GYLDNE DRÅPER: Vaksine er veien ut av pandemien, men en rekke fattige land har ikke tilgang på vaksiner i det hele tatt. Leger uten grenser mener det haster å få opp produksjonstempoet, og de mener løsningen finnes.
GYLDNE DRÅPER: Vaksine er veien ut av pandemien, men en rekke fattige land har ikke tilgang på vaksiner i det hele tatt. Leger uten grenser mener det haster å få opp produksjonstempoet, og de mener løsningen finnes. Foto: Karim Sahib / Reuters / NTB

Frykter dette vaksine-scenariet: – Det er mitt mareritt

Folkehelseinstituttet frykter vaksiner til fattige land vil gå på bekostning av utvikling av mutant-vaksiner til rike land.

EU, Norge og en rekke andre rike land har bestilt langt flere koronavaksiner enn det skal være behov for.

Planen er derfor at overskuddet enten skal selges eller gis bort til fattige land.

Men dersom mutasjonene krever at folk i unionen og Norge enten må få en helt ny vaksine eller oppfriskningsvaksine, blir det færre vaksiner til fattige land.

Det vil igjen bety at det vil ta enda lenger tid før koronapandemien er over i verden.

– Det er mitt mareritt, sier vaksineforhandler Richard Bergström til TV 2.

Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström sørger for at også Norge får vaksiner.
Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström sørger for at også Norge får vaksiner. Foto: Stina Stjernkvist / TT / NTB

Han forhandler vaksinedoser for EU, og han sikrer dermed Norge vaksiner via Sverige.

Booster?

– Det beste hadde vært at hele overskuddet av vaksiner som EU har kjøpt opp, milliarder av doser, er noe vi ikke behøver. Er det sånn at vi ikke trenger dem, kan vi hjelpe alle andre land, sier Bergström.

Han sier at EU allerede er i gang med å sikre seg vaksineavtaler for 2022 med mål om at det skal finnes vaksiner som også fungerer mot mutasjonene.

Studier viser at de to første vaksinene som ble godkjent i EU, mRNA-vaksinene til Pfizer og Moderna, fungerer mot både den britiske mutasjonen og den sørafrikanske.

AstraZenecas vaksine fungerer ikke like godt mot den sørafrikanske varianten, ifølge foreløpige studier.

Men det stilles også spørsmål til flere andre vaksiners effekt, skriver smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet i en e-post til TV 2.

– Vi vet ikke om de virusvariantene som er kjent nå, vil gi grunnlag for å vaksinere på nytt. Men det er viktig at vi har et system som kontinuerlig vurderer dette. Dette systemet bør ha internasjonal forankring, sier han.

Trenger nye

Bukholm sier at nye virusvarianter i utgangspunktet vil føre til at det må utvikles nye annen-generasjons-vaksiner.

Han sier at flere produsenter planlegger dette.

– Dette er vaksineutvikling som kommer i tillegg til de vaksinedosene som er planlagt. Det vil selvfølgelig være et problem dersom ressursene innen vaksineutvikling fremover vil bli brukt til å lage annen-generasjons-vaksiner for høyindustrialiserte land og at dette går på bekostning av å levere vaksiner til middel- og lavinntektsland, sier smitteverndirektøren.

Et annet aspekt er hvor lenge man er beskyttet mot koronaviruset.

Foreløpig vet man ikke hvor lenge man er immun etter å ha blitt vaksinert mot covid-19. Er man nødt til å få en oppfriskningsvaksine etter for eksempel et halvt år, kan det også føre til at færre vaksiner går til fattige land.

Direktør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet (FHI) sier at det foreløpig er uvisst hvor lenge man er immun etter vaksinasjon.
Direktør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet (FHI) sier at det foreløpig er uvisst hvor lenge man er immun etter vaksinasjon. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Bukholm i Folkehelseinstituttet sier at det er anslått at immunitet etter naturlig infeksjon kan vare i seks måneder.

Men smitteverndirektøren sier han håper at immunitet etter vaksinering vil vare lenger.

Han forklarer at når man får en vaksine, dannes det en immunrespons bare mot en liten del av viruset, og de delene av viruset som normalt hemmer immunforsvaret er ikke nødvendigvis en del av vaksinen.

– Vi håper derfor at immunitet etter vaksinering vil vare lengre enn seks måneder. Vi har imidlertid ikke lang nok observasjonstid med vaksinene til å vite hvor lenge vaksineimmunitet vil vare, sier Bukholm.

I KRISE: I Sør-Afrika advares det mot den nye varianten. Vaksinen som de har kjøpt inn, AstraZeneca, responderer ikke like godt på mutasjonen i landet.
I KRISE: I Sør-Afrika advares det mot den nye varianten. Vaksinen som de har kjøpt inn, AstraZeneca, responderer ikke like godt på mutasjonen i landet. Foto: Sumaya Hisham / Reuters / NTB

– Haster

Feltlege Erlend Grønningen i Leger uten grenser sier at svært få vaksiner har gått til lav- og middelinntektsland hittil.

– De fleste vaksinene går til Vesten, og hva skjer om vi bruker alt selv?, sier han og fortsetter:

SLÅR ALARM: Erlend Grønningen i Leger uten grenser mener det haster å få opp vaksineproduksjonen.
SLÅR ALARM: Erlend Grønningen i Leger uten grenser mener det haster å få opp vaksineproduksjonen. Foto: Ryan Rodrick Beiler / Leger Uten Grenser

– Det begynner å haste med å øke produksjonen av vaksiner i verden, og det haster også å sikre at vaksinene som produsert også går til mennesker i lav- og middelinntektsland.

Grønningen ser med urolighet på at Sør-Afrika har stanset vaksineringen med AstraZeneca-vaksinen fordi den ikke responderer like godt mot mutanten i landet.

Ifølge The Economist vil ikke minst 85 fattige land ha tilstrekkelig tilgang på koronavaksine før i 2023.

Politiske ledere i lav- og middelinntektsland har fremmet et forslag i Verdens handelsorganisasjon om at legemiddelselskap skal gi fra seg patenten på vaksinene under pandemien slik at de kan produsere dem selv.

Leger uten grenser mener at Norge bør støtte forslaget.

– Dersom forslaget går gjennom, vil ikke det føre til flere vaksiner over natta. Men da har lederne i de landene mulighet til å gjøre noe. Nå sitter de med hendene bundet, sier Grønningen.

Relatert