en negativ effekt. Det har blitt spesielt tungt etter nedstengingen som kom første nyttårsdag.

– Vi hadde en del tilfeller som det er fristende å kalle «koronautløste» i mars. Men nå merker jeg at det tærer virkelig på. Folk er lei seg, og det er mye dårlige nyheter, sier han.

PSYKIATER: Finn Skårderud har behandlet pasienter med spiseforstyrrelser i tiår. Nå jobber han fra instituttet Villa Sult, som han selv startet i 1997.
PSYKIATER: Finn Skårderud har behandlet pasienter med spiseforstyrrelser i tiår. Nå jobber han fra instituttet Villa Sult, som han selv startet i 1997. Foto: Per Haugen / TV 2

Det er positive med økende tall er at det betyr at folk oppsøker hjelp, sier Skårderud. Men han er redd det er mange som ikke blir fanget opp av systemet.

– Spiseforstyrrelser er for mange tabubelagt, og mange skammer seg. Noen skjønner kanskje ikke at de er syke. Vi må også tenke på alle de som ikke kommer.

Aldri helt ferdig

Kristine er tilbake på medisinstudiet, og følger det digitalt. Hun er mye friskere, og føler selv hun har fått livet tilbake på rett spor.

Selv om 2020 var tøft, føler hun seg nå bedre rustet til å håndtere sykdommen.

– All støtten jeg fikk fra legene, familie, venner og behandlere har forandret livet mitt. Jeg har hatt samtaler som har fått meg til å tenke helt annerledes, sier hun.

SER FREMOVER: Selv om Kristin tror sykdommen er noe hun må leve med resten av livet, sier hun at hun nå har det bedre.
SER FREMOVER: Selv om Kristin tror sykdommen er noe hun må leve med resten av livet, sier hun at hun nå har det bedre. Foto: Privat

Hun kan nå leve et tilnærmet normalt liv der anoreksien ikke tar fullstendig overhånd. Likevel er det slik med slik med sykdommen at mange aldri kan legge den helt bak seg.

– Det vil nok alltid være en del av livet mitt, men samtidig så klarer jeg i større grad å være fri fra spiseforstyrrelsen. Den kontrollerer ikke livet mitt. Og nå kan også snakke mer åpent om sykdommen med de rundt meg, sier hun.

Relatert