Aldri har så mange norske bilister holdt seg innenfor lovlige hastigheter, viser tallene for 2020.
Aldri har så mange norske bilister holdt seg innenfor lovlige hastigheter, viser tallene for 2020. Foto: Statens vegvesen

Aldri har så mange nordmenn kjørt lovlig

Her er vi flinkere enn svenskene.

Antallet bilførere som ble knepet for å ha kjørt for fort på norske veier i fjor, økte kraftig fra året før. En enda sterkere økning i antall førerkortbeslag viste samtidig at de som kjørte for fort i 2020, også gjennomgående kjørte fortere nå, enn før.

Antallet fartsovertredelser ved UPs kontroller økte fra 2019 til 2020 med 12 prosent, mens økningen i antall førerkortbeslag i den samme perioden var hele 22 prosent, noe UP-sjef Steven Hasseldal ser på som svært bekymringsfullt.

Spisset kontroll

– Ja, det er en relativt stor økning fra 2019 til i fjor. Det er nok flere årsaker til dette. Noe kan skyldes korona-situasjonen, som har gitt mindre trafikk på veiene, og noe kan skyldes at vi nå har direkte registrering av forelegg på stedet, noe som øker effektiviteten betydelig. Dessuten var det gjennom store deler av fjoråret svært gode kjøreforhold, og i tillegg spisset vi kontrollen av fart ytterligere, sier han til Broom.

Politiets tall viser stor forskjell på respekten for fartsgrensene i Norge og Sverige.
Politiets tall viser stor forskjell på respekten for fartsgrensene i Norge og Sverige. Foto: UP.

Målet er 70 prosent

– Samtidig som noen kjører stadig fortere, kjører flertallet av norske bilførere litt penere for hvert år som går. UPs tall viser at i 2020 overholdt 62,1 prosent av norske bilister fartsgrensene. Dette var en økning fra året før, slik dette tallet har økt hvert år i planperioden 2017-2021 for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet.

I denne planen er målet at 70 prosent av bilistene skal kjøre lovlig innen 2022.

Topp 5: Disse bileierne bryter fartsgrensene oftest

Kan spare mange liv

– Når det gjelder effekten av om 70 prosent holder fartsgrensene, så har Transportøkonomisk Institutt beregnet dette. Disse beregningene viser at om 70 prosent holder fartsgrensene, sammenlignet med 59,9 prosent i 2017 da beregningen ble gjort, ville dette føre til 54 færre drepte og hardt skadde per år, sier UP-sjefen.

Han viser til at en positiv utvikling av tallene for ATK – Automatisk Trafikk Kontroll – ser ut til å bekrefte at de fleste kjører stadig mer lovlig.

En fartsgrense brytes oftest på norske veier

Flere kontrollert

– I 2020 ble det utstedt 62.148 forenklede forelegg etter fartsovertredelser i ATK. Dette var en betydelig nedgang fra 71.079 i 2019. Den samme tendensen ser vi på anmeldelser knyttet til ATK. Her var det 2.673 i fjor, mot 4.101 i 2019. Av ATK-førerkortbeslag var det siste år 519 mot 723 i 2019. Samtidig var antallet driftstimer høyere, og flere biler ble kontrollert enn året før, legger UP-sjef Steven Hasseldal til.

God effekt

– Norske bilister blir stadig flinkere til å holde seg innenfor fartsgrensene, sier UP-sjef Steven Hasseldal.
– Norske bilister blir stadig flinkere til å holde seg innenfor fartsgrensene, sier UP-sjef Steven Hasseldal. Foto: Frank Williksen

– Hva skyldes denne positive utviklingen?

– Dette er et direkte svar på at kontroller virker. Vi finner en god bekreftelse på dette om vi sammenligner andelen som kjører lovlig med tilsvarende andel i Sverige.

Mens over 62 prosent av norske bilførere altså holder seg innenfor fartsgrensene, er den tilsvarende andelen i Sverige 45 prosent. Et viktig poeng er det også at vi har hatt en jevn stigning det siste tiåret fra et utgangspunkt på 52 – 53 prosent, mens den svenske andelen på 45 prosent har vært mer og mindre uendret gjennom denne perioden.

– Dette viser jo at et høyt bøtenivå og en mye høyere oppdagelsesrisiko her i landet absolutt fungerer. Så langt har vi hatt god effekt, selv om vi på ingen måte er i mål ennå, slutter UP-sjefen.

Gir et godt bilde

Ifølge Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet, måles fartsutviklingen gjennom kontinuerlige registreringer hele året, fra om lag 50 ulike målepunkter. Disse er faste fra år til år, og fartsvalget her skal i all hovedsak ikke være påvirket av veiens kurvatur, aktivitet på veiens sidearealer eller køproblemer. Registreringene omfatter veier med fartsgrenser fra 50 km/t til 110 km/t. Registreringene i disse målepunktene gir et godt bilde av fartsutviklingen fra år til år.

Den reelle andelen av trafikkarbeidet som ligger innenfor fartsgrensen er trolig systematisk noe høyere enn det de registrerte målingene viser, i og med at strekninger med køproblemer og strekninger med dårlig geometri ikke inngår i beregningsgrunnlaget, heter det.

Satte opp fartsgrensene - da ble det mindre råkjøring

Video: e-Tron GT går rett i strupen på Porsches elbil