Pescara, Italia 20201108. 
Norges Christian O'Sullivan under håndball EM-kvalifiseringskampen for menn mellom Italia og Norge på Pala Giovanni Paolo II i Pescara, Italia.
Foto: SANDRO PEROZZI / NTB
Pescara, Italia 20201108. Norges Christian O'Sullivan under håndball EM-kvalifiseringskampen for menn mellom Italia og Norge på Pala Giovanni Paolo II i Pescara, Italia. Foto: SANDRO PEROZZI / NTB Foto: Sandro Perozzi
Mening

«Noen viser først hvor viktige de er når de ikke er der»

Bare Sander Sagosen er viktigere for Norge enn Christian O'Sullivan.

Norges gulldrømmer fikk seg en liten trøkk da man gikk på et skuffende tap for Frankrike i åpningskampen.

Da var det en spiller som var sårt savnet i det norske laget. Han satt på rammen på hotellrommet mens lagkameratene slet på banen.

For noen spillere viser først hvor viktige de er når de ikke er der.

Under fjorårets EM skrev jeg en blogg hvor jeg kalte Christian O'Sullivan for den «usynlige» helten.

Da hadde han gjort en fantastisk forsvarsjobb, satt fart på de norske kontringene og styrt angrepsspillet i Norges seier over nettopp Frankrike. Alle de egenskapene Christian Berges gutter manglet denne gangen.

Selv om han var tappet for energi etter noen dagers sykdom, så fikk han fart på laget, i alle spillets faser, da han var tilbake mot Sveits. Motstanden var nok ikke den samme, men det var heller ikke Norge. Men la du særlig merke til O'Sullivan?

For O'Sullivan er en spillertype det er altfor få av i norsk håndball. En spillertype som ikke dyrkes nok når de er unge.

En trener for et yngre landslag sa til meg for noen år siden at det vanskeligste å finne når de tråler landet for talenter, er de spillerne som gjør andre gode.

De finner massevis av gode playmakere, som er fintesterke og har et bredt teknisk register, men de som klarer å ta den usynlige rollen som løfter hele laget er det ikke like mange av.

Jeg kaller det den «usynlige jobben» fordi den ikke alltid er like lett å få øye på i kampens hete. O'Sullivan har ofte fått kritikk for at han scorer for lite, skyter for sjelden, ikke skyter godt nok, etc. Men han er den som løfter de andre og gir rom for spillere som Sander Sagosen.

For håndball er en kompleks idrett. Når Sagosen stiger til værs og banker ballen i mål, så er det som oftest etter at mange små aksjoner har gitt ham muligheten til å skyte uten press. Det kan være at høyre bakspiller trekker litt bredt, samtidig så setter linjespiller en sperre slik at midtre bakspiller kan dra med seg to forsvarsspillere mot høyre. Plutselig har disse «usynlige bevegelsene» sørget for at Sagosen bare har en forsvarsspiller foran seg. Og da er ikke verdens beste duellspiller lett å stoppe.

Og disse aksjonene blir ofte styrt og satt i gang av O'Sullivan. Det er selvsagt ikke bare han som kan gjøre dette i den norske troppen. Men han er desidert best.

I bloggen min i fjor brukte jeg en sammenligning med fotball.

Da Brasil ble verdensmestere i fotball i 2002, så var det Ronaldo, Rivaldo og Ronaldinho som var stjernene. Men for at de skulle kunne leke seg, og for at backene Cafu og Roberto Carlos skulle kunne fritt storme i angrep når de ønsket, så måtte noen ta seg av den usynlige jobben.

Den mannen var midtbanespilleren Gilberto Silva. Det var han som så hvor det kunne oppstå farlige rom når backene stakk fremover og falt ned og dekket disse.

I hjemlandet hadde Gilberto Silva kallenavnet «Skyggen». Fordi han stort sett var var i skyggen av stjernene på banen. Men han var likevel det første navnet landslagssjef Luiz Felipe Scolari satte på lagoppstillingen.

Det er denne rollen O'Sullivan har i det norske laget også. Han er spilleren som ligger et skritt foran oppe i hodet sitt, og som klarer å lage rom slik at andre kan skinne. I Frankrike-kampen fikk man se hvor viktig han er for laget. Derfor er det viktig å holde ham ute av toalettet og inne på banen resten av VM.

I mine øyne er det bare Sagosen som er en viktigere enkeltspiller for Norge enn O'Sullivan.

Relatert