NYE PLANER: I Brussel er munnbind påbudt. Denne uka legger Nato, og Jens Stoltenberg, frem nye planer.
NYE PLANER: I Brussel er munnbind påbudt. Denne uka legger Nato, og Jens Stoltenberg, frem nye planer. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

– Må ikke være tvil om at vi er i stand til å stå opp i møte med Kina

Når NATO-landenes forsvarsministere møtes denne uken, presenterer Jens Stoltenberg en fremtidsplan der Kina og ny våpenteknologi står høyt på agendaen.

I 40 år gjorde NATO én eneste ting: Avskrekket Sovjetunionen under den kalde krigen.

Siden endret verden seg. Berlinmuren falt. Det samme gjorde Sovjetunionen, og på 90-tallet rettet forsvarsalliansen sitt fokus mot Balkan og borgerkrigen i Jugoslavia, hvor de var sentrale i å avslutte begge krigene.

Så, like etter årtusenskiftet, kom angrepet mot World Trade Center i New York.

– Plutselig var NATO i gang med noe vi aldri hadde gjort før, nemlig kampen mot terror, sier forsvarsalliansen generalsekretær, Jens Stoltenberg, til TV 2.

Og nå, sier han, nå endrer verden seg igjen.

Fremtidsplan

Denne uken møtes forsvarsministere fra de 30 NATO-landene, og da vil nettopp dette være et tema som står høyt på agendaen.

På møtet skal Stoltenberg presentere framtidsprosjektet NATO 2030.

Det tar for seg hvilke områder forsvarsalliansen må rette fokus mot i årene som kommer.

BEKYMRET: Jens Stoltenberg er opptatt av Kinas fremvekst.
BEKYMRET: Jens Stoltenberg er opptatt av Kinas fremvekst. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Generalsekretæren har satt tre overordnede mål for prosjektet; NATO skal fortsatt være en sterk militær allianse, alliansen må bli sterkere politisk og ha et mer globalt perspektiv. Prosjektet pågår fortsatt, og de endelige anbefalingene skal legges frem på toppmøtet senere i år.

Se Stoltenberg forklare NATO 2030 i videoen lenger ned i saken.

– Verdens største økonomi

Utfordringene blir stadig mer globale, og overfor TV 2 trekker Stoltenberg blant annet frem ett lands fremvekst, som totalt endrer den globale maktbalansen.

– I flere hundre år har den sterkeste makten vært et land som står oss nær, som deler våre verdier. Først Storbritannia, så USA, sier han.

Men det er i ferd med å endre seg.

– Nå ser vi at det landet som snart har verdens største økonomi er Kina, et autoritært land som ikke deler våre verdier, som ikke tror på demokrati og menneskerettigheter slik vi gjør, sier han, og legger til:

– Kinas fremvekst gjør NATO enda viktigere. I sikkerhetspolitikken spiller størrelse en rolle, og selv ikke USA er store sammenliknet med Kina. Kina har en større befolkning, Kina har snart en større økonomi og Kina har allerede verdens nest største militærbudsjett. De investerer også tungt i nye våpen.

AUTORITÆRT LAND: Militære styrker fra det kinesiske forsvaret fotografert under en øvelse i Pamir Mountains in Kashgar, northwestern China's Xinjiang region.
This photo taken on January 4, 2021 shows Chinese People's Liberation Army (PLA) soldiers taking part in military training at Pamir Mountains in Kashgar, northwestern China's Xinjiang region. (Photo by STR / AFP) / China OUT
This photo taken on January 4, 2021 shows Chinese People's Liberation Army (PLA) soldiers assembling during military training at Pamir Mountains in Kashgar, northwestern China's Xinjiang region. (Photo by STR / AFP) / China OUT
TOPSHOT - This photo taken on January 4, 2021 shows a female Chinese People's Liberation Army (PLA) soldier during military training at Pamir Mountains in Kashgar, northwestern China's Xinjiang region. (Photo by STR / AFP) / China OUT
This photo taken on January 4, 2021 shows Chinese People's Liberation Army (PLA) soldiers taking part in military training at Pamir Mountains in Kashgar, northwestern China's Xinjiang region. (Photo by STR / AFP) / China OUT
This photo taken on January 4, 2021 shows Chinese People's Liberation Army (PLA) soldiers taking part in military training at Pamir Mountains in Kashgar, northwestern China's Xinjiang region. (Photo by STR / AFP) / China OUT
AUTORITÆRT LAND: Styrker fra det kinesiske forsvaret fotografert under trening i Pamir fjellene i Kashgar, nordvest i Xinjiang provinsen.

Ikke en fiende

Stoltenberg understreker at Kina ikke er en fiende, og at Kinas vekst også gir muligheter for økonomi og handel.

NATO har også politisk dialog og militære kontakter med landet.

– Vi må ikke skape mer spenning og konfrontasjon enn det allerede er. Vi må prøve å få spenningen ned. Men vi må også ta innover oss hva Kina er, sier han, og fortsetter:

– Kina er et autoritært land der ett parti bestemmer, der alle som prøver å ytre seg mot regimet, mot de som har makt, undertrykkes og settes i fengsel. Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og forsamlingsfrihet eksisterer ikke, og de slår hardt ned på de som er i opposisjon.

NATO-sjefen trekker blant annet frem undertrykkelsen av uigurene og arbeidet mot demokratiet i Hongkong som eksempler.

Utenlandske eksperter anslår at minst én million uigurer er blitt plassert i omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen i senere år. Mange fra den muslimske minoritetsgruppen er blitt tvunget til å arbeide på fabrikker, ifølge menneskerettsgrupper.

Nyhetsbyrået AP har også dokumentert at kinesiske myndigheter driver med tvungen prevensjon, sterilisering og abort blant uigurer.

I juli i fjor vedtok Kina en ny omstridt sikkerhetslov for Hongkong, uten at den hadde blitt lagt frem for Hongkongs egen folkevalgte forsamling.

Loven retter seg mot handlinger som kinesiske myndigheter mener kan splitte landet og undergrave statsmakten, samt terrorhandlinger og annen oppførsel som truer nasjonal sikkerhet. Dermed kan aktivister straffes for sine meninger.

Loven ble vedtatt etter et års tid med protester som ble utløst av et lovforslag om å muliggjøre utlevering av borgere til straffeforfølgelse i Fastlands-Kina. Lovforslaget ble vraket, men protestene mot innflytelsen fra makthaverne i Beijing, og demonstrasjoner med krav om demokrati og frihet, har fortsatt.


Senest i januar ble flere titalls opposisjonelle pågrepet i Hongkong.

ARRESTERT: En ny lov kan straffe aktivisert som ytrer seg. Her fra en demonstrasjon i Hongkong.
ARRESTERT: En ny lov kan straffe aktivisert som ytrer seg. Her fra en demonstrasjon i Hongkong. Foto: Dale De La Rey/ AFP

I flere år var det knapt vilje til å diskutere de negative sidene ved Kinas vekst i Nato. For mange land har veksten vært svært viktig økonomisk. Under toppmøtet i 2019 fikk derimot Stoltenberg med seg alliansen på at også de negative konsekvensene måtte belyses, og at dette var et tema Nato må adressere.

– Vi må ikke være naive for hvordan de opererer, og det må ikke være noen tvil om at vi er i stand til å stå opp for våre verdier i møte med Kina, sier Stoltenberg.

– Herser med andre land

Det er ikke bare innad i Kina at landets myndigheter driver med kritikkverdige handlinger.

– Vi ser hvordan de herser med andre land når de gjør ting de ikke liker. Nylig var det mot Australia, som hadde bedt om en uavhengig gransking av koronapandemien, Canada har opplevd det samme, og faktisk også Norge, da Nobelkomiteen ga fredsprisen til en kinesisk opposisjonell, sier han.

I tillegg understreker han at det kan få konsekvenser for sikkerheten vår når kineserne investerer stort i infrastruktur og telekommunikasjon.

– Hvis vi har kritisk samfunnsstruktur som vi ikke kan stole på i krise og krigstid, da er vi sårbare, og Kinas økte investeringer og tilstedeværelse i våre økonomier og vår infrastruktur reiser en del spørsmål om som vi må ta på største alvor, sier han.

Stoltenberg understreker at NATO fortsatt skal være en regional organisasjon, men at vi står overfor stadig mer globale trusler.

– Det er ikke vi som skal flytte oss mot Kina, men det er Kina som kommer til oss, sier han, og forteller at kineserne har stadig flere og mer avanserte våpensystemer som kan nå hele Europa, og at de rykker stadig nærmere oss både i Arktis, Afrika og i våre nærområder.

Ny teknologi

Og nettopp våpensystemer og nye teknologier, er et annet viktig punkt i NATO 2030.

KINA KOMMER NÆRMERE: Nato-sjefen sier at Kina stadig rykker nærmere oss.
KINA KOMMER NÆRMERE: Nato-sjefen sier at Kina stadig rykker nærmere oss.

– Vi får helt nye våpensystemer som kan redusere terskelen for bruk av militærmakt i en konfliktsituasjon, sier han.

For også på dette feltet har det skjedd enorme endringer.

– Den industrielle revolusjonen gjorde at krig ble mye mer brutalt. Første og andre verdenskrig var mye mer brutale en noen annen krig verden hadde sett. I dag har vi helt andre teknologiske forutsetninger for krigføring, med droner, selvstyrende systemer, kunstig intelligens og ansiktsgjenkjennelse. Kombinasjonen av de systemene inn i våpensystemer, vil forandre krigføringen, brutaliteten og den potensielle ødeleggelseskraften like mye som den industrielle revolusjon og kjernevåpen forandret krigens natur, sier han.

Ifølge Stoltenberg kan slike våpensystemer, i tillegg til å ha en enorm ødeleggelseskraft, skape mer uforutsigbarhet og usikkerhet, noe som igjen øker faren for feilvurderinger som leder til militærekonfrontasjoner.

– Alt det må vi forstå. Vi må passe på at vi ikke kommer i en posisjon der vi er klart underlegne potensielle motstandere, sier han.

Trenger avtaler

Men kanskje aller viktigst mener han det er å lage rustningskontrollavtaler for å begrense og regulere slike våpen.

– Atomvåpenkappløpet var veldig farlig, men det var hvert fall én positiv ting som kom ut av det: Stormaktene ble enige om avtaler som satte tak på antall atomvåpen, som skapte litt forutsigbarhet og åpenhet om hvor de var og hvor mange våpen det fantes på hver side. Det bidro til å redusere faren for at atomvåpen ble brukt, sier han.

Men når det gjelder kunstig intelligens, ansiktsgjenkjenning og annen ny teknologi som brukes i moderne krigføring, finnes ingen slike avtaler.

– Vi vet veldig lite om hva motstanderen har. Cyber er for eksempel et uregulert område der det er en veldig uklar grense mellom krig og fred, og mye vanskeligere å egentlig vite hvem som står bak et angrep enn tradisjonelle militære maktmidler, sier han.

UFORUTSIGBART: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mener vi ikke må være naive i vårt forhold til Kina.
UFORUTSIGBART: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mener vi ikke må være naive i vårt forhold til Kina.

Noe av det NATO nå jobber med, er derfor å finne ut hvordan man kan lage systemer for å ha et minimum av etiske retningslinjer og rustningskontroll for slike nye våpensystemer.

– Når alle disse teknologiene kombineres, kan det bli farlig og veldig uoversiktlig, og det kan igjen gjøre det lettere å snuble ut i en militær konflikt. Teknologi gir mange muligheter, men den nye teknologien gir oss også nye utfordringer. Det må vi ta inn over oss, og det er noe vi jobber med, sier han.

KAN BLI FARLIG: Den nye teknologien kan gi oss nye utfordringer, forteller Stoltenberg.
KAN BLI FARLIG: Den nye teknologien kan gi oss nye utfordringer, forteller Stoltenberg.

Relatert