VIL IKKE MØTE: Heller ikke denne gangen vil Donald Trump møte i riksretten mot ham. Han vil ifølge amerikansk media følge prosessen fra sitt hjem i den amerikanske delstaten Florida.
VIL IKKE MØTE: Heller ikke denne gangen vil Donald Trump møte i riksretten mot ham. Han vil ifølge amerikansk media følge prosessen fra sitt hjem i den amerikanske delstaten Florida. Foto: Jim Bourg

I dag starter riksrettssaken: – Ingenting er avgjort

To USA-eksperter tror et lite knippe av Trumps partifeller kan stemme for å dømme Trump. Og om én mektig mann lander på å vende Trump ryggen kan mange flere følge etter, mener Eirik Bergesen.

Tirsdag kveld starter riksrettssaken mot USAs tidligere president Donald Trump. Demokratene har anklaget ham for å oppildne tilhengerne sine til å storme Kongressen 6. januar, da resultatet etter 2020-valget skulle formelt godkjennes.

Fem personer, inkludert en politimann, døde i opptøyene. Det er ventet at de ni utvalgte demokratene som styrer prosessen vil gjennomgå den dramatiske dagen i detalj, og argumentere for at Trump ene og alene var ansvarlig for at Trump-tilhengerne stormet bygget.

SAMMENSTØT: Trump-tilhengere overveldet politiet, som har erkjent at de var dårlig bemannet og utrustet, 6. januar.
SAMMENSTØT: Trump-tilhengere overveldet politiet, som har erkjent at de var dårlig bemannet og utrustet, 6. januar. Foto: Roberto Schmidt

Trumps argument vil ifølge nyhetsbyrået AP være at riksretten er grunnlovsstridig, samt at han benyttet seg av ytringsfriheten da han sa «fight like hell» til tilhengerne sine i forkant av stormingen.

Senatet vil etter planen starte sitt arbeid i 18-tiden norsk tid i kveld, men dette kan endre seg.

Frifunnet sist gang

Dette er ikke første gang Trump blir stilt for riksrett, og han ble i 2020 frifunnet av Senatet, som da hadde republikansk flertall, for å ha forsøkt å presse Ukraina til å etterforske Joe Biden. Trump er den første presidenten som stilles for riksrett to ganger.

Og selv om det er demokratene som nå har et knapt flertall i kammeret som utgjør dommerne i riksretten, viser resultatet av en avstemning tidligere i år, som utfordret den pågående riksrettsprosessen, at det er liten sjanse for at Trump blir felt denne gangen heller. 67 av de 100 senatorene stemme må stemme for å dømme Trump, om demokratene skal få det som de vil. Demokratene må altså overbevise minst 17 senatorer for å dømme den tidligere presidenten, noe som per nå ser meget urealistisk ut, ifølge AP.

STEMTE FOR Å DØMME: 5. februar 2020 stemte Utah-senator og republikaner Mitt Romney, som eneste fra sitt parti, for å dømme USAs daværende president Donald Trump i den første riksrettssaken mot ham.
STEMTE FOR Å DØMME: 5. februar 2020 stemte Utah-senator og republikaner Mitt Romney, som eneste fra sitt parti, for å dømme USAs daværende president Donald Trump i den første riksrettssaken mot ham. Foto: AP

Fem kritiske

I samme avstemming valgte fem republikanere å stemme med demokratene, altså at de anså riksretten som legitim. Ifølge nyhetsbyrået AP er det disse senatorene som har størst sjanse for å stemme for å dømme Trump. De er:

  • Utah-senator Mitt Romney, som var den eneste republikaneren som stemte for å dømme Trump forrige gang han ble stilt for riksrett.
  • Nebraska-senator Ben Sasse, som tidligere har kritisert Trump ved flere anledninger. «Politikk handler ikke om rar tilbedelse av en kis», uttalte han tidligere denne uken.
  • Maine-senator Susan Collins, som sa dette etter avstemmingen som utfordret legitimiteten til riksrettsaken: «Det er ganske åpenbart at det vil være ekstraordinært usannsynlig at presidenten blir dømt».
  • Alaska-senator Lisa Murkowski, som har uttalt at hun ikke ønsker at det republikanske parti skal være «Trumps parti».
  • Pennsylvania-senator Pat Toomey, som i likhet med Collings tror det er meget usannsynlig at Trump blir dømt.

I tillegg har Ohio-senator Rob Portman og Louisiana-senator Bill Cassidy uttalt at de vil ha et åpent sinn under riksretten, til tross for at de stemte ja til at den var grunnlovsstridig tidligere i år.

Tror 5-8 vil stemme mot Trump

USA-ekspert og NORCE-forsker Hilmar Mjelde anslår at mellom fem til åtte republikanske senatorer vil stemme for å dømme Trump. Han drar frem de overnevnte navnene, i tillegg til den sentrale republikanske lederskikkelsen Mitch McConnell.

– Vi har god oversikt over hvor republikanerne står i riksrettssaken. De republikanske velgerne krever frifinnelse, og da tør ikke de republikanske senatorene å dømme ham, sier Mjelde.

– Grasroten i partiet ønsker ikke å holde Trump ansvarlig – de vil holde ansvarlig de som trosser Trump. Senatorene er avhengige av disse velgerne når de selv søker gjenvalg, fortsetter han.

Mjelde tror man hadde fått et helt annet resultat om valget hadde vært hemmelig.

– Hadde senatorene kunnet stemme hemmelig, tror jeg det ville blitt flertall for å dømme Trump. Privat har den republikanske partieliten bare forakt for Trump, men det tør de ikke gi uttrykk for offentlig, sier forskeren.

– Holder kortene tett til brystet

Også USA-kommentator Eirik Bergesen tror McConnell kan komme til å snu seg mot Trump under avstemmingen, til tross for at han i januar stemte mot riksrettsprosessen.

MYE MAKT: Mitch McConnell er republikanernes leder i Senatet. Hvor han lander kan påvirke utfallet av riksretten i stor grad, sier USA-kommentator Eirik Bergesen.
MYE MAKT: Mitch McConnell er republikanernes leder i Senatet. Hvor han lander kan påvirke utfallet av riksretten i stor grad, sier USA-kommentator Eirik Bergesen. Foto: Jonathan Ernst

– Han holder nok kortene tett til brystet, sier Bergesen.

Om McConnell snur tror Bergesen at den mektige republikaneren lett kan dra med seg enda flere senatorer.

– Så ingenting er avgjort her. Det er for tidlig å si hvordan det ender. Dette er en rettssak, der det trolig vil bli lagt frem nye beviser. Og når ting blir satt i sammenheng kan det ende med at senatorer konkluderer med at de ikke kan gjøre annet enn å stemme for å felle Trump, sier kommentatoren.

Han tror det er vanskeligere å avfeie riksrettssak nummer to:

– Den forrige handlet om byråkrater som jobbet med Ukrainaspørsmål. Her snakker man om politifolk i møte med de som stormet Kongressen, der mange av sistnevnte gruppe ikke er særlig sympatiske. Det er mye mer tydelige «helt og skurk»-forhold her, sier Bergesen.

Vil fremtvinge svar

Demokratlederen Chuck Schumer uttalte mandag at dette er en måte å tvinge republikanerne til å si sin mening om det som skjedde 6. januar.

VIL FREMTVINGE SVAR: Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, mener riksretten er en god måte å få republikanerne til å ta stilling til Donald Trumps rolle under stormingen av Kongressen.
VIL FREMTVINGE SVAR: Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, mener riksretten er en god måte å få republikanerne til å ta stilling til Donald Trumps rolle under stormingen av Kongressen. Foto: Drew Angerer

– Til syvende og sist vil senatorene bestemme det ene skikkelige spørsmålet som står i sentrum i denne rettsaken: Er Donald Trump ansvarlig for å oppfordre en voldelig pøbel mot USA, en pøbel som hadde som mål om å forstyrre den grunnlovsfestede prosessen der en teller valgmannsstemmer og sørger for en fredelig maktoverføring, uttalte han da.

Relatert