HOPPSENSASJON: Eirin Kvandal tok sin første verdenscupseier kun to år etter hun opererte inn to metallstenger og 22 skruer i ryggen
HOPPSENSASJON: Eirin Kvandal tok sin første verdenscupseier kun to år etter hun opererte inn to metallstenger og 22 skruer i ryggen Foto: Privat

Eirin (19) knuste verdenseliten med 22 metallskruer i ryggen

I desember 2018 gikk Eirin Maria Kvandal (19) gjennom en omfattende ryggoperasjon. Drøyt to år senere tok hun sin første verdenscupseier i hopp.

Eirin Kvandal er for mange et ukjent navn før hopprennet i slovenske Ljubno 24. januar. Den unge hoppsensasjonen overrasker alle med sin første verdenscupseier, ikke minst seg selv.

Hvis vi skrur tiden to år tilbake er det store kontraster fra helgens førsteplass.

Eventyret starter i Mosjøen. Eirin Maria Kvandal (19) er yngst i en søskenflokk på fire. Familien er aktiv og bruker mye tid i skiløypa. Idrett og fysisk aktivitet er en stor del av hverdagen for Eirin. Hun er innom flere idretter, og elsker fart og spenning.

– Idretten har alltid vært der, så lenge jeg kan huske. Jeg startet på hopping da jeg var fem år, forteller hun.

UNG: Jenta fra Mosjøen startet med skihopping allerede som femåring.
UNG: Jenta fra Mosjøen startet med skihopping allerede som femåring. Foto: Privat

Det er faren som først introduserer henne til hoppbakken. Han drev selv med skihopping som ung, og Eirin følger gladelig i farens fotspor. Hun er så ung når hun tester hoppbakken for første gang at hun ikke engang husker det. Men redd, det var hun ikke.

– Jeg kjente adrenalinet boble da jeg hoppet, og det syntes jeg var gøy!

Flyttet alene som 15-åring

Eirin blir eldre, begynner på ungdomsskolen og er fortsatt en aktiv jente. Men så begynner moren å merke at noe ikke er som det skal. Ryggen til jenta er skjev. Hun tar med datteren til helsesøster, som henviser videre til skolelegen.

– Da fikk vi egentlig beskjed om at dette ikke var noe stress overhodet. Skjevheten var så liten at det kom til å gå bra, minnes Eirin.

FLYTTET: Eirin flyttet alene til Trondheim for å satse på skihoppingen.
FLYTTET: Eirin flyttet alene til Trondheim for å satse på skihoppingen. Foto: Privat

Legene vil likevel følge opp Eirin i tilfelle det skulle bli verre. Det skal vise seg å være avgjørende. Samtidig er skihopperen i den alderen at hun må bestemme seg for om hun vil ta det store steget å satse på idretten sin. Mor er litt skeptisk, men som 15-åring pakker hun sakene sine og flytter sørover mot Trondheim.

Hun starter på idrettslinja på Heimdal videregående, en skole som tidligere har huset idrettsstjerner som Johannes Klæbo, Johann André Forfang og Silje Waade. Skolen er kjent for å legge til rette for idrettssatsing ved å tilby et fireårig studieløp, og det er nettopp derfor Eirin velger å flytte til Trondheim.

Var alene da hun fikk beskjeden

SKOLIOSE: Eirin har medfødt skoliose.
SKOLIOSE: Eirin har medfødt skoliose. Foto: Privat

Samtidig som Eirin finner seg til rette i bartebyen, er ikke alt fryd og gammen for 19-åringen. Legene følger fortsatt med på skjevheten i ryggen, men utviklingen er alt annet enn positiv.

– Det er en medfødt feil som utvikler seg. Det blir verre når man vokser, og plutselig hadde det blitt betydelig verre på ganske kort tid, forteller hun.

Eirin begynner å bli nervøs. Skjevheten i ryggen hadde blitt stor. Hun drar til legen i Trondheim, og sammen skal de se på røntgenbilder av ryggen. Den dagen og den legetimen kommer hun aldri til å glemme.

– Jeg var alene da jeg fikk beskjeden, og det var tungt, rett og slett. Da var jeg langt nede.
Eirin Kvandal

Eirin har noe som heter medfødt skoliose. Det er en sideveis skjevhet i ryggen, men en tilstand de fleste lever normalt med. For skihopperen sin del er hun nå såpass skjev at noe må gjøres hvis hun vil fortsette med idretten sin.

Fakta: Skoliose

Skoliose er en sideveis skjevhet i ryggen.

Det finnes flere ulike former.

Noen er født med skoliose som et resultat av unormal eller manglende utvikling av ryggen i fosterlivet.

idiopatisk skoliose oppstår hos barn og unge som ellers er friske.

Nevromuskulær skoliose er deformert rygg på grunn av underliggende og/eller muskulær sykdom.

Sykdomsrelatert skoliose er deformert rygg forårsaket av vekstforstyrrelse eller et syndrom.

De fleste lever et normalt liv med skoliose, men noen kan oppleve smerter.

Behandling avhenger av alvorlighetsgrad, men kan innebære bruk av korsett eller operasjon.

Kilde: helsenorge.no

– Vi (Eirin og legen jou.anm) diskuterte muligheten for å gå med korsett, men det opplegget hørtes så forferdelig ut at det var uaktuelt.

En mulig behandling av skoliose er å gå med korsett. For Eirin sin del innebærer det to år med korsettet, ingen trening, og heller ingen garanti for at ryggen blir bra. Neste alternativ er operasjon.

Sju timer, to metallstenger og 22 skruer

For Eirin har ikke skoliosen rukket å påvirke henne så mye i hverdagen. Hun har ingen smerter, enda.

– Man går litt skjevt, men det tenker man ikke over når det går så gradvis.

Eirin påpeker at skjevheten kun var i øvre del av ryggen hennes. Det kan være avgjørende, da en operasjon i nedre del hadde vært en stopper for hopp-karrieren. Likevel kan det bli alvorlig uten behandling.

– Det er jo sånn at kroppen prøver å fikse slike feilstillinger. Og når det blir såpass skjevt i øvre del så blir det verre nedover også. Hvis det ikke stoppes kan det bli så ille at man må operere også nedre del av ryggen, som er en mye større operasjon, forklarer hun, og legger til;

– Det var jo litt hell i uhell for min del!

UTVIKLINGEN: Bildene viser utviklingen fra den siste tiden før operasjon og resultatet etter operasjonen
UTVIKLINGEN: Bildene viser utviklingen fra den siste tiden før operasjon og resultatet etter operasjonen Foto: Privat

19-åringen bestemmer seg for å gjennomføre operasjonen. Men en operasjon er ikke bare bare for en idrettsutøver på vei opp og fram.

– Det første jeg tenkte på var egentlig hoppingen. I starten var de så klare på at det ikke kom til å bli noen operasjon, så det kom litt som et sjokk. Jeg var ikke så redd for selve operasjonen, men jeg tenkte mest på all treningen jeg kom til å miste, understreker hun.

I forkant av operasjonen trener ungjenta som normalt, og skoliosen merker hun lite til. Men det er vanskelig å motivere seg når hun vet hva som venter.

– Å motivere seg for å trene når man vet at det blir en lang pause i etterkant, det var det verste. Det var vanskelig.

– Var du redd for at du ikke kunne hoppe på ski igjen?

– Jeg tenkte tanken, det gjorde jeg. Det er ingen andre hoppere som har tatt denne operasjonen i Norge, som jeg vet om. Men med god oppfølging fra legene rakk vi å operere før nedre del av ryggen ble rammet. Kirurgen forklarte også at man etter 6 måneder kan løfte normalt, så da tenkte jeg at hvis jeg kan løfte så mye jeg vil så skal det gå bra.

OMFATTENDE: Eirin opererte inn to metallstenger og 22 skruer for å rette opp ryggen.
OMFATTENDE: Eirin opererte inn to metallstenger og 22 skruer for å rette opp ryggen. Foto: Privat

– Jeg hadde alltid trua, jeg skulle tilbake.

Operasjonsdagen nærmer seg, og moren til Eirin kommer til Trondheim for å være med datteren. 3. desember 2018 trilles den unge skihopperen inn på operasjonsstua.

Sju timer, to metallstenger og 22 skruer senere trilles hun ut igjen.

– Da jeg våknet spurte legen om jeg kunne røre på føttene. Det kunne jeg heldigvis. Jeg var ikke lam!

– Utrolig deilig følelse

Operasjonen er vellykket, legene får rettet opp ryggen og når hun våkner er hun faktisk tre-fire cm høyere. Men Eirin merker godt at hun har vært gjennom en omfattende operasjon

– Jeg hadde vondt, det var ganske ille i rundt en måned, så ble det gradvis bedre og bedre. Etter hvert var det ikke snakk om så mye smerter, men det å gå med konstante smerter i en måneds tid blir veldig utmattende. Den perioden der var tung rett og slett, understreker hun.

OPPTRENING: Eirin startet nesten på scratch med opptreningen etter operasjonen.
OPPTRENING: Eirin startet nesten på scratch med opptreningen etter operasjonen. Foto: Alexander Henningsen

Etter et par uker kan Eirin begynne så smått å trene igjen. Opptreningen består blant annet av gåturer, spinningsykkel og rolige turer på ski. Det meste som ikke innebærer støt i ryggen, egentlig.

– Jeg kunne jogge i vann med vest, slik som Ingebrigtsen-brødrene gjør. Det er noe av den verste treningen som finnes, forferdelig kjedelig, utbryter hun.
Eirin Kvandal

– Vurderte du noen gang å gi opp skihoppingen?

– Nei, egentlig ikke, der var skihoppingen som motiverte meg til å komme meg gjennom hele greia.

Legene gir Eirin en grense på seks måneder før hun kan begynne å trene som normalt igjen. Dager, uker og måneder med opptrening snegler seg forbi, og endelig er dagen her:

– Jeg gledet meg så veldig under opptreningen, så det første jeg gjorde da jeg våknet 3. juni 2019, på dagen seks måneder etter operasjonen, var å ta et spensthopp, ler hun.

FORNØYD: Ungjenta var veldig fornøyd da hun gjennomførte sitt første hopp etter ryggoperasjonen.
FORNØYD: Ungjenta var veldig fornøyd da hun gjennomførte sitt første hopp etter ryggoperasjonen. Foto: Martha Nag

Gleden er enorm, og endelig kan Mosjøen-jenta for alvor bevege seg mot hoppbakken. Men først skal muskulatur i lår og hofter bygges opp for å minske belastningen på ryggen.

– Jeg startet litt på scratch, men det kom fort tilbake og det er nok på grunn av den treningen jeg la ned i forkant. Det er lettere å komme seg tilbake på et nivå man har vært før, forklarer Eirin.

Åtte måneder etter operasjonen sitter det unge talentet på bommen i Midtstubakken i Oslo, klar for sitt første skihopp med metallstenger i ryggen. Det er en spent Eirin som fyker nedover ovarennet.

– Det første hoppet var et skikkelig «yes-øyeblikk». Det gikk ikke spesielt bra lengdemessig, men jeg var i gang og det var en utrolig deilig følelse!

Drømmer om Planica

Sommeren 2018 hopper Eirin for første gang på over et halvt år.

Deretter går det fort i svingene, og det tar ikke lang tid før hun utmerker seg. Sommeren 2020 får hun beskjed om at hun er tatt inn på hopp-landslaget. Hun debuterer i verdenscupen, og slår til med seier allerede i sesongens andre renn.

LJUBNO: Eirin tok sin første verdenscupseier i Ljubno 24. januar 2021
LJUBNO: Eirin tok sin første verdenscupseier i Ljubno 24. januar 2021 Foto: Geir Olsen / NTB

Når TV 2 tar kontakt med mosjøværingen, befinner hun seg på et hotell i Oberstdorf. Hun har landet litt etter sjokkseieren i Ljunbo, og retter nå snuten mot søndagens konkurranse i Titisee-Neustadt. Når hun ser tilbake på tiden etter operasjonen, er det spesielt én ting hun tar med seg videre.

– Det var en tøff tid, men i løpet av de månedene fikk jeg et helt annet syn på ting og fant ut hvor mye det faktisk betydde for meg å drive med idrett. Det er sånt man tar veldig for gitt. Når jeg plutselig ikke hadde muligheten, så innså jeg at det er dette jeg virkelig vil.
Eirin Kvandal

Ungjenta forteller at hun også har lært mye om motivasjon og det å gjøre jobben selv om det ikke er så gøy akkurat der og da. Det blir verdt det til slutt.

– Jeg vil nesten si det er bra at det (operasjonen jou.anm) skjedde! Det kunne egentlig ikke gått noe særlig bedre.

LANDSLAGET: Sommeren 2020 ble skitalentet tatt inn på hopplandslaget.
LANDSLAGET: Sommeren 2020 ble skitalentet tatt inn på hopplandslaget. Foto: Alexander Henningsen

– Hva følte du da du sto øverst på pallen i Ljunbo?

– Det var en helt sjukt deilig følelse. Å høre nasjonalsangen bli spilt var utrolig stas, spesielt når man vet hva som er lagt ned for å få det til. Da er liksom alt verdt det. Utrolig, utrolig deilig følelse, slår hun fast.

Til tross for alt hun har vært gjennom er Eirin ung og har en lang karriere foran seg. Og øverst på ønskelisten nå? Å hoppe i Planica.

– Det hadde vært så utrolig kult, men det ser ut som det er en lang vei dit for jentene, men er det en ting jeg drømmer om så er det der, avslutter hun.

Relatert