– Det er en skam for Norge at vi ikke klarer å ta vare på noen få tusen narkomane

I mandagens episode av «Norge bak fasaden» undersøkte programlederne Janne Amble og Kadafi Zaman skyggesidene ved norsk ruspolitikk.

Sverre Eika er også kjent som «de narkomanes lege». Før han bestemte seg for å bli lege drev han med møbelsnekring, mekanikk, rørlegging og bilmekanikk.

Eika er en av landets mest kontroversielle leger. I over ti år har han jobbet fulltid med noen av Oslos tyngste narkomane. Årsaken er at han hadde en tøff oppvekst selv og er oppvokst i det miljøet, forteller han.

– Nesten alle vennene jeg har hatt gjennom oppveksten er døde av stoff, av brå død og selvmord, ulykker. Jeg har vært i uendelig mange begravelser.

– Det er en skam for Norge

Eika har tidligere jobbet med døende kreftpasienter. For å lindre smertene deres fikk han velge fritt blant alt som var av medisiner. Da han senere skulle hjelpe narkomane, var tilgangen på mange av de samme medisinene dårlig.

– Hvis du får stempelet kreftsykdom kan du velge og vrake medisiner i Felleskatalogen. Blant annet opiater og mange av de medisinene narkomane bruker for å ha det best mulig. For meg har det vært en helt naturlig sammenligning å sammenligne de to bransjene, fordi symptomene er utrolig like, og medisinene er akkurat de samme. Likevel er det så ulik praksis, sier Eika.

– Det er en skam for Norge, at vi som så rikt, lite land, ikke klarer å ta vare på noen få tusen narkomane.

«Trond» lever et hemmelig dobbeltliv:

– Heroin er den beste medisinen for meg

Vil endre ruspolitikken

Eika påpeker at om lag 1,1 millioner nordmenn henter ut opiater, som morfinpreparater og benzodiazepiner, og sovetabletter som Imovane årlig.

– Så nekter man noen få tusen narkomane de samme medisinene. Det er så mye dobbeltmoral ute og går her. Folk er fulle hver eneste helg. og de får sine valium av fastlegen sin, mens disse stakkars menneskene tvinges til å slutte på medisinen sin og få medisiner de ikke trives på, og går til grunne på gaten i stedet, mener legen.

Sterke medisiner er sterkt regulert i Norge, og spesielt for de som sliter med rus fra før. Dette vil Sverre gjøre noe med. Han mener tilgangen på flere medisiner vil hjelpe narkomane bort fra gata, og gi dem et verdig liv.

– De narkomane som ender på plata, det er så mye grums i bakgrunnen der. Overgrep, ubehandlet psykiatri. De har det så vondt inni seg, at hadde det ikke vært for narkotika, hadde de tatt liv av seg. Med den sykeligheten, dødeligheten og elendigheten skulle man tro at man fikk ta i bruk alle verktøy man har, men det får man ikke, sier Eika oppgitt.

– Garvede narkomane kan du ikke tilby drops

Stadig flere nasjoner bytter ut fengselsstraffer med behandlingstilbud. Milde stoffer avkriminaliseres, og de tyngste brukerne får narkotika som medisin.

At narkotika kan spille en avgjørende rolle som medisin, erkjente norske myndigheter for om lag 20 år siden. Da begynte man å tilby heroinavhengige en behandling som brøt med idealet om total rusfrihet, og man gikk over til å gi dem heroinsubstitutter som metadon og subutex. Behandlingsformen fikk navnet legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Målet var å fjerne Norge fra den pinlige listen over land med flest overdosedødsfall, og bedre livskvaliteten til de tunge narkomane.

Fastlege Stig Asplin har på det meste hatt over 100 tunge narkomane på pasientlisten samtidig.

– Garvede narkomane kan du ikke tilby drops, altså. Det holder ikke. Du må tilby noe som faktisk gjør at de holder seg friske. Og har noen gått på store doser heroin, kan du liksom ikke gi en bitteliten dose Subutex og tro at det er nok. Sånn er ikke verden, sier Asplin.

Morfinpreparater er strengt regulert av norske myndigheter, og Stig tar derfor en risiko ved å skrive det ut over lengre tid.

– Når man ser på hvor mye man skriver ut, så må man ikke se det i forhold til en idealisert virkelighet, man må se det i forhold til den pasienten det gjelder her og nå.

Andrea får partydop på depresjonsklinikk i Oslo

Mistet forskrivningsretten

De siste årene har Stig blitt ekspert på å behandle pasienter som ikke passer inn i LAR, men det har han ikke lenger mulighet til. I 2020 mistet han forskrivningsretten for A- og B-preparater, da Helsetilsynet mente at han utskrev for store doser til enkelte av pasientene.

TV 2 har tidligere skrevet om «Trond» er heroinavhengig, men forsøker å slutte. Etter at Asplin mistet forskrivningsretten har han måttet få til en løsning med en annen lege. For han er ikke LAR et alternativ, fordi han vil måtte underlegge seg en rekke kontrolltiltak.

– Det jeg trenger er hjelp i perioder, til å komme meg av når jeg har havnet utpå. Jeg trenger ikke å være under tung overvåkning, fordi jeg brukte heroin en vinter, sier han.

– Systemet man møter tar ikke høyde for at man møter mange forskjellige typer mennesker.

Han mener det vil være umulig å holde avhengigheten sin skjult i det rigide behandlingssystemet.

– Rusfrihet er absolutt å anbefale, det er ingen tvil om det, men veien dit må bli enklere, sier Asplin.

– Målet er å få folk til å leve et verdig liv.

– Skulle gjerne sett at vi hadde flere muligheter

Kari Bussesund er seksjonsleder for ruspoliklinikken ved OUS. Hun mener det er vanskelig å si om LAR passer for alle.

– Det er en behandling som du må følge opp, og da spørs det jo om du vil følge opp behandlingen. Men hvis du vil ha et tilbud, så klarer vi å legge til rette for at du skal klare deg best mulig, sier Bussesund.

– En del av kritikken vi har hørt går på at systemet er for rigid og ikke passer for alle?

– De fleste er fornøyd med sin LAR-behandling. Det er kun fem prosent som oppgir at de ikke er fornøyd med sin LAR-behandling, når vi spør. Så de aller fleste er fornøyde med sin behandling i LAR, sier overleve LAR i Oslo, Camilla Huseby.

– Vi vet samtidig at det er mellom 1000 og 2000 som bruker heroin som ikke er i LAR. De ønsker vi å nå.

Bussesund er klar på at selv om LAR må bli bedre på mange områder, bindes de av de rammene og retningslinjene politikerne setter.

– Føler dere Norge er sent ute når det gjelder behandlingsmetoder?

– Norsk politikk er ganske konservativ, sånn sett. Også på substitusjonsbehandling var Norge veldig sent ute, sier Bussesund.

– Det finnes andre legemidler i andre land, som ikke er godkjent og registrert i Norge, så de kan vi ikke forskrive. Årsaken er at legemiddelselskapene ikke har valgt å registrere det i Norge. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde flere muligheter enn det vi har, og da tror jeg vi kunne nådd flere pasienter, avslutter Huseby.

Se hele episoden om dop i møblerte hjem i «Norge bak fasaden» på TV 2 Sumo.