Hockeysjef fortviler: – Er ikke kapable til å ta imot alle som vil spille

Hockeyforbundet fortviler over manglende isflater. Norske klubber har rett og slett ikke kapasitet til å ta imot alle barna som vil spille ishockey.

På en løkke på Skjetten i Lillestrøm yrer det av liv. Skøytene er snørt og hjelmen er godt festet under haka. Ikke alle er like stødige på den lille isflaten, men det er ikke mindre stas av den grunn.

– Det er kjempegøy. For man kan gjøre så mye rart på skøytene, sier åtte år gamle Smilla.

Hun setter målrettet fart mot mål med en norsk landslagstrøye som nesten når ned til skøytene.

– Jeg liker å score mål, sier Tobias på sju år.

Takket være ivrige foreldre med en god porsjon tålmodighet, har de nærmere fire hundre barna som kommer til løkka på Skjetten is de kan leke og spille på.

– Vi har vel lagt ned 15 timer hver dag over ti dager for å få denne isen på plass, sier Kristoffer Holm.

Han er pappa til to jenter som leker seg på ute på isen. Han er også assisterende generalsekretær i Norges Ishockeyforbund.

Overveldet over responsen

Holm er overveldet over responsen og interessen for å spille hockey på løkka.

– I går alene var det 15 barn som hadde spurt foreldrene sine bare her om å spille hockey og fikk ja. Her er det gutter og jenter i ulike aldre og med ulik etnisitet. Alle spiller sammen her, sier han.

På sosiale medier har det også vært vanskelig å unngå alle bildene og videoene som har blitt lagt ut av kreative isløsninger. Små isflater er lagt på terrasser og i hager for at barna skal få leke seg.

– Jeg tror ikke de er klare over hvor mange som finner gleden av å gå på skøyter. Jeg tror ikke de er klare over hvor lite det er tilrettelagt, og hvor lave driftsbudsjetter kommunen har for å få på plass skøyteløkker. Og jeg tror heller ikke de er klare over hvor mye som kreves for å vanne i skiftende temperaturer over tid for at barn og unge skal få leke, sier Holm.

Assisterende generalsekretær i Norges Ishockeyforbund, Kristoffer Holm, ønsker mer satsing på anlegg og isflater til barn og unge.
Assisterende generalsekretær i Norges Ishockeyforbund, Kristoffer Holm, ønsker mer satsing på anlegg og isflater til barn og unge. Foto: Vegard Wivestad Grøtt

Bekymret

Men han er samtidig bekymret. Mange barn tar kontakt og vil spille hockey, men det er rett og slett ikke plass til alle.

– Samtidig som jeg blir glad når jeg hører at de har lyst til å begynne på hockey og har funnet gleden her på løkka, blir jeg fortvilet fordi jeg vet at mottakerapparatet vi har der ute med den mangelen på isflater, haller og istid, ikke er kapabel til å ta imot de som vil begynne, sier Holm.

– Så klubber og foreninger må rett og slett avvise barn som ønsker å spille hockey?

– Jeg tror ikke de er kapable til å ta imot alle som vil spille.

Frustrasjon mot Raja

På Twitter uttrykte han onsdag sin frustrasjon over manglende respons fra kulturministeren:

«Siden vår kulturminister ikke følte for å respondere på postene fra assisterende generalsekretær i Norges nest største publikumsidrett, har jeg i dag gitt et intervju til TV 2 med mine synspunkter om nærmiljø, anlegg og ishaller», skrev han.

Landslagsprofil Martin Røymark kastet seg også inn i debatten:

Mangelen på ishaller i Norge er en gammel problemstilling som har vært adressert mer enn en gang, men også lavterskeltilbudene utendørs er nå sprengt på kapasitet.

– Jeg ønsker å oppfordre kulturdepartementet og kommunene til å komme på banen og bidra til frosne løkker store deler av året, sier Holm.

For det er nettopp det som er utfordringen. De ukene og månedene hvor forholdene ikke er optimale – som nå – i store deler av landet. Med minusgrader.

– Da trenger vi baner som kan produsere kulde, slår Holm fast.

– Håpløst å henvise til

Kulturminister, Abid Q. Raja svarer TV 2 via epost.

– Det er 192 ordinære is- og skøyteanlegg, og 80 slike nærmiljøanlegg i landet. I tillegg islegger mange kommuner parker og områder på vinteren. Men det kan også være behov for kunstis når temperaturen ikke tillater naturis. Derfor er det mulig å søke om spillemidler til kunstis. Og det er verdt å merke seg at for nærmiljøanlegg for lek og egenorganisert virksomhet kan det søkes om inntil 1,2 millioner kroner til kunstisbane (det er fire ganger mer enn til andre nærmiljøanlegg), skriver Raja.

– Så er det slik at vi i regjeringen bevilger penger til anleggsbygging, men det er ikke statens oppgave å prioritere hvilke anlegg som skal bygges hvor. Det er det kommunene som avgjør ut ifra lokale behov, fortsetter han.

Men TV 2 går gjennom noen av kommunene med mange baner og isløkker, og det viser seg at over halvparten er stengt eller uten is.

Flere kommuner har også informert om at de ikke vil islegge parkene og nærområdene i år. Ishockeyforbundet mener det blir håpløst å henvise til et antall baner som ikke er tilgjengelige.

– I 2021 er status at mange utebaner ikke er åpne eller islagt. Da er vi like langt, sier Kristoffer Holm.

På Skjetten i Lillestrøm har flere barn gledet seg over strålende ishockey-vær den siste tiden.
På Skjetten i Lillestrøm har flere barn gledet seg over strålende ishockey-vær den siste tiden. Foto: Ida-Marie Vatn.

Frode Storesund er leder for anleggskomiteen til NIHF Region Midt. Han er bekymret over ismangelen og hallkapasiteten.

– Det er politikerne som bestemmer hva folk skal drive med av idrett. Bygger man mange hoppbakker, blir det en del av en kultur som setter seg, argumenterer Storesund.

I en undersøkelse i regi av Norges Idrettsforbund fra 2019 ble alle idrettsrådene spurt om hva de syntes om tilstanden på isanleggene i Norge. 60 prosent svarte svært dårlig. Likevel var det bare åtte prosent av de spurte som ønsket seg nye ishaller.

– Det kan være så enkelt som at idrettsrådene som har svart på undersøkelsen mener at det er behov for andre typer anlegg først. Men det kan også skyldes at kommunen ikke har en ishockeyklubb i dag, og av den grunn heller ikke har fått ønsker av noen til å bygge en ishall, sa idrettspresident, Berit Kjøll da.

– Det ble opprettet en anleggsplan fra 2019-2023 hvor det ble forespeilet en del programsatsningsmidler, men det har ikke skjedd noe enda, sier Storesund.

Ikke imponert

Men kulturdepartementet mener penger har blitt prioritert til å ruste opp isflater og haller.

Hockeytoppene har krevd svar fra Abid Raja.
Hockeytoppene har krevd svar fra Abid Raja. Foto: Terje Bendiksby

– I 2020 bevilget regjeringen 42 millioner kroner fra overskuddet til Norsk Tipping til bygging og rehabilitering av isanlegg over hele landet. De siste fire årene er det blitt tildelt 190 millioner til dette. Innlandet alene fikk i fjor støtte til ti ulike anlegg i fjor, mens Viken fikk støtte til 14 ulike anlegg fra spillemidlene, sier Raja.

Storesund er ikke imponert over det de har sett av bevilgninger så langt.

– Jeg kjenner ikke de endelige tallene fra 2020, men ser man på 2019, så ble det vel bevilget mer enn 1,5 milliarder til idrettsanlegg i kommunene. Vi snakker om mindre enn tre prosent til anlegg som inkluderer Nordens desidert største vinteridrett. Når de aller fleste idrettsrådene i landet sier at det står svært dårlig til med isanlegg, kan vel dette knapt kalles en satsning, sukker han.

Relatert