TILTAK: En ny undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at 59 prosent av de spurte, støtter tiltakene. Tallet har aldri før vært like lavt. Foto: Lise Åserud / NTB
TILTAK: En ny undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at 59 prosent av de spurte, støtter tiltakene. Tallet har aldri før vært like lavt. Foto: Lise Åserud / NTB Foto: Lise Åserud

Får krass kritikk for «rebus-tiltakene» – nå lover de å rydde opp

Støtten til koronatiltakene har aldri vært lavere. Retorikkekspert mener kompliserte kodesystemer må ta skylda.

«Nå er det ring 1, ring 2 pluss tiltaksnivå A, B, C og D som gjelder», lyder overskriften på TV 2 sin sak onsdag formiddag.

Retorikk-ekspert Terje Kjell Ringdals første tanke da bokstavene ble introdusert, var at det var en korona-rebus.

– Tiltakene har blitt til en kodeaktig problemstilling, som minner meg om romanen Da Vinci-koden. De har blitt så omfattende og det er så mange valg som må tas for at man skal kunne knekke koden, sier han.

Kommentarfeltene på sosiale medier taler for det samme. Tiltaksnivåene har hatt så mange navn og geografiske inndelinger, på så kort tid, at folk er forvirret og frustrerte.

– Dette begynner å bli en parodi, kommenterer en bruker på Facebook.

– Savner bare farger og figurer også, skriver en annen.

– Jeg hører til ring 69, rosa gruppe med tiltakene Yankee, Oscar, Lima, Oscar. Hvor skal jeg gjøre av meg?

– Blir for mye å følge med på, så jeg sitter nå bare hjemme.

Etter smitten

Ring 1 og ring 2 er geografiske betegnelser, og hvilken ring en kommune tilhører avhenger av smittenivået. De nye bokstavene er ment å beskrive hvor høyt tiltaksnivå en kommune praktiserer.

Helsetoppene har forklart behovet for å gjøre hyppige justeringer med at smittesituasjonen stadig endrer seg.

Samtidig har kommunikasjonsekspertene lenge uttrykt en bekymring over at hyppige endringene og et stadig mer komplekst tiltakssystemet, kan få uheldige konsekvenser.

Kanskje har det fått det allerede også. En ny undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at støtten til tiltakene aldri har vært lavere i Norge.

Fall i støtte

Hver uke gjennomfører Helsedirektoratet en befolkningsundersøkelse, hvor de undersøker hvor stor oppslutning det er om tiltakene i samfunnet.

I uke 53 svarte 70 prosent av dem som deltok i undersøkelsen at de støttet tiltakene. Nå har andelen sunket til 59 prosent.

Aldri før har støtten til tiltakene vært så lav.

Det er i aldersgruppen 16 til 24 år, at støtten er lavest. Kun 35 prosent har svart at de støtter tiltakene. Det en betydelig nedgang.

Oversikten til Helsedirektoratet viser at støtten på det høyeste ble målt til 88 prosent.

Funnene i undersøkelsen ble først omtalt av VG.

– Et problem

Helsedirektoratet opplyser at undersøkelsen ikke sier noe om hvorfor støtten har falt over tid, men helsedirektøren sier at han har gjort seg noen tanker.

– Hovedårsaken er nok at folk er veldig lei, slitne og at belastningen av tiltakene er stor for mange. Å stå dette over så lang tid er knallhardt, sier Bjørn Guldvog.

JOBB: Helsedirektør Bjørn Guldvog erkjenner at de har en jobb å gjøre for at tiltakene blir mer forståelige.
Foto: Berit Roald / NTB
JOBB: Helsedirektør Bjørn Guldvog erkjenner at de har en jobb å gjøre for at tiltakene blir mer forståelige. Foto: Berit Roald / NTB

– Hva med ringsystemene og bokstavkategoriene, har det blitt for komplisert for folk?

– Det er et problem, jeg erkjenner det. Vi må ta tilbakemeldingene alvorlig for å se på hvordan vi kan innrette og kommunisere tiltakene bedre. Åpenhet og ærlighet blir avgjørende, og at vi ikke lager for kompliserte løsninger som folk ikke forstår, sier Guldvog.

Helsedirektoratet vurderer nå om de skal gjennomføre en undersøkelse hvor de kartlegger årsakene til at støtten har falt.

Selv om støtten til tiltakene virker å være tynnslitt, oppgir 80 prosent at de fortsatt har tillit til myndighetenes koronahåndtering.

Aksepten blir lavere

– Det er ikke lett å være myndighetene nå, for dette er komplisert. Det er nok ingen som misunner dem å formidle dette, sier Kjell Terje Ringdal mens han lytter til regjerings pressekonferanse på et halv øre.

Når det er sagt, er førstelektoren i retorikk klar på at et for komplisert tiltakssystem vil kunne få konsekvenser.

– Desto mer komplisert budskapet blir, desto større er muligheten for at det blir misforstått eller avvist og at folk rett og slett gir opp, sier han.

Ringdal forklarer at kommunikasjon er på avsenders premisser, og det er avsender sitt ansvar å finne en form som gjør det mulig for mottakeren å forstå. Kommunikasjon handler om å skape et felles «vi».

– Hvis ikke dette «viet» oppstår lever partene hvert sitt liv. Det er nok en fare for at det er i ferd med å skje. Forutsetningene rakner, og aksepten og toleransen blir borte, sier Ringdal.

KOMMUNIKASJON: Kjell Terje Ringdal Ringdal er førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania. Foto: Heiko Junge / NTB
KOMMUNIKASJON: Kjell Terje Ringdal Ringdal er førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania. Foto: Heiko Junge / NTB

«Nasjonalt utmattelsessydrom»

I tillegg til at kommunikasjonen rundt tiltakene blir for komplisert, mener Ringdal at tiden også spiller en viktig rolle.

Pandemien har snart vart i et år, og den siste tiden har skuffelsene kommet på løpende bånd. Vi så frem til at 2021 skulle bli bedre, men fikk i stedet en rekke utbrudd med mutasjonene. Vaksineleveransene blir også stadig utsatt.

– Alt spiller imot. Vi har holdt på et år, og det er som et nasjonalt utmattelsessyndrom har begynt å kjennetegne samfunnet. Mange har nok tenkt at «om en måned blir det bedre», før det har kommet nok en skuffelse, sier han.

I undersøkelsen til Helsedirektoratet svarte bare 34 prosent av den yngste aldergruppen at de støtter tiltakene.

Ringdal mener også at pandemien har vært særlig vanskelig for unge.

– Det er ett år av livene deres om har blitt borte. Når man i tillegg som ung registrer at man ikke får lov å spille fotball, mens det er lov i nabokommunen, blir det ekstra vanskelig. Det blir en sammenligning, som er veldig dramatisk, sier han.

Ringdal understreker behovet for at tiltakene er treffsikre og rettferdige. Nå er det kanskje viktigere enn noen gang.

BEKYMRET: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) forteller at han tar den fallende støtten til tiltakene på alvor.
BEKYMRET: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) forteller at han tar den fallende støtten til tiltakene på alvor. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Vil forenkle

Helseministeren forteller at han blir bekymret av at støtten til tiltakene har falt over tid.

– Det tar vi på stort alvor. Det klart uttrykk for at folk er slitne, og da stiller folk oftere spørsmål ved hvorfor de ikke får gjøre ting, sier Bent Høie (H).

Han forteller at regjeringen har satt som mål å bli enda flinkere fremover til å forklare årsakene til hvorfor tiltakene innføres fremover. De vil ogdså jobbe med å gjøre tiltakene enklere å forstå.

– I tillegg jobber vi også med å se på hva vi kan endre på og lette på slik at det blir litt mer levelig, sier helseministeren til TV 2.

Relatert