Dras vekk fra barn og unge: – Kan bli et alvorlig samfunnsproblem
Regjeringen har ved flere anledninger sagt at de skal skjermes, men helsesykepleierne opplever likevel å bli omdisponert daglig. Nå er de redde for konsekvensene.
Tove Anita Ødegaard (57) fra Moss har jobbet som helsesykepleier i 20 år. Hun har imidlertid aldri stått i en lignende situasjon som hun gjør nå.
– Jeg tror mange kjenner på en frustrasjon, og det hele oppleves litt uforståelig, sier Ødegaard til TV 2.
Hun er én av mange helsesykepleiere som det siste året har blitt tatt vekk fra sine vanlige arbeidsoppgaver ved grunnskoler og videregående skoler rundt om i landet for å drive smittevernarbeid.
– Misbrukt
Nå slår både Ødegaard og lederen for helsesykepleierne, Ann Karin Swang, alarm.
– Mange helsesykepleiere har blitt misbrukt og behandlet dårlig. De har blitt omdisponert på to og tre dagers varsel og gjerne på ubestemt tid. Flere har også blitt tatt helt ut av ordinær tjeneste for å gå opplæring på sykehjem, hjemmesykepleie og legevakt, sier Swang til TV 2.
Helsesykepleier Ødegaard tenker mye på hvordan dette vil påvirke barna.
– Det som er frustrerende er at vi ser at barn og unge som lever under vanskelige forhold, blir enda mer skadelidende når personen de har hatt som en støtte, ikke er til stede. Barna trenger tilgjengelighet, tillit og relasjon for å kunne gi uttrykk for hvordan de har det, forteller hun.
I en rapport fra Unicef Norge som kom like før jul i fjor, sier norske ungdommer at de mener mye kunne vært gjort bedre under og etter den første nedstengingen i vår.
I undersøkelsen som organisasjonen har gjennomført, svarte over seks av ti unge at de var redde for å bli smittet, men hele fire av ti fortalte at de ikke har hatt mulighet til å snakke med helsesykepleier på skolen om viruset.
– Vil koste samfunnet mye
Ødegaard er bekymret for konsekvensene dette vil få i fremtiden.
– Vi ser allerede konturene av at folk strever i hverdagen, men konsekvensene vil vi kanskje ikke se før om ett, tre eller fem år. Det kan bli et alvorlig samfunnsproblem som vil koste samfunnet mye, sier hun.
Silje Hobbel er direktør for kultur, oppvekst og aktivitet i Moss kommune. Hun forteller til TV 2 at de er helt avhengig av kunnskapen helsesykepleierne sitter på når det kommer til vaksinearbeid.
Kommunen driver nå med omfattende opplæring av andre for å sikre at helsesykepleierne ikke behøver bli omdisponert i like stor grad.
Hobbel deler bekymringen til Ødegaard om konsekvensene dette kan få for barn og unge.
– Vi vet hvor viktig det er for barn og unge at skoler er åpne, og at de har arenaer å være på. Den jobben helsesykepleierne gjør i forhold til de sårbare barna er viktig, sier Hobbel.
– Frustrerte og slitne
Hun mener at de har klart å rigge seg bedre nå, i forhold til hvordan situasjonen var i mars.
– Målet vårt er at vi skal ha best mulig tjenester til barn og unge, samtidig som vi på best mulig måte skal gjennomføre vaksineringen. Vi passer på bemanningen av vaksinesenteret, slik at vi aldri har bemanning vi ikke trenger, sier Hobbel.
Krisetelefonen eksploderte da Oslo stengte ned: – Tiltakene vil ta liv
Swang sier hun får tilbakemeldinger om at mange helsesykepleiere er både frustrerte og slitne.
– Samtidig som Helsedirektoratet sier at tjenesten skal være på et mest mulig normalt nivå, er det en håpløs oppgave om man samtidig skal pålegges å gjøre tusen andre ting. Når det går galt, hvem skal stå til ansvar da?, spør Swang.
– Kun brannslukking
I midten av november skrev TV 2 at både helsesykepleierne og Kirkens SOS sin hjelpetelefon mottok en eksplosjon av henvendelser.
Temaene de unge meldte fra om, var svært alvorlige.
– Det er særlig selvskading, selvmordstanker og det at de føler seg motløse, uttalte Swang.
Ødegaard tenker mye på barna som nå mangler et tilbud.
– Det er marginalt med ressurser fra før av, og når vi i tillegg må være mange dager borte, blir det bare brannslukking. Vi får ikke gjort barn og unge i stand til å ta vare på egen helse, vi får bare tatt unna de akutte fasene, sier helsesykepleieren.
– Kunne jobbet døgnet rundt
Fordi mange helsesykepleiere er omdisponert på dagtid, sier Swang at flere bruker fritiden sin på å hjelpe barn og unge.
– Mange er veldig samvittighetsfulle, og sier bare ja. Mange sitter og har samtaler med ungdom på kveldstid og prøver ordne opp i saker fordi det er hastesaker som ikke kan vente, sier Swang.
Ødegaard er ikke i tvil om at dersom det hadde vært et døgnkontinuerlig tilbud, så hadde det blitt brukt.
– Jeg må sette ganske tydelige rammer for hvor tilgjengelig jeg er. Men hadde de åpnet for det, kunne jeg jobbet døgnet rundt, sier hun og legger til:
– Tjenesten må være tilgjengelig og døra må være åpen, for at barn og unge unge skal benytte seg av den. Opplever de gang på gang at døra er stengt, mister de tillit.
