Camilla Lorentzen om å kle av seg: — Jeg skjønner ikke den store motstanden mot kropp

GOD KVELD NORGE (TV 2): Influenseren mener at siden vi ikke slipper unna de perfekte reklamekroppene, blir det å vise mangfoldet viktig i arbeidet mot kroppspress.

— Realiteten er den at kropp pushes og pushes, og hvis ingen pusher de kroppene som ikke nødvendigvis står fremst på en reklameplakat, så er jeg redd det blir veldig ensidig, sier Camilla Lorentzen (31) til God kveld Norge.

Med sine 112 000 følgere på Instagram, har hun skapt seg et navn rundt det å vise at kropp er topp — uansett fasong.

Hun tror ikke løsningen er å slutte med kroppseksponering for å få vekk kroppspresset. Tvert imot.

— Hva er alternativet om vi som ser «annerledes» ut slutter å vise kropp, spør hun retorisk, og frykter at det vil gjøre jenter enda mer usikre.

Aqua-Lene og Spice Girls

Det var NRK-kronikken «Nei til kroppspositivisme» som fikk Lorentzen til å sette seg ved tastaturet og formulere et motsvar.

For i motsetning til skribenten Helene Asphaug (20) som hevder at du ikke kommer ett steg lenger av å elske kroppen din, mener Lorentzen at nettopp det er mye av nøkkelen.

— Det handler om at jenter skal ha noe å kjenne seg igjen i. Da jeg vokste opp med Aqua-Lene og Spice Girls som forbilder, var det fordi at jeg aldri så noen som så ut som meg. Som fikk til noe, som var vellykka og populær. Jeg trodde jeg måtte endre på kropp og utseende for å bli noe i livet, sier Lorentzen.

Mener kroppen tar all fokus

En som derimot er skeptisk til kroppseksponeringen er journalist og samfunnsdebattant Ingeborg Senneset (35).

— For meg er det vanskelig å forstå hvordan man skal bekjempe kroppspress med enda mer kropp i monitor. For da vil det jo være noen som ikke kjenner seg igjen i den neste kroppen som dukker opp, sier Senneset.

Hun etterlyser et annet fokus i debatten.

— Jeg er usikker på om det er riktig å skyve kroppen fremst, istedenfor personen, sier hun.

Senneset understreker at hun forstår Lorentzens poeng, men at hun ikke tror det er riktig å la aktivister bære ansvaret for at man skal endre synet på kropp.

— Jeg er redd vi havner i et blindspor der vi tror kroppen er poenget. Den er jo ikke det. Det er en samfunnsstruktur som ikke funker når man blir behandlet så annerledes ut ifra hvordan man ser ut, mener Senneset.

— Det vi ønsker er jo at folk skal snakke om politikk og samfunn, for det er jo ikke kropp som skal bety mest, sier hun.

— Må ikke føle deg som en gudinne

Lorentzen er langt på vei uenig i at ikke kroppen kan være et verktøy i debatten.

Hun mener den ikke bør hindre noen fra å uttale seg om andre ting.

SKEPTISK. Ingeborg Senneset tror ikke at mer kropp i monitor er løsningen. Foto: God kveld Norge
SKEPTISK. Ingeborg Senneset tror ikke at mer kropp i monitor er løsningen. Foto: God kveld Norge

— Jeg skjønner ikke den store motstanden vi har mot kropp. Hvorfor kan jeg ikke skrive om store samfunnsstrukturer samtidig som jeg ikke har på en topp, spør hun.

Senneset svarer:

— Vi må ikke miste grepet om at kropp ikke skal være den eneste måten vi kommuniserer på, og det blir det fort hvis man viser den frem hele tiden, sier hun.

Hun har et generelt råd til alle som føler at kropp tar litt mye av fokuset.

— Du får ikke til å bekjempe kroppspress, det vil alltid være der. Litt som at vi har kulde i Norge. Men du kan gjøre gode ting for deg selv og for andre. Ikke tenk at du må våkne opp og føle deg som en gudinne, for den oppskriften tror jeg du vil bruke hele livet på å finne.

Relatert