OSLO  20131031.
TV2 presenterte torsdag samtlige OL-eksperter under en pressekonferanse i Nydalen. Mads Kaggestad skal kommentere bob, skeleton og aking.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
OSLO 20131031. TV2 presenterte torsdag samtlige OL-eksperter under en pressekonferanse i Nydalen. Mads Kaggestad skal kommentere bob, skeleton og aking. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko
Kommentar

Idrettens rolle for folkehelsa må styrkes

Pandemien har ført til akutte helsetiltak som ironisk nok er dårlig for folkehelsa, skriver Mads Kaggestad.

Vi opplever delvis stans i idretten, stengte treningssentre og en generell nedgang i det daglige aktivitetsnivået. Heldigvis kortsiktige tiltak til å leve med i den tro at viruset forhåpentligvis er bekjempet i løpet av 2021. At smittevernstiltakene kommer på toppen av allerede dårlig folkehelse, bør få varsellampene til å lyse.

For vi er en befolkning i vekst. Ikke bare i form av flere innbyggere, men også når gjelder kroppsvekt. Hver fjerde nordmann over 18 år har fedme.

Det vil si en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett samler seg slik at det har negativ effekt på helsa med redusert levealder og økt fare for tilhørende helseproblemer. I Norge er vi på fjerdeplass over befolkninger med den høyeste andelen fedme i Vest-Europa, og vi er blant landene med den største økningen i fedmeforekomst i Europa. Vi har doblet andelen med for tunge landsmenn siden årtusenskiftet og gjort vektøkning til en av de største helseutfordringene i Norge i dag og for de kommende årene.

Kostnadene er allerede enorme fordi fedme kan føre med seg følgesykdommer, tapt arbeidsinnsats og kostnader for helsetjenesten. Den mest utpekte og vedtatte årsaken til fedmeepidemien er tilgangen til billig mat med for høyt energinivå og sukkerinnhold. Før jul anbefalte derfor eksperter å beholde sukkeravgiften som et viktig tiltak for å påvirke kostholdsvanene våre. Allikevel - og på tross av anbefalinger - kuttet regjeringen før jul ut sukkeravgiften.

Men det stopper ikke der. Omtrent samtidig vedtok regjeringen i tillegg å kutte vedtaket om en time obligatorisk fysisk aktivitet i barneskolen. Samtidig som vi opplever store folkehelseutfordringer med fedme og innaktivitet med en pandemi på toppen, så kutter altså regjeringen i tiltak som kan styrke folkehelsa. Det er nesten komisk!

Fysisk innaktivitet er selvfølgelig svært viktig for god folkehelse. Derfor er det dårlig nytt at barn og unge i dag er generelt mindre aktive. Mange unge mister et viktig fysisk grunnlag de kunne fått med seg opp i voksenlivet. Voksne med en fysisk aktiv barndom kommer lettere i form senere i livet. Da er det skremmende med undersøkelser som viser at barn og ungdom i dag har en høyere kroppsvekt og er mindre fysisk aktive en pensjonister. Det betyr at fremtidens arbeidstakere er i dårligere form enn tidligere. Med generelt dårligere form er det en fare for at den samme generasjonen blir tidligere pleietrengende med den merkostnaden det fører på fremtidens helsebudsjetter.

Tilbake til Covid-19.

Som en konsekvens av pandemien har Storbritannia (som for øvrig er på fedmetoppen i Europa) satt i gang store folkehelsetiltak. Veien til målet er gjennom bedrede kostholdsvaner og satsing på fysisk aktivitet.

Statsminister Boris Johnsen ble selv hardt rammet av Covid-19, som etter eget utsagt skyldtes for dårlig form. Etter sykdommen ble Johnsen (som tidligere syklet til og fra jobb) en fanebærer ved å vise handlekraft for egen helse. Etter et intenst sykdomsavbrekk og med media på slep lanserte han en satsing både på egen og landets helse med en joggetur. Etter å ha kjent viruset på kroppen var det gått opp et lys for statsministeren. Johnsen har innsett at satsing på folkehelsetiltak er en viktig investering som forebygger alvorlig sykdom med potensielt store besparelser for samfunnet.

Det viser seg at det er en sammenheng mellom fysisk form, fedme og hvor hardt du rammes av skumle virus. Vi kan selvfølgelig håpe vi slipper fæle pandemier i fremtiden, men erfaringen med Covid-19 bør være enda en grunn til å satse mer på folkehelse. Ikke motsatt slik regjeringen har gjort det siste halve året.

Det er altså kuttet i sukkeravgift, og satsingen på fysisk aktivitet i skolen er lagt i skuffen. Hva da med idrettens rolle i en fremtidig satsing på styrket folkehelse?

Det er et uttalt mål at idretten skal være en viktig bidragsyter til folkehelsa. Spørsmålet er i hvilken grad idretten lykkes og om politikerne er naive i sin tro på at idretten på dagens nivå er en garantist for god folkehelse?

Den generelle trenden med økende vekt og lavere aktivitetsnivå viser tvert imot at idretten ikke er noen garanti for et folk i form. Kanskje trengs det en evaluering av i hvilken grad idretten lykkes som folkehelseaktør, og at det kan stake kursen for idrettens funksjon i fremtiden. For samfunnsutviklingen med økt vekt og lavere aktivitetsnivå viser at det bør satses hardere på folkehelse. Skal idretten bidra i større grad enn i dag, er det behov for et løft.

Relatert