Morten (52) havnet i psykose og hoppet fra en bro: – Jeg trodde aldri jeg skulle reise meg igjen

Halvparten fortsetter å ruse seg etter endt behandling. For Morten Nordby (52) er målet økt livskvalitet, ikke nødvendigvis rusfrihet.

Selv om Morten gikk bakerst og ikke helt klarte å holde samme tempo, følte han seg ikke underlegen. Han hadde nok med seg selv og å ta inn den fantastiske naturen.

Det første året brukte han en hel sesong på å gå 200 meter på ski. Nå har han trosset alle odds og er regelmessig på trening to ganger i uken. For første gang på lenge tør han å drømme stort.

Morten er 52 år gammel og tung rusmisbruker. For bare ni år siden hoppet han fra en bro, fikk 34 brudd i beina og to i ryggen. Han fikk beskjed om at han kanskje aldri skulle gå igjen.

Følg Mortens reise i «Petter Uteligger: Idretten skaper sjanser» søndag klokken 22.15 på TV 2 og på TV 2 Sumo.

INNSPILLING: Morten Nordby (til høyre) fikk et tett bånd til Petter Nyquist under innspillingen «Petter Uteligger: Idretten skaper sjanser». Foto: Idretten Skaper Sjanser
INNSPILLING: Morten Nordby (til høyre) fikk et tett bånd til Petter Nyquist under innspillingen «Petter Uteligger: Idretten skaper sjanser». Foto: Idretten Skaper Sjanser

Nysgjerrigheten

Morten Nordby vokste opp i Trondheim og var et nøkkelbarn.

Ettersom moren jobbet lange dager som lærerinne, festet hun nøkkelen fast i Mortens skolisse, så han kunne låse seg inn selv etter skolen.

Han hadde lite kontakt med faren, men beskriver det som et kjærlighetsfullt hjem og en fin oppvekst.

– Jeg tror nok kanskje at det var nysgjerrigheten som gjorde at jeg prøvde stoff. Også har jeg ADHD og mangler litt impulskontroll, sier Morten.

Det begynte i det små med alkohol og cannabis da han var 17 år. Etter hvert levde Morten et ekstremt dobbeltliv med karriere og familie på ene siden, og et heftig blandingsmisbruk på andre.

Dobbeltlivet

Morten jobbet ett år som matros før han var i militæret. Deretter flyttet han til Stockholm og utdannet seg til vernepleier. Der ble han i fem år, og ble også far for første gang.

Mens Morten bygget på karrieren, forsvant han periodevis fra radaren for å feste og ruse seg.

Han fant også kjærligheten, men forholdet til rusen var alltid sterkere.

– Jeg har vært veldig heldig som har fått oppleve både arbeidslivet, kjærligheten og å få barn. Jeg har også vært veldig uheldig og opplevd å miste alt, sier Morten.

I 1997 begynte han på Styrmannsskolen, og så bar det atter til sjøs. Han var nykter i periodene på jobb, men det var under tiden på land at han mistet kontrollen.

RAKNET: Morten Nordby levde et ekstremt dobbeltliv før det hele raknet i 2002. Foto: Privat
RAKNET: Morten Nordby levde et ekstremt dobbeltliv før det hele raknet i 2002. Foto: Privat

– Jeg kom jo til land med litervis tax-free-brennevin og mange tusen i lomma som jeg kunne feste for. På den tiden hadde jeg heller ikke noe kjæreste å komme hjem til, bare kompisene, sier han.

Periodene med festing varte stadig lenger og ble voldsommere.

– Jeg var veldig flink i jobben min, men så skled det ut. Jeg husker en gang da jeg skulle på jobb etter å ha vært på fest i en måned. Da holdt jeg på å kjøre ned en fisker i Skagerrak. Jeg leste ikke trafikken som jeg skulle, og da skjønte jeg at hodet ikke var på plass, sier han.

I 2002 mønstret han av for siste gang.

– Da måtte jeg bryte. Jeg hadde mista oversikten og jeg hadde mista selvinnsikten. De ringte meg i etterkant og ville ha meg tilbake, men jeg takket nei. Nå angrer jeg på at jeg ikke var ærlig og sa hvordan det stod til, men jeg skammet meg sånn, sier Morten.

Da han mistet jobben, mistet han også det siste i livet som krevde at han var nykter.

Bånn gass

Alkohol, cannabis, heroin, morfin, amfetamin.

– Det var full gass på alt jeg kunne trykke inn i årene. Jeg solgte dop og var rusa konstant, forteller Morten.

Det ble ti svært destruktive år, som toppet seg da han hoppet fra broen i Thailand i 2012.

Det som egentlig skulle være et avrusningsopphold endte i psykose og og delirium.

– Jeg hadde rusa meg altfor mye og ikke sovet på lenge. Jeg ble så paranoid at jeg var overbevist om at noen skulle drepe meg. Jeg hoppet i desperasjon, forteller Morten.

Han traff bakken med en voldsom kraft. Synet som møtte ham da så ned på sin egen kropp, kommer han aldri til å glemme. Beina var smadret og knust. Han krabbet rundt i sin egen blodpøl til han fikk hjelp.

– Jeg husker ikke hva jeg tenkte, men jeg trodde ikke at jeg skulle reise meg igjen, sier han.

Hør Morten fortelle om ulykken i klippet øverst i saken.

Morten fikk 34 bruddskader i beina og to i ryggen, og ble fanget av rullestolen. For å dempe smertene fortsatte han å ruse seg.

– På et tidspunkt sa legen at jeg trolig måtte amputere den ene foten, sier han.

Vendepunktet

Etter 18 måneder i rullestol med rehabilitering, kom Morten seg tilbake på beina. Siden har han vært inn og ut av rusbehandling.

– Behandlingen fungerte til en viss grad, men systemet er rigid. De ser ikke personene de behandler. Det er fokus på medisinering og pisseprøver, ikke individuelle behov og indre problemer, sier Morten.

Det var under et av behandlingsoppholdene at Morten kom i kontakt med «Idretten Skaper Sjanser» for første gang. Foreningen gir mennesker som har falt utenfor samfunnet et fellesskap og en følelse av mestring gjennom trening.

– Da jeg ble spurt, var det egentlig bare tilfeldig at jeg sa ja. På den tiden ble jeg jo skremt av dem som var nyktre og som ikke røyket sigaretter en gang. Nå er jeg utrolig glad for at jeg gjorde det, sier Morten.

Kroppen var nedkjørt av mange år med tungt misbruk. Skadene etter ulykken burde egentlig vært umulig å reise seg etter. De første skoene måtte skreddersys for å passe føttene. Psyken var også så skjør, at Morten ikke lenger hadde tro på at han kunne leve et annet liv.

Gjennom foreningen fant Morten likevel hjelpen, fellesskapet og motivasjonen han trengte. I seg selv tok han også frem staheten som ikke tillot han å gi opp.

Han fikk spesialdesignet utstyr, og den første sesongen resulterte det harde arbeidet i at han gikk 200 meter på ski. Nå trener han regelmessig med gruppa to ganger i uken.

– Jeg ligger bakerst, men jeg føler meg aldri underlegen. Jeg føler meg bare kjempeheldig, sier Morten.

MOTIVERT: Morten forteller at det gir han utrolig mye å kunne trene med skigruppa to ganger i uken. Foto: Idretten Skaper Sjanser
MOTIVERT: Morten forteller at det gir han utrolig mye å kunne trene med skigruppa to ganger i uken. Foto: Idretten Skaper Sjanser

Ikke god nok hjelp

Det er sjeldent at rusavhengige blir rusfrie etter å ha vært i behandling.

I en ny studie fulgte forskere 611 ruspasienter fra de startet i døgnbehandling til tre måneder etter de var ferdig. Det er en av få studier som har klart å følge så mange mennesker med rusproblemer over tid i Norge.

Forskerne fant at halvparten av pasientene fortsetter å ruse seg etter at de har fått hjelp.

– Det er positivt at halvparten fortsatt har holdt seg rusfrie. Samtidig er antallet som får tilbakefall altfor høyt. Det viser at vi fremdeles har flere utfordringer med å gi mennesker som sliter med rus den hjelper de trenger for å bli friske, sier forsker Helle Wessel Andersson.

Hun jobber ved klinikken for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs Hospital i Trondheim, og er en av forskerne bak studien.

Må endre livsstil

Wessel Andersson forteller at det er særlig unge personer med ADHD og personer som bruker flere rusmidler, som sliter mest med å bli nyktre.

– Rusavhengighet er en livsstil og å endre livstil er svært krevende. I tillegg forteller brukerne om mangelfullt ettervern, og at de ikke får hjelpen de trenger etter at de er skrevet ut, sier Wessel Andersson.

Hun mener at foreninger som «Idretten Skaper Sjanser» gjør en viktig jobb med å hjelpe folk til å finne seg til rette i samfunnet.

– Vi vet at det er veldig viktig å gi mennesker som sliter med rus en meningsfull aktivitet, og møteplasser hvor man kan gjøre noe hyggelig sammen med andre i samme situasjon. I tillegg er det viktig å hjelpe folk tilbake i utdanning eller arbeid når de er klare for det, sier forskeren.

SPESIAL: Sportsbutikken Axel Bruun Sport sponset Morten med spesialtilpassede ski. Foto: Idretten Skaper Sjanser
SPESIAL: Sportsbutikken Axel Bruun Sport sponset Morten med spesialtilpassede ski. Foto: Idretten Skaper Sjanser

Livskvalitet

Kanskje er målet om å få alle rusavhengige helt frie for rus etter behandling, feil målsetning.

Morten er ikke rusfri, men har trappet kraftig ned på metadon. Han har også fått en velfungerende hverdag hvor han jobber tre ganger i uken og trener to.

– Jeg ruser meg betraktelig mindre enn jeg gjorde før, men helt rusfri til alle døgnet tider er jeg ikke. 80 prosent mindre rus er 80 prosent bedre enn null – og ikke 20 prosent mindre enn 100. Jeg må tenke sånn for å klare å leve med meg selv. Når jeg klarer det, tillater jeg meg å være stolt av alt jeg har fått til, sier han.

På turer med foreningen eller trening må Morten være rusfri. Om det hadde vært kravet på privaten også, mener Morten at nederlagene hadde blitt for mange og skuffelsen for stor.

– Rusavhengighet er en sykdom. Det er ingen som velger et sånt liv. Derfor tror jeg at det beste er å fokusere på å bedre livskvaliteten, selvrespekten og verdigheten. Så kan folk selv bestemme når og om de ønsker å bli rusfrie, i stedet for å føle at de må, sier han.

For Morten er målet på sikt å ha minst mulig stoffer i kroppen.

– Nå blir jeg kjent med kroppen på en ny måte gjennom naturlig trening og rehabilitering. Det kan være jeg kan slutte med metadon helt en dag, men jeg har det ikke travelt, sier han.

PÅ TUR: Morten og de andre i skigruppa på ettermiddagstur. Foto: Idretten Skaper Sjanser
PÅ TUR: Morten og de andre i skigruppa på ettermiddagstur. Foto: Idretten Skaper Sjanser

Fem centimeter kortere

Morten har funnet et felleskap i skigruppa, som gir han veldig mye.

– Jeg har bare blitt mer og mer glad i de andre utøverne og trenerne. Jeg har også fått en forutsigbarhet og struktur i livet, som jeg er helt avhengig av for å ha det bra. Jeg har fått en helt annen livskvalitet, sier han.

Morten har også gått ned ni kilo det siste året, og halvert metadon-dosen. Begge deler takker han treningen og skigruppa for.

– Det hadde aldri gått uten dem, sier han.

52-åringen er stolt av at han har kommet så langt, men innrømmer at han ikke er helt fornøyd med høyden. Før ulykken var han 172 centimeter høy. Etter en haug operasjoner for å gjenoppbygge beina, måler han nå 167.

– Jeg var ganske lav fra før, og nå har jeg blitt enda litt mer komprimert. Det er litt synd, for høyden teller jo litt hos damene, ler han.

Nå tør han for første gang på mange år å drømme stort. Han vil trene seg sterk nok til å gå på fjellet på ski med pulk og telt.

– Det er bare en drøm enda, men det er noe jeg virkelig vil oppleve. Jeg håper og tror at det en dag kan bli virkelighet, sier Morten.

For barna

I takt med at Morten har tatt tilbake hverdagen, har han også fått bedre kontakt med barna sine.

– Målet mitt var å en dag kunne gå på ski med sønnen min, og det har vi gjort. Vi har et veldig nært forhold. Nå håper jeg bare på at han skal bli like bitt av basillen som meg, sier Morten.

Datteren kommer også regelmessig på besøk fra Oslo.

– Avhengigheten er en sykdom, som går hardt utover dem som er glad i deg. Jeg brukte lang tid på å skamme og angre meg. Det beste jeg kan gjøre nå er å vise ungene mine at jeg har det bra, sier Morten.

Gjennom serien «Petter uteligger - Idretten skaper sjanser» prøver dokumentarskaper Petter Nyquist å finne ut om idrett kan hjelpe de som sliter tilbake til samfunnet. Serien ser du på TV 2 og TV 2 Sumo.

Relatert