Trillingmamma Judit (33) ber om mer støtte: Sov så lite at hun ble lagt inn på sykehus

Lekene ligger strødd utover stuegulvet hjemme hos Glenn og Judit på Jessheim. I den grå sofaen sitter tre smilende toåringer og roper på mat og mamma.

– Det er en fulltidsjobb. Jeg føler at vi rett og slett ikke strekker til og har dårlig samvittighet for at vi ikke klarer å gi nok, sier Judit Minda.

Mating, legging, leking og bleieskift tar tid når du har tre små som krabber i hver sin retning og alltid vil ha oppmerksomhet.

– Vi sliter med å få hverdagen til å gå rundt, både økonomisk og tidsmessig, sier Glenn Undheim.

Det finnes i dag ingen egne støtteordninger for de få familiene som hvert år får trillinger og firlinger. Det mener Glenn og Judit er uakseptabelt.

– Det burde ikke være så vanskelig å få litt hjelp i hverdagen, sier Undheim.

Kollapset av søvnmangel

Trillingene Amelia, Filip og Henrik har nettopp fylt to år. De er aktive, blide og har nettopp sagt sine første ord.

Men tiden med trillingbabyer har vært krevende og utmattende for Glenn og Judit.

– De første 18 månedene ble det i snitt rundt tre timer søvn hver dag. Til slutt var jeg så utmattet at jeg kollapset og måtte legges inn på sykehus, sier Minda.

Det er svært få som blir gravid med trillinger hvert år i Norge. I 2019 ble det født kun 11 sett med trillinger.

Men Judit er utrolig nok trilling selv. Hun vokste opp med sine søstre i Ungarn under den kalde krigen.

– Min mor fikk tilbud om husmorvikar og fikk utbetalt en engangsstønad fra staten da vi ble født. Det er ganske skuffende at hun fikk et bedre tilbud enn det velferdsstaten Norge kan tilby oss, sier Minda.

Blir sittende alene

I et hjørne av stua sitter Henrik alene på gulvet og leker med et rødt tog. Med tre barn er det vanskelig å gi like mye oppmerksomhet til alle.

– Henrik er veldig flink til å leke alene, så det er dessverre han det går utover. Han er den mest tålmodige, så da blir han alltid tatt sist, sier Undheim.

Selv om foreldrene prøver å følge opp alle barna, er det vanskelig å få tiden til strekke til.

– Det er noe som ligger og kverner i hodet hele tiden. Ikke kan vi gi dem nok tid og ikke kan vi gi dem nok økonomisk trygghet, sier Undheim.

Hadde ikke råd til vinterdress

Tre barn betyr tre ganger så mye å gjøre, men også tre ganger så høye utgifter.

– Vi har normale inntekter begge to, men det strekker ikke til. Vi må ha tre av alt, hundrevis av bleier i måneden og spesiallaget vogn og bil. Bare barnehageutgiftene ender opp på rundt 9000 hver måned, sier Undheim.

Gjennom sin Instagram-konto Triplets_with_triplets får familien sponset en del klær og leker. Det har reddet Judit og Glenn ut av flere økonomiske kniper.

– I vinter satt jeg våken en hel natt og gråt fordi vi ikke hadde penger til å kjøpe nye vinterdresser til barna. Vi hadde rett og slett ikke råd. Heldigvis tok et norsk merke kontakt med oss på Instagram og ville sende noen vinterklær. Da gråt jeg av glede, sier Minda.

Familien synes det er hårreisende at de må støtte seg på sponsoravtaler fra Instagram for å få endene til å møtes.

– Det hadde betydd så mye å få litt mer hjelp i hverdagen. Hvis vi hadde fått litt mer avlastning, litt billigere barnehage eller litt mer i barnebidrag ville det fjernet så mange av våre bekymringer og problemer, sier Undheim.

På grunn av koronapandemien har både Judit og Glenn vært permittert. Det har gjort den økonomiske situasjonen enda vanskeligere, og nå frykter paret at de små selge bilen.

Ingen standard-praksis

Ettersom det ikke finnes en nasjonal støtteordning for trillingfamilier er det opp til kommunen å vurdere hvilket tilbud de kan gi.

– Det finnes mange ordninger i kommunen, for eksempel avlastning av ulik art, praktisk bistand og økonomisk støtte fra NAV, sier Pål Arne Edvinsen, enhetsleder for tildelingsenheten i Ullensaker kommune.

Det er ikke hverdagskost for kommunene å forholde seg til familier med trillinger. Vanligvis får en familie svar på sin søknad om pleie- og omsorgstjenester innen 14 dager, men Judit og Glenn måtte vente i over ett år.

– I saker som dette, som vi sjelden ser, må det brukes noe mer tid på å kartlegge og drøfte saken med familien i forhold til å finne ut hva som er mulig å gjøre for å hjelpe dem. Det finnes ikke noen standardpraksis her, sier Edvinsen.

– Veldig urettferdig

Mangelen på nasjonale retningslinjer fører til store ulikheter mellom kommunene. I noen kommuner kan trillingfamilier få nattevakt, hushjelp og økonomisk støtte. Andre får nesten ingenting.

I Tvillingforeldreforeningen har de lang erfaring med å hjelpe fortvilte flerlingforeldre med å søke hjelp og avlastning.

– Det finnes i utgangspunktet ingen hjelpeordning for disse familiene. Min erfaring er at hver familie må kjempe for å få et tilbud, sier daglig leder Ragnhild Male Hartvigsen.

Judit og Glenn har nylig fått innvilget 20 timer avlastning i måneden.

– Vi er veldig takknemlige for det og forstår at dette har vært en uvanlig situasjon for kommunen, sier Undheim.

Han synes det er hårreisende at det ikke finnes en felles støtteordning til alle trillingfamilier, uavhengig av hvilken kommune man bor i.

– Vi bor i samme land og betaler den samme skatten, hvorfor skal det være forskjell bare fordi en kommune har mer erfaring med trillingfamilier enn andre?, spør Undheim.

Familienes behov varierer

Ansvaret for støtte og oppfølging av trillingfamilier ligger hos både Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

TV 2 har blitt sendt frem og tilbake mellom de ulike departementene, men får til slutt et intervju med statssekretær Maria Bjerke i Helse og omsorgsdepartementet.

– Det er leit å høre at denne familien ikke har fått den støtten de ønsker. Selv om man har mange barn skal det ikke være sånn at man blir utslitt og ikke kan jobbe. Regjeringens mål er at disse familiene skal få et godt tilbud, sier Bjerke.

– Hvorfor finnes det ikke en nasjonal støtteordning som kan tilby hjelp og avlastning til alle norske trillingfamilier, uavhengig av hvilken kommune de bor i?

– Det varierer veldig hva disse familiene har behov for av hjelp og støtte. Det er derfor viktig at man sammen med kommunen finner ut av hva familien har behov for. Disse familiene skal få den hjelpen de har behov for, men det er kommunene som er best til å følge opp dette, sier Bjerke.

Statssekretæren sier likevel at det kan bli aktuelt å innføre flere økonomiske tiltak for flerlingfamilier.

– Det er alltid rom for forbedringer og det kan godt tenkes at noe kan gjøres også her. Vi vurderer kontinuerlig behovet for å innføre ytterligere støttetilbud, sier Bjerke.

Trippel glede

Hjemme hos Judit og Glenn er det snart leggetid. Selv om barna sover mer nå enn da de var nyfødt er det fortsatt sjeldent foreldrene får sove natten gjennom.

– Hva hadde det betydd å få en nattevakt eller flere timer avlastning i uken?

– Det hadde betydd at Judit og jeg kunne være kjærester igjen og ikke bare arbeidspartnere. Det hadde betydd at vi kunne dyrke noen interesser og hobbyer og ikke bare tenke på barna døgnet rundt, sier Undheim.

Selv om hverdagen med trillinger er tøff, ville Judit og Glenn aldri byttet den vekk. Deres håp er at det kan bli enklere for framtidige trillingfamilier å få den avlastningen og støtten man trenger.

– Det fødes kanskje ti sett trillinger i året. Det koster nesten ingenting å tilby noe ekstra til de familiene som havner i denne situasjonen, men det betyr så utrolig mye for oss det gjelder, sier Undheim.