HAR EIENDOMSSKATT: Fredrikstad, her sett fra drone.
HAR EIENDOMSSKATT: Fredrikstad, her sett fra drone. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2

Eiendomsskatten senkes – men i syv kommuner får du ikke hele skattekuttet

Regjeringen har senket den maksimale grensen for hvor mye kommuner kan kreve inn i eiendomsskatt. Syv kommuner tar grep for å hente inn noe av skatten igjen.

Kommuner velger selv om de vil innføre eiendomsskatt, og i 2020 hadde 319 av totalt 356 kommuner eiendomsskatt i Norge.

Eiendomsskatten fungerer ved du betaler en bestemt sum til kommunen basert på hvor mye boligen din antas å være verdt. Nærmere bestemt beregnes først ditt eiendomsskattegrunnlag, før du må betale en promille av dette grunnlaget.

Kommunene har to metoder for å komme frem til grunnlaget for eiendomsskatt, som du kan lese mer om her:

Eiendomsskatten beregnes ut fra en estimert markedsverdi for eiendommen. Det er to metoder som brukes for å finne denne verdien:

  • Kommunen estimerer en markedsverdi selv:
    Kommunen estimerer markedsverdien enten ved bruk av takstmann som ser på eiendommen fra utsiden, eller etter en sjablongmodell, typisk basert på areal. Det er langvarig praksis for at kommunene kan redusere taksten til en prosentandel av den estimerte markedsverdien. Hvor mye reduksjonen ligger på varierer fra kommune til kommune. På den måten legger kommunen inn et slingringsmonn som forhindrer at noen boliger får urealistisk høy verdi.

  • Kommunen kan ta i bruk Skatteetatens beregnede markedsverdi:
    Beregnet markedsverdi vil utgjøre enten en verdi basert på statistikk fra SSB eller en verdi basert på dokumentert markedsverdi. Beregnet markedsverdi reduseres med en såkalt obligatorisk reduksjonsfaktor, for å forhindre at noen boliger får for høyt eiendomsskattegrunnlag. Reduksjonen innebærer at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal være høyere enn 70 prosent av den beregnede markedsverdien det aktuelle året.

Kilde: Skatteetaten

I 2021 har regjeringen gjort endringer i eiendomsskatt-reglene for å senke eiendomsskatten i flere kommuner, men enkelte kommuner har svart på dette med grep for å hente inn noe av skatten igjen.

Lavere skattepromille

Uansett hvilken metode kommunen bruker for å beregne grunnlaget for eiendomsskatt, kan de velge å også bestemme en sum som alltid skal trekkes fra eiendomsskattegrunnlaget, et såkalt bunnfradrag.

I Oslo var det for eksempel i 2020 bestemt et bunnfradrag på hele fire millioner kroner. Ettersom eiendomsskattegrunnlaget er 70 prosent av den beregnede boligverdien, må en bolig være verdt mer enn 5,7 millioner for at eiendomsskatten skal utløses i hovedstaden.

I tillegg til å bestemme om det skal være bunnfradrag, avgjør kommunene hvilken promille det skal være på eiendomsskatten. Her må de holde seg innenfor en grense, og i 2020 var det maksimalt tillatt å kreve inn fem promille av eiendomsskattegrunnlaget for bolig og fritidsbolig.

I 2021 har regjeringen bestemt at denne grensen skal senkes til fire promille. Det betyr at kommuner som i 2020 hadde en skattepromille mellom fire og fem, i år må senke eiendomsskatten.

– Hensikten med reduksjonen er å senke skattesatsen i kommuner som har høy eiendomsskatt, samt forhindre at kommuner med lavere sats setter den opp til mer enn fire promille, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.
Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea. Foto: Øystein Løwer / Nordea

Endringen gjør at over 100 kommuner, blant annet Kristiansand, Lillehammer, Tromsø, Trondheim og Fredrikstad, må redusere skattesatsen på bolig og fritidsbolig.

– Men dette trenger ikke å bety at du får lavere eiendomsskatt, sier Incedursun.

Syv kommuner

Blant kommunene som må senke sin skattepromille, hadde 19 av dem bunnfradrag i 2020.

Disse kommunene har i 2021 mulighet til å innføre et lavere bunnfradrag, og på den måten hente inn igjen noe av den tapte skatten.

En gjennomgang viser at minst syv kommuner vil gjøre nettopp dette.

– Selv om regjeringen senker makspromillen, er det altså ikke alle som vil få det fulle kuttet i eiendomsskatten, sier Incedursun.

Kommunene som har bekreftet at de innfører et lavere bunnfradrag i 2021 er Bodø, Fredrikstad, Lillehammer, Tvedestrand, Ringsaker, Sømna og Nome.

Under kan du se alle kommunene med skattepromille over fire og bunnfradrag i 2020, og hva de gjør med eiendomsskatten i 2021. Du kan scrolle til siden i tabellen.

Kommune Skattepromille Bunnfradrag Skattepromille Bunnfradrag
2020 2020 2021 2021
Tvedestrand 5 90 000 4 0
Hamar 4,5 220 000 4 220 000
Lillehammer 4,8 250 000 4 125 000
Ringsaker 4,2 10 000 4 0
Sør-Odal 4,5 200 000 4 200 000
Rauma 5 100 000 4 100 000
Bodø 4,8 500 000 4 300 000
Gildeskål 4,3 50 000 4 300 000
Hadsel 5 175 000 4 175 000
Herøy(Nordland) 5 100 000 4 100 000
Røst 5 10 000 4 10 000
Sømna 5 50 000 4 0
Lebesby 5 100 000 4 100 000
Tromsø 4,4 100 000 4 100 000
Trondheim 5 350 000 3,2 550 000
Bamble 4,2 285 000 Ikke bestemt Ikke bestemt
Nome 5 150 000 4 0
Etne 4,5 100 000 4 125 000
Fredrikstad 5 50 000 4 0

I Bodø betyr lavere bunnfradrag for eksempel at en familie i en bolig med markedsverdi på fem millioner kroner må betale 800 kroner mer i eiendomsskatt på grunn av det reduserte bunnfradraget.

Derya Incedursun har satt opp regnestykker for hva endringen i bunnfradraget betyr for familier i boliger med en markedsverdi på fem millioner kroner, i henholdsvis Bodø og Lillehammer.

Eksemplene ser først på hva familien betalte i eiendomsskatt i 2020, og deretter hva familien hadde betalt med redusert skattepromille og samme bunnfradrag i 2021. Til slutt beregnes hva de kommer til å betale i 2021 etter at bunnfradraget er redusert.

Bodø kommune:

År 2020: Skattepromille 4,8 og bunnfradrag 500 000.

Markedsverdien reduseres med 30 prosent. Verdi for beregningen av eiendomsskatten blir da 3 500 000. Minus bunnfradraget på 500 000, blir skattegrunnlaget 3 000 000.

3 000 000 x 4,8 promille = 14 400 kroner i eiendomsskatt.

År 2021: Skattepromille 4 og bunnfradrag 500 000 kroner.

Skattegrunnlaget er fortsatt 3 millioner kroner hvis bunnfradraget står uendret. Av dette skal du betale en skatt på 4 promille, som utgjør 12 000 kroner i eiendomsskatt, altså 2 400 kroner mindre enn året før.

År 2021: Skattepromille 4 og bunnfradrag 300 000 kroner.

Bunnfradraget senkes og du får et skattegrunnlag på 3 200 000 kroner. Av dette betaler du en skatt på 4 promille, som utgjør 12 800 kroner. Det er 1 600 kroner mindre enn i 2020, men 800 kroner mer enn du hadde betalt med samme bunnfradrag.

Lillehammer kommune:

År 2020: Skattepromille 4,8 og bunnfradrag 250 000.

Markedsverdien reduseres med 30 prosent. Verdi for beregningen av eiendomsskatten blir da 3 500 000. Minus bunnfradraget på 250 000, blir skattegrunnlaget 3 250 000.

3 250 000 x 4,8 promille = 15 600 kroner i eiendomsskatt.

År 2021: Skattepromille 4 og bunnfradrag 250 000 kroner.

Skattegrunnlaget er fortsatt 3 250 000 kroner hvis bunnfradraget står uendret. Av dette skal du betale en skatt på 4 promille, som utgjør 13 000 kroner i eiendomsskatt, altså 2 600 kroner mindre enn året før.

År 2021: Skattepromille 4 og bunnfradrag 125 000 kroner.

Bunnfradraget senkes og du får et skattegrunnlag på 3 375 000 kroner. Av dette betaler du en skatt på 4 promille, som utgjør 13 500 kroner. Det er 2 100 kroner mindre enn i 2020, men 500 kroner mer enn du hadde betalt med samme bunnfradrag.

– Har hatt høyt bunnfradrag

Kjell Arve Bråtesveen, som er tjenesteområdeleder for byggesaker i Lillehammer kommune, sier eiendomsskatten er oppe til behandling i kommunestyret hvert år.

– Det er kommunestyret som bestemmer om det skal være eiendomsskatt og hvilke nivåer det skal være. Det som ble bestemt under kommunestyremøtet i desember 2020 var at skattepromillen på bolig og fritidsbolig skulle senkes fra 4,8 til 4,0, i samsvar med bestemmelsene fra regjeringen, sier Bråtesveen, og fortsetter:

– Så har Lillehammer kommune hatt et relativt høyt bunnfradrag. I mange år var det på 550.000, før det ble redusert til 500.000.

I 2020 var bunnfradraget i kommunen på 250.000.

– Så er det for 2021 bestemt at det skal senkes til 125.000. I kommunestyrets vedtak står det at målet er at bunnfradraget skal økes til 250.000 igjen i 2022, sier Bråtesveen.

Han opplyser at kommunens inntekter fra eiendomsskatten omtrent blir på samme nivå i 2021 som i 2020.

– Dette skjer ved at det blir cirka 500 nye og endrede eiendommer, hvor skattetaksten for de fleste av disse blir høyere.

Gamle takster

Fredrikstad kommunes eiendomsskattesjef Tone Christin Aas forklarer at kommunen har 16 år gamle takster på boligene.

– Når regjeringen reduserer promillen i eiendomsskatten, er det under forutsetning av at kommunene har riktig omsetningsverdi på boligene i kommunen som det står i eiendomsskatteloven, sier Aas, og fortsetter:

– I Fredrikstad har vi veldig gamle takster, helt fra 2005, og det har vært enorm prisstigning siden den gang. Det betyr at grunnlaget for eiendomsskatten ikke er i nærheten av riktig nivå i Fredrikstad, sier Aas.

Mens de venter på ny taksering på boligene i kommunen, har bystyret bestemt at bunnfradraget skal settes fra 50.000 til null.

– Eiendomsskatten i Fredrikstad går likevel ned fra 2020 til 2021. Nesten alle med bolig eller fritidseiendom får mindre i eiendomsskatt i 2021, sier Aas.

Mens kommunen fikk inn 184 millioner kroner gjennom eiendomsskatten i 2020, forventer de rundt 172 millioner kroner i 2021.

Relatert