Dette er de største truslene mot Norge i 2021

Den største etterretningstrusselen kommer fortsatt fra Russland og Kina, ifølge E-tjenesten og PST.

Mandag la de ulike sikkerhetstjenestene frem sine trusselvurderinger for 2021.

Det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som står bak de ulike åpne trusselvurderingene som ble lagt frem mandag klokken 12.

Kan forsøke å påvirke valget

Etterretningstjenesten sier at både Russland og Kina søker å påvirke valgprosesser.

I de senere årene har fremmede stater forsøkt å påvirke demokratiske prosesser i flere land. Det er avgjørende at man evner å oppdage forsøk på slik innblanding, fremholder Etterretningstjenesten.

Viseadmiral Nils Andreas Stensønes Sjef Etteretningstjenesten
Viseadmiral Nils Andreas Stensønes Sjef Etteretningstjenesten Foto: Ditlev Eidsmo

– Stortingsvalget og sametingsvalget i 2021 er en av de viktigste prioritetene til Etterretningstjenesten, sammen med de andre organisasjonene i Felles cyberkoordineringssenter - Kripos, NSM og PST, sier viseadmiral Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten, til TV 2.

Digital spionasje

Ifølge PST er det russisk og kinesisk etterretningsaktivitet som vil utgjøre den største trusselen i 2021. Det har det de siste årene vært flere eksempler på påvirkning og påvirkningsforsøk i enkeltsaker i Norge.

– PST har så langt ikke sett omfattende påvirknings- eller desinformasjonskampanjer mot politiske prosesser her i landet. Vi bør likevel være forberedt på at utenlandske etterretningstjenester vil kunne forsøke å påvirke opinionen og det politiske ordskiftet i Norge det kommende året, skriver PST i sin trusselvurdering.

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.
PST-sjef Hans Sverre Sjøvold. Foto: Ditlev Eidsmo/TV 2

Statlig styrt spionasje i det digitale rom representerer en vedvarende og alvorlig trussel mot Norge, opplyser PST.

– De siste årene har andre lands etterretningstjenester lyktes med å bryte seg inn i de digitale nettverkene til norske myndigheter og private virksomheter. I 2021 vil nettverksoperasjoner utgjøre den største delen av russisk og kinesisk etterretningsaktivitet mot Norge, skriver PST.

Den teknologiske utviklingen har gitt både statlige og ikke-statlige aktører «utvidet handlingsrom», advarer sjefen for etterretningstjenesten.

– Dette må ses i sammenheng med økt stormaktsrivalisering og er de viktigste drivkreftene bak trusselbildet, sa Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten, under pressekonferansen mandag.

Han trakk frem flere sentrale elementer i dette bildet: Vedvarende påvirkning fra utenlandske aktører, økt militær aktivitet og spenning i nord og fortsatt terrortrussel mot Europa.

Pandemien har forsterket risikobildet

Det digitale risikobildet er skjerpet, og pandemien har gitt økt risiko, fastslår NSM.

NSM vurderer at Norge står overfor et komplekst risikobilde der fremmede stater forsøker å utnytte sårbarheter i norske funksjoner, virksomheter og systemer.

De mener det digitale risikobildet er skjerpet. Samtidig har koronapandemien gitt økt risiko, skriver NSM.

Direktør NSM Kjetil Nilsen.
Direktør NSM Kjetil Nilsen. Foto: Ditlev Eidsmo

Etterretningstrusselen griper inn i stadig flere sektorer, og pandemien gjør at digital spionasje blir viktigere for fremmede makter, advarer E-tjenesten.

– Pandemien har akselerert utviklingen over til digitale plattformer. Det betyr at vi blir mer effektive, men det øker også den sårbare flaten. Det er flere steder hvor en etterretningsorganisasjon kan hente informasjon, sier etterretningssjef Nils Andreas Stensønes til TV 2.

Digitale nettverksoperasjoner er blitt en viktigere metode for innhenting av informasjon, og helseinformasjon har høy etterretningsverdi. E-sjefen sier at utfordringen for norske myndigheter og myndigheter er å håndtere denne sårbarheten.

– Det vi er opptatt av, er å påpeke at fremmede etterretningsorganisasjoner får en større mulig angrepsflate, sier Stensønes til TV 2.

Trussel fra ekstremister

PST opplyser at ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes fortsatt å utgjøre de største terrortruslene mot Norge i 2021.

I 2020 ble det gjennomført 15 ekstreme islamistiske terroraksjoner i Europa, mens det i 2019 ble gjennomført 6.

– De fleste angrepene ble utført med svært enkle midler, skriver PST i sin trusselvurdering.

Bakgrunnen for skjerpelsen er den økte spenningen mellom ytringsfriheten og det mange muslimer opplever som krenkelser av islam.

Det ventes økt radikalisering til høyreekstremisme det kommende året. Digitale plattformer vil være viktige arenaer for denne radikaliseringen, ifølge PST.

Selv om militant islamisme fortsatt utgjør den viktigste terrortrusselen mot Norge og norske interesser, øker trusselen fra høyreekstreme, sier E-tjenesten.

Norges utenlandsetterretning sier at de høyreekstreme nettverkene styrkes gjennom internasjonal nettverksbygging og kamptrening.

Angrepet mot kongressbygningen i Washington, D.C. i januar har blitt møtt med overveiende positive reaksjoner blant internasjonale høyreekstreme på internett, ifølge E-tjenesten.

– Hendelsen vil aktivt bli brukt i rekrutteringsøyemed. Hendelsene i USA anses av flere høyreekstreme i Europa som en forsmak på den kommende vestlige rasekrigen. Transnasjonaliseringen av høyreekstremisme gjør at hendelsene kan inspirere og mobilisere grupperinger og enkeltaktører i Europa, heter det i Fokus-rapporten for 2021.

Relatert