ARBEIDSINNVANDRING: Caritas er bekymret for arbeidsinnvandrerne. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
ARBEIDSINNVANDRING: Caritas er bekymret for arbeidsinnvandrerne. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Frykt for positiv prøve kan føre til at de unngår å teste seg

Caritas frykter at «rettighetsløse» arbeidsinnvandrerne presses til å bryte koronareglene. Arbeidstilsynet er bekymret.

– Vi blir kontaktet fra flere innvandrergrupper, og får gjennom dem også sett de useriøse sidene ved norsk arbeidsliv. Det er en del arbeidsgivere som presser sine ansatte, sier Marta Frydrych Torkildsen, som arbeider ved Caritas' ressurssenter i Oslo.

Hun forteller at hjelpeorganisasjonen har blitt kontaktet av nærmere 1000 østeuropeere siden pandemiens begynnelse, hvorav flere av dem opplever å være «rettighetsløse» som arbeidere.

– Jeg har selv pratet med en som hadde blitt fortalt av arbeidsgiveren at karantenetiden i Norge bare er syv dager lang, og ikke ti som regelen da var. Arbeidstakeren opplyste at han følte et press om å bryte reglene selv om han ikke ønsket det.

Frydrych Torkildsen frykter at det samme presset i verste konsekvens kan føre til at noen unngår å teste seg for koronaviruset.

– Det er veldig vanskelig å si noe om, for vi har ikke noe bevismessig belegg for det. Men mange vi møter opplever dette trykket fra arbeidsgiver. Frykt for en positiv prøve, kan være noe som skremmer folk fra å ta en prøve i det hele tatt.

  • Ved sitt ressurssenter i Oslo tilbyr Caritas veiledning til innvandrere i Norge.
  • Organisasjonen har veiledere som henholdsvis kan norsk, engelsk, spansk, rumensk, polsk, russisk, arabisk, fransk, nederlandsk, litauisk, portugisisk, swahili, urdu og tysk.
  • Organisasjonen tilbyr rådgivning rundt arbeidsrelaterte problemer, eksempelvis dårlige arbeidsvilkår.

– Vi har gjort graverende funn

Direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, sier at de har blitt gjort kjent med lignende forhold.

– Vi har også gjort noen graverende funn. Selv har jeg sett bilder fra en innkvartering hvor flere arbeidstakere bodde i en kjeller der hvor de eneste fasilitetene var en varmtvannstank og en håndvask.

BEKYMRET: Direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
BEKYMRET: Direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet. Foto: Arbeidstilsynet

Vollheim sier at Arbeidstilsynet er helt avhengige av konkrete tips for å kunne følge opp lignende brudd på arbeidsmiljøloven.

Tilsynsdirektøren sier at de også har arbeidet med forebyggende tiltak, som kampanjer med mål om å informere arbeidstakerne om rettighetene deres, samt om hvor de kan sende inn tips om brudd på reglene.

– Vi ønsker jo ikke å ha slike tilstander. Det vi imidlertid kanskje er mest bekymret for, er gapet mellom det Caritas forteller, og det vi har fått inn tips om. Det kan forklares med at noen av arbeidsinnvandrerne kanskje ikke har tillit til myndighetene, og det kan også dreie seg om at de frykter eventuelle represalier fra arbeidsgiveren sin, sier hun.

Vollheim forteller videre at lignende typer arbeidslivskriminalitet i størst grad finner sted der hvor folk bor tettest, «eksempelvis i det sentrale Østlandsområdet», men understreker samtidig at det også kan skje andre steder i landet.

Vil heve strafferammen

– Det er et grovt brudd. Ikke bare på regelverket, men med hele den dugnadsånden som koronapandemien i Norge bekjempes med. Mange gjør store ofre, og det at da noen presser andre til å bryte regelverket er helt forkastelig, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Han sier at det er viktig at Arbeidstilsynet aktivt jobber med å avdekke forholdene som Caritas beskriver, og at tilsynet har «smittevernet som øverste prioritet».

GROVT BRUDD: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil øke strafferammen for arbeidslivskriminalitet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
GROVT BRUDD: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil øke strafferammen for arbeidslivskriminalitet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Røe Isaksen sier også at Arbeids- og sosialdepartementet tar grep, blant annet gjennom en revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet, som har blitt utarbeidet med partene i arbeidslivet.

Departementet vil blant annet foreslå å øke strafferammen i arbeidsmiljøloven fra tre til fem års fengsel.

Han sier imidlertid at det er et «reelt problem» at flere unnlater å melde ifra til myndighetene om brudd på arbeidsmiljøloven og koronarestriksjonene.

– Manglende tillit til myndighetene er vanlig i veldig mange land. Dette er et stort problem fordi vi opplever at folk som er i arbeid i Norge ikke stoler på myndighetene slik vi er vant til.

Røe Isaksen sier at de motarbeider dette gjennom å spre informasjon, og sørge for at Arbeidstilsynet er «på tilbudssiden».

– I Norge følger de fleste smittevernreglene enten man er uenige eller enige i dem. Man skal ikke langt utenfor landegrensene før denne tendensen endrer seg. Men dette er jo ingen unnskyldning som gjør det greit for arbeidsgivere å presse sine ansatte, sier arbeidsministeren.

– Veldig alvorlig

Arbeidsbyråd i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap), beskriver Caritas skildringer som å være «alvorlige».

– Det er å utsette arbeidstakerne for stort press, og andre for fare. Vi har ikke hatt noen lignende tilfeller i Oslo, i hvert fall ikke som jeg er kjent med. Det er selvfølgelig ikke gitt at det meldes ifra til Oslo kommune om slike tilfeller heller, sier Hansen.

ARBEIDSBYRÅD: Rina Mariann Hansen etterlyser at folk tipser om brudd på arbeidsmiljøloven.
ARBEIDSBYRÅD: Rina Mariann Hansen etterlyser at folk tipser om brudd på arbeidsmiljøloven. Foto: Aage Aune / TV 2

Hun sier videre at kommunen er opptatt av å følge opp lignende hendelser.

– Vi har et behov for å nå ut til arbeidsgiverne som holder på på denne måten. Vi samarbeider også med Arbeidstilsynet som har et mandat til å eksempelvis undersøke at HMS-tiltak blir fulgt. Men for å kunne følge opp slike ting, så er vi helt avhengige av tips.

Stigma og syndebukker

Frydrych Torkildsen fra Caritas forteller videre at en del av arbeidsinnvandrerne har fortalt at de opplever å bli gjort til syndebukker, at de blir satt i bås og at de blir diskriminert.

– Vi ble kontaktet av en kvinne, en servitør, da hun var ferdig med karantenetiden sin. Arbeidsgiveren hadde fjernet vaktene hennes, ettersom at han fryktet at hun ville skremme de besøkende på restauranten fordi hun var polsk.

Norske medier, deriblant TV 2, har flere ganger skrevet om hvordan innvandring har påvirket koronasituasjonen i Norge. Frydrych Torkildsen mener at medienes fremstilling av dette kan ha bidratt til økt stigmatisering av arbeidsinnvandrerne.

– Det er klart at informasjonen må ut, selv om den ikke maler et rosenrødt bilde. Men arbeidsinnvandrerne utgjør en mangfoldig gruppe, og man bør ha større bevissthet rundt nyansene i debatten, sier Frydrych Torkildsen.

Relatert