Steffen Iversen om savnet etter barna: — Jeg er glad det finnes FaceTime og Snapchat

GOD KVELD NORGE (TV 2): Er det en ting livet har lært Steffen Iversen, så er det at man ikke skal bruke energi på det man ikke får gjort noe med.

— Så lenge det er restriksjoner, så får jeg jo ikke gjort noe med det. Jeg er bare veldig glad det finnes FaceTime og Snapchat, sier Steffen Iversen (44) til God kveld Norge.

Det er en sedvanlig holdning til Steffen å være.

Er det ingenting å gjøre med noe, trenger man heller ikke bruke en masse energi på det, mener den tidligere fotballproffen.

For de to barna hans, som bor i England med moren, kan naturligvis ikke besøke pappa i Norge under de strenge koronareglene.

Iversen holder seg opptatt som best han kan.

— Jeg har begynt å gå på ski igjen. Det har jeg ikke gjort på nærmere tretti år. Så jeg er i marka så godt som hver dag, sier han.

Gikk på trynet

Friluftsgleden var også en avgjørende faktor for at han sa ja til å være med på årets kjendissesong av «71 grader nord».

Der har han gjort god figur, blitt svært godt likt av de andre deltakerne, og gjennomført etappe etter etappe uten som mye som en eneste klage.

Dessverre måtte han kaste inn håndkleet etter å ha sklidd på et glatt fjell i regntungt nordlandsterreng.

Han ble dermed den tredje deltakeren til å trekke seg fra programmet.

Se klipp fra når Steffen Iversen trekker seg i videovinduet øverst i saken.

— Det var rett og slett fryktelig kjipt. Jeg gikk hele tiden og tenkte «nå må du ikke falle sånn at det skjer noe med ryggen». Jeg konset skikkelig om å ikke gå på trynet, og så var det nettopp det jeg gjorde, sier Iversen.

Irriterte venner

Steffen har opplevd motgang før. Gått på trynet. Reist seg igjen.

18 år på proffnivå i fotballen har gitt en og annen overskrift, både om fest og drikking kvelden før kamp, men også om eventyrlige scoringer som har fått plass i historiebøkene.

Privatlivet er også ubønnhørlig dokumentert. Gift med engelske Anna Crane. To barn. Skilt. Et par kjæresteforhold etter det. En begjæring om konkurs i 2019, som Skatteetaten senere trakk.

Og kanskje er det nettopp summen av alt dette som har gjort at Steffen har en avslappet holdning til utfordringer.

— Ja, jeg er en veldig tålmodig type. Venner blir ofte irritert på meg fordi jeg er så positiv, sier han lattermildt.

— Det viktigste er å ikke henge seg opp i ting man ikke får gjort noe med.

Ikke god på skryt

Han bekrefter i tillegg at han er en god lagspiller.

— Alle som har møtt meg i fotballen, vil nok være enig i det ja. Det var alltid viktigst for meg at laget vinner. Blir laget god, blir jeg god, sier han.

GODT LIKT: Steffen Iversen fikk mye skryt fra de andre deltakerne i «71 grader nord». FOTO: MORTEN BENDIKSEN
GODT LIKT: Steffen Iversen fikk mye skryt fra de andre deltakerne i «71 grader nord». FOTO: MORTEN BENDIKSEN

Den filosofen tok han i aller høyeste grad med seg på tur i «71 grader nord». Kanskje var det derfor de andre deltakerne ikke sparte på lovordene da han skulle reise hjem.

— Steffen er et stort menneske med et stort hjerte. Så varm og omsorgsfull, som aldri setter noen andre foran seg selv, sier artist Fay Wildhagen (27) i episoden hvor han trekker seg.

— Hvordan er det å høre sånne karakteristikker av seg selv?

— Det er vanskelig å høre på. Jeg er ikke glad i sånne skryteting, sier Iversen beskjedent.

Som far så sønn

Det er 11 år siden Iversen la fotballskoene på hylla. Da kunne han se tilbake på en imponerende karriere, som noen kanskje vil mene lå i kortene for ham fra fødselen av.

PAPPA IVERS: Odd Iversen (1945-2014). Her avbildet ved Lerkendal i 2007 da han fulgte med på Steffens trening med Rosenborg.
PAPPA IVERS: Odd Iversen (1945-2014). Her avbildet ved Lerkendal i 2007 da han fulgte med på Steffens trening med Rosenborg. Foto: Skaug, Thomas Rasmus

For faren var jo ingen ringere enn Odd Iversen — en ekte fotballegende.

I NRK-dokumentaren «Steffen - arven etter Ivers» fra 2020, får man et meget ærlig innblikk i Steffens oppvekst og hans forhold til faren.

Iversen utdyper overfor God kveld Norge:

— Jeg hadde aldri noen kontakt med min far, sånn er det bare. Jeg fikk en ny far, og han andre ble mer en bekjent, det ble et slags kompisforhold. Jeg har ingen minne om at faren min var far, sier Iversen.

— Det er litt som en onkel som plutselig dukker opp av og til, sier han.

Om Steffens egen sønn skulle få lyst til å gå i både pappas og farfarens fotspor, håper Iversen at han følger drømmen.

— Ja, han skal få gjøre akkurat det han vil. Hvis han virkelig har lyst til å satse på fotball, så håper jeg han gjør det, sier Iversen.

— Når de får gjøre det de drømmer om, det er da de har det best!

NB: I en tidligere versjon av denne saken, skrev vi at Iversen bor alene i Trondheim. Dette medfører ikke riktighet, da Iversen har samboer. God kveld Norge beklager at det ble skrevet feil i artikkelen.

Relatert