VEKT: Flere har opplevd at tallet på vekten har endret seg under koronapandemien.
VEKT: Flere har opplevd at tallet på vekten har endret seg under koronapandemien. Foto: Thomas Brun / NTB

Stor FHI-undersøkelse om nordmenns vekt under korona: – Bekymringsfullt

Folkehelseinstituttet har undersøkt hvordan nordmenns kosthold og treningsvaner har endret seg gjennom koronapandemien. Lege Wasim Zahid forteller at han selv har fått en dårligere livsstil.

Koronapandemien har ført til en rekke strenge tiltak i samfunnet. Ifølge en ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) har pandemien påvirket både treningsmengde, kosthold og vekt blant nordmenn.

– Resultatene fra undersøkelsen indikerer at noen grupper har vært mer sårbare for endringer enn andre, og at pandemien har påvirket kosthold og fysisk aktivitet hos disse negativt, sier forsker Marianne Abel ved FHI.

Samtidig er det noen som har funnet tid til mer trening og et sunnere kosthold.

– Bildet er derfor nyansert, sier Abel.

Undersøkelsen viser at det særlig er én aldersgruppe som har blitt påvirket negativt.

Vektendring

Resultatene kommer fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020, som ble gjennomført i oktober/november. Alle de spurte er minst 18 år gamle.

FHI har spurt deltakerne om de er mer eller mindre fysisk aktive og om de spiser sunnere eller mindre sunt under koronapandemien enn før, og om de har endret vekt det siste året.

Marianne Abel er forsker ved Folkehelseinstituttet.
Marianne Abel er forsker ved Folkehelseinstituttet. Foto: Privat

I undersøkelsen er det forskjeller mellom hva de ulike aldersgruppene svarer om vektendring. Mens 29 prosent av personer under 50 år sier de har gått opp i vekt, svarer kun syv prosent av personer over 75 år det samme.

– Siden dette er første gang vi gjennomfører denne spørreundersøkelsen, vet vi ikke om disse tallene for vektutvikling skiller seg fra et mer normalt år uten koronapandemi, påpeker Abel.

Det er lite forskjell i svarene fra menn og kvinner om vektutvikling siste året, men tallene tyder på at kvinner i noe større grad har økt i vekt. 27 prosent av kvinner oppgir å ha gått opp i vekt, mens tallet for menn er 19 prosent.

Størst utslag blant de yngste

Bare to prosent av befolkningen svarer at de spiser betydelig mindre sunt under koronapandemien enn før, mens 10 prosent mener kostholdet nå er litt mindre sunt enn før.

Blant funnene i undersøkelsen er at de yngste i størst grad har fått et dårligere kosthold. Totalt 23 prosent i aldersgruppen 18-24 år mener de spiser mindre sunt nå enn før korona.

I denne aldersgruppen er det også flest som sier de har blitt mindre fysisk aktive. Hele 44 prosent oppgir å være mindre fysisk aktive nå enn før koronapandemien.

Dette gjelder også nesten 40 prosent i aldersgruppen 25-49 år, men bare rundt 30 prosent av de over 50 år.

– Bekymringsfullt

Ifølge FHI-undersøkelsen er det en klar sammenheng mellom vektoppgang og mindre bevegelse og mer usunt kosthold.

Blant dem som har hatt en vektøkning de siste 12 månedene, er det betydelig flere som sier de spiser mindre sunt og beveger seg mindre etter at koronapandemien brøt ut, enn blant dem som ikke har gått opp i vekt det siste året.

– Disse resultatene kan indikere at endringer i kosthold og fysisk aktivitet som følge av pandemien kan bidra til å forklare en del av vektøkningen, sier Abel, og fortsetter:

– Dette er bekymringsfullt, kanskje særlig fordi negative livsstilsendringer og vektoppgang ser ut til å ramme yngre voksne i størst grad. Det kan være vanskelig å ta av disse kiloene, og det kan igjen øke risikoen for overvekt og livsstilssykdommer på sikt.

En liten del av befolkningen har blitt mer aktive og spiser sunnere under pandemien. Ni prosent sier de spiser sunnere, mens 14 prosent er mer fysisk aktive enn før.

– Har gått opp i vekt

Lege Wasim Zahid kjenner seg igjen i at livsstilen har endret seg som følge av pandemien.

– Jeg har utvilsomt spist mer usunt det siste året, og for eksempel spist mer godteri og sjokolade enn jeg pleier. Jeg tror det kan ha noe å gjøre med at hele situasjonen er litt trist, og da kan mat bli en måte å få litt glede på, sier Zahid.

Overlege ved medisinsk avdeling på Drammen sykehus, Wasim Zahid.
Overlege ved medisinsk avdeling på Drammen sykehus, Wasim Zahid. Foto: Privat / NTB

Vanligvis trener han regelmessig på treningssenter, noe han ikke har hatt muligheten til de siste månedene.

– Jeg er ikke flink nok til å trene utendørs, og har derfor vært mye mindre i aktivitet enn normalt. I løpet av det siste året har jeg også gått litt opp i vekt, forteller Zahid.

– Synd, men alternativet er verre

Legen har inntrykk av at det er mange som har opplevd lignende endringer i livsstilen. Han er ikke overrasket over funnene i FHI-undersøkelsen.

– Det er selvfølgelig synd at tiltakene mot koronaviruset går ut over folkehelsen, men jeg har forståelse for at dette er vanskelige og viktige beslutninger som myndighetene må ta, sier Zahid.

Han peker på hva man hadde risikert dersom man lot være å stanse det meste av organisert idrett og stenge treningssentrene i områder med mye smitte.

– Alternativet med økt smitte kan være katastrofalt for mange. Det er synd at vi fikk et år med dårlige vaner, men det er heldigvis noe vi kan komme tilbake fra. En ukontrollert pandemi med mange dødsfall er irreversibelt.

Når en større del av samfunnet er vaksinert og man kan åpne samfunnet, tror Zahid at folk relativt raskt vil komme tilbake i god, gammel form.

– Jeg tror og håper det vil komme en effekt hvor vi «spretter tilbake» til slik vi var før. Ett år med litt dårligere livsstil er ikke nok til å gi varige skader på helsa, sier Zahid.

Relatert