Dette er grunnen til at de aller fleste nyttårsforsetter ryker

Mange setter seg skyhøye mål for det nye året, men de aller fleste gir opp ganske fort.

De fleste nyttårsforsetter virker å være helserelaterte. Enten det er en slankekur, et nytt liv med trening eller røykeslutt. Eller alt på samme tid.

Det har en lei tendens til å bli slik at man sprekker etter kort tid.

– Det er flere årsaker til det. En av de viktigste er at veldig mange legger lista altfor høyt. De skal gjøre veldig mange endringer på en gang. Livstilsatferd er relativt utfordrende å endre. Jeg tror kanskje det aller viktigste er å legge lista lavt, sier lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle til God morgen Norge.

– Hjernen er lat

Han lager podkasten «Hjernesterk» sammen med tidligere proffsyklist Mads Kaggestad, som også har jobbet mye med motivasjon.

– Mange setter nok lista altfor høyt, de skal gå ned mye i vekt på urealistisk kort tid. Og da er det mange som blir skuffa, så føler de ikke mestring og så gir de blaffen, sier Mads Kaggestad.

Du kan se hele intervjuet med dem i videovinduet øverst.

Ifølge Hjelle er vi født med en hjerne som er ganske bedagelig.

– Hjernen er lat. Vi er født med en lat hjerne. Dørstokkmila, det kaller jeg hjernens latskap. Hjernen vår er evolusjonsmessig laget for latskap, på savannen var vi fysisk aktive fordi måtte være det for å overleve. Vi måtte fange vår egen mat og kunne flykte fra fiender. Når vi kunne, gikk vi ikke ut og løp intervall, men lå i ro for å spare energi for å unngå å dø av sult, som var den største trusselen mot overlevelse på savannen.

STEIN FOR STEIN: Lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle og motivator Mads Kaggestad anbefaler folk å starte med små nyttårsforsetter.
STEIN FOR STEIN: Lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle og motivator Mads Kaggestad anbefaler folk å starte med små nyttårsforsetter. Foto: God morgen Norge

– Så vi er skrudd sammen sånn; fysisk aktivitet når vi må, latskap når vi kan. Hjernen er ganske lik fra da vi var jegere, men samfunnet har endret seg.

I tillegg så vil hjernen ha umiddelbar belønning. Og da er det kanskje ikke så rart at de store nyttårsforsettene ryker, og det ganske fort.

– Hjernen vår er laget sånn at den er mest opptatt av å få en umiddelbar gevinst. Mer enn kanskje å få en enda større gevinst lenger fram i tid. Er du ganske inaktiv, så er det behagelig å slappe av i sofaen. Du får en belønning umiddelbart. Og den gevinsten du får ved å begynne å trene, ved å endre livstilsatferd, den kommer ganske langsomt over tid.

Han råder videre til å prøve å fokusere på de umiddelbare gevinstene, ved for eksempel trening.

– Hvis du skal begynne å trene, ikke tenk på at det er fordi du skal gå ned i vekt eller fordi du skal unngå å bli syk senere i livet. Tenk på de umiddelbare gevinstene du får. Bedre oppmerksomhet, bedre konsentrasjon, bedre humør og du orker mer i hverdagen.

– Midt i januar ryker forsettene

Du skal ikke gape over for mye med en gang. Du må ta steg for steg.

– Kanskje har du et hårete mål? Du skal fra A til Å. Du skal gå fra nesten ikke å trene, til å løpe Oslo maraton. Men før du kommer dit, så skal du fra A til B. Det er små delmål, og kanskje skal ikke det første målet være å trene fem ganger i uka, men å kjøpe treningstøy og gå til butikken. Bygg stein for stein, så blir det til slutt store endringer, men ikke legg lista for høyt, er rådet fra hjerneforskeren og legen.

Mange gir opp, nesten før de har startet.

– Det er noen ganske store studier fra USA som tyder på at omtrent 80 prosent av nyttårsforsettene ryker, og Strava, treningsappen, har noen data som er ganske interessante. De har full kontroll på hvor mye folk trener og de viser at 19.januar er den dagen flest mister motivasjonen, forteller Hjelle.

Kaggestad innrømmer at han selv har et forsett for det nye året.

– Jeg har flagget at jeg skal bli litt mykere i 2021. Altså sånn muskulært, da. Så jeg har begynt å tøye ut hver morgen før frokost. Det har gått ganske bra fram til nå. Men ikke i helgene, bare i ukedagene, forteller Kaggestad.

– Har du troa på at dette skal bli en vane?

– Ja, jeg tror det. Det er bra for meg. Det er kjempekjedelig, men det føles bra.

– Er det lurt å flagge det, da?

– Jeg har sagt det til kona, ungene og nå God morgen Norge. Da har jeg hvert fall noen som følger opp da. Snakker man om røyk og sånne ting, så hjelper kanskje vennene dine deg. Jeg har tro på anerkjennelse og bli heiet på av de rundt deg, sier han.

Den tidligere prossyklisten får støtte av sin podkast-makker.

– Jeg har også troen på å fortelle andre rundt deg, så har du en heiagjeng. Da blir det litt mer forpliktende og litt vanskeligere å bryte, sier Hjelle.

Relatert