TRIVSEL: Utelivsgründer Paal Mangerud er kritisk til at FHI ikke mener restaurant- og utelivsbransjen er viktigere for folks trivsel. Montasje: Stian Lysberg Solum/Scanpix / Privat
TRIVSEL: Utelivsgründer Paal Mangerud er kritisk til at FHI ikke mener restaurant- og utelivsbransjen er viktigere for folks trivsel. Montasje: Stian Lysberg Solum/Scanpix / Privat

Kritisk til FHIs vurdering: – Gir oss noe å se frem til og noe å leve for

I en ny rapport har Folkehelseinstituttet vurdert konsekvensene av enkelttiltakene som innføres for å stoppe smitten. Flere bransjer er uenige i vurderingene.

I en ny rapport har Folkehelseinstituttet (FHI) vurdert effekten enkelttiltak har på smittespredning. I tillegg har de vurdert hvor store konsekvenser restriksjonene får for folks trivsel og helse.

FHI mener at restriksjoner som omfatter restauranter, barer, kafeer og utelivet utgjør en middels byrde for nordmenns trivsel og helse.

Det får utelivsgründer Paal Mangerud til å reagere.

– Det finnes absolutt elementer innenfor utelivet som ikke utelukkende er sunne for folkehelsen, men det finnes også svært mange elementer som er nettopp det. Det virker det som FHI ikke har tatt hensyn til i sin vurdering, sier han.

Mangerud understreker at mental helse også er helse, og mener at utelivet er svært viktig for hvordan vi har det.

– Utelivet gir oss noe å se frem til og noe å leve for, ikke bare noe å leve av, sier han.

En viktig møteplass

Mangerud trekker frem at utelivet kanskje er blant de viktigste møteplassene for unge voksne.

– Det er der du kan finne de menneskene som deler din litt sære interesse, din nye livspartner eller nye venner. I tillegg er utelivet fullt av kultur, og for mange er nettopp det å gå på konsert noe av det som gir livet en større mening, sier han.

Mangerud peker også på at mange mennesker som bor alene har blitt ekstra ensomme under pandemien.

– Det å kunne besøke sin favorittrestaurant eller -pub er muligheten for sosialt samvær for mange. Det er ikke en klisjé at en bartenders jobb ofte er å lytte til folks hverdagsproblemer like mye som det å servere noe godt i glasset, sier Mangerud.

Mangerud er medeier i en rekke utesteder i Oslo og talsperson for bransjen.

– Fortsatt møtested

Overlege Preben Avvitsland ved FHI mener at restriksjoner på restauranter og i utelivet er vurdert til å utgjøre en middels byrde ettersom Norge har store geografiske forskjeller.

– Vi vurderer for hele landet, også alle de stedene der det knapt finnes noen restauranter eller uteliv, sier han.

I tillegg mener han at bransjen fortsatt kan fungere som et møtested til tross for restriksjonene.

– Vi ser også at restriksjonene det vanligvis er snakk om, er kortere skjenketid eller åpningstid, og ikke full stenging. Serveringstedene kan derfor fortsatt være møtesteder, sier Aavitsland.

Usikker smitte

Når smitten går opp, så er det som regel serveringsbransjen som må stenge ned først.

Dette til tross for at restriksjoner som kan innføres på restauranter og kafeer er vurdert til å ha middels effekt mot smittespredningen, men store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

FHI har tidligere sagt at det ikke har blitt gjort konkrete studier på hvor mye av smitten som kan spores tilbake til den norske serveringsbransjen.

– Dette er dessverre et vanskelig område. Ett og ett er det vanskelig å vurdere effekten av tiltakene. Det har heller ikke blitt gjort kontrollerte studier av enkelte tiltak, så det er forbundet med usikkerhet. Det er de samlede pakkene vi kan vurdere ut fra, sa avdelingsdirektør Line Vold ved FHI.

Hun viste samtidig til at alkohol øker risikoen for at folk glemmer de generelle smittevernreglene og at flere utbrudd kan spores tilbake til bransjen.

Å innføre restriksjoner som rammer utelivet, pubber og barer vurderes imidlertid til å ha høy effekt mot smitten, mens de samfunnsøkonomiske konsekvensene vurderes å være mellom liten og stor.

Første vurdering av enkelttiltak

Rapporten som vurderer effekten og konsekvensene av et enkelttiltak, er den første av sitt slag i Norge.

Tidligere i år viste regjeringen til en dansk rapport når de forsvarte å forlenge skjenkestoppen i Norge. Det er først nå at Folkehelseinstituttet har lagd en oversikt basert på norske forhold.

I tillegg til smitte, samfunnsøkonomiske konsekvenser og trivsel, har de også vurdert effekten tiltakene har på barn og unge og sårbare grupper.

Se oversikten over hvordan alle tiltakene vurderes lenger ned i saken.

TRENING: Treningslokaler har ofte måttet stenge som følge av smittesituasjonen. Foto: Berit Roald / NTB
TRENING: Treningslokaler har ofte måttet stenge som følge av smittesituasjonen. Foto: Berit Roald / NTB

Bekymret for folkehelsa

I rapporten vurderer FHI at restriksjoner innen trening kan få store konsekvenser for folks trivsel og helse, mens effekten på smittespredningen vurderes til middels.

Likevel er treningssentre, i likhet med utelivet, også ofte blant stedene som må stenge ned når smitten går opp.

– Det trygt å trene, det har vi vist også før vi måtte stenge, sier landssjef Wenche Evertsen i Sats Norge og viser til de omfattende smittevernreglene i bransjen.

Hun mener at folks helse bør vektlegges tyngre, og mener at treningssentre bør få holde åpent som et mottiltak for konsekvensene pandemien medfører for folk.

– Det er få muligheter til å trene, mange jobber på hjemmekontor og sitter stille, så vi er bekymret for at folk er i for lite fysisk aktivitet. Å holde treningssentrene åpne har stor betydning for folkehelsen. Vi bør prioriteres når man skal se på hva som skal åpnes, sier Evertsen.

Lege og førstelektor Ole Petter Hjelle ved Universitetet i Sørøst-Norge har tidligere uttalt til TV 2 at han frykter at restriksjonene kan være svært uheldige for folkehelsa.

– Jeg er redd for at bivirkningene ved smittevernstiltakene kan være vel så skadelige for helsa vår som selve viruset, sa Hjelle.

– Vær aktiv ute

Aavitsland mener at treningssentre ofte er blant det første som må stenges, fordi FHI har sett at en del utbrudd kan spores dit.

– Hvorfor kunne ikke treningssentre blitt holdt åpent som et mottiltak til at folk har det psykisk dårlig under pandemien?

– Vi antyder at restriksjoner på trening kan føre til dårligere trivsel og dårligere folkehelse. Vi oppfordrer til fysisk aktivitet, men på trygge måter. Vi håper derfor at folk kan velge utendørs aktiviteter i perioder der haller og sentre er stengt, sier overlegen.

Lokale fremfor nasjonale

Målet med rapporten er at vurderingen skal hjelpe helsemyndighetene å prioritere tiltak under nedtrapping av pandemien.

De understreker at vurderingene ikke er satt i sten og at tiltakene må løpende justeres gjennom 2021 etter epidemiens utvikling, og særlig med tanke på sykdomsbyrdens utvikling.

– Smitteverntiltakene bør være balanserte og tilstrekkelige for å gi nødvendig smitteverneffekt, men ikke mer begrensende overfor befolkningen og virksomheter eller mer langvarige enn nødvendig, skriver FHI.

De trekker også frem at tiltakene bør være lokale framfor nasjonale hvis det er mulig.

TILTAK: Tabellen viser en vurdering av forholdsmessighet ved tiltakene slik
at det kan bli mulig å prioritere tiltak i nedtrappingen. Skjermdump: Helsedirektoratet
TILTAK: Tabellen viser en vurdering av forholdsmessighet ved tiltakene slik at det kan bli mulig å prioritere tiltak i nedtrappingen. Skjermdump: Helsedirektoratet

Dette tiltaket vil vare lengst

Mindre inngripende tiltak som god hygiene i befolkningen, holde seg hjemme ved sykdom og å holde avstand, kan opprettholdes lenge. Dette begrunnes med at effekten mot smitte vurderes som stor, mens byrden for befolkningen er liten.

Smitteverntiltakene bør være balanserte og tilstrekkelige for å gi nødvendig smitteverneffekt, men ikke mer begrensende overfor befolkningen og virksomheter eller mer langvarige enn nødvendig.
FHI

Dersom det trengs ytterligere tiltak i nedtrappingsfasen, mener FHI at anbefaling om hjemmekontor og restriksjoner på innendørs sammenkomster vurderes. Å anbefale hjemmekontor for alle som kan, har stor smitteverneffekt, mens byrden vurderes til middels.

Når det kommer til reisetiltak, som reiseråd, testing og karantene, mener FHI at dette må vurderes etter smittesituasjonen i andre land.

– Tiltakene bør fjernes så snart situasjonen i andre land er like gunstig som i Norge, skriver FHI i rapporten.

For tidlig for en gjenåpningsplan

FHI mener at det fortsatt er for tidlig å avgjøre når tiltakene skal avvikles og i hvilken rekkefølge.

– Det er viktig å ta hensyn til at tiltak gjerne virker sammen, og at effekten av et enkelttiltak kan påvirkes av hvilke andre tiltak som virker samtidig, står det i rapporten.

– I hvilken situasjon må vi være for at dere kan komme med en mer konkret gjenåpningsplan?

– Vi må først se effekten av vaksinasjon og utviklingen av situasjonen med de nye virusvariantene. Vårt utgangspunkt er at flest mulig tiltak bør bort så snart det er trygt; ikke for tidlig og ikke for seint, sier Aavitsland.

Relatert