SEKS UKER ETTER:

Andreas (49) sliter fortsatt etter koronaen – har problemer med å gå opp trapper

I begynnelsen av desember var han så sliten at han trengte to timer søvn etter å ha gått 150 meter. Da innså 49-åringen at veien tilbake fra koronaen kom til å bli lang.

– Hvordan kjennes det?

– Det er tungt, ja. Tyngre enn vanlig.

Likevel er 49 år gamle Andreas Einebakken veldig fornøyd med formen i dag, sammenlignet med hvordan den var for en drøy måned siden.

TV 2 møter han på skitur i Lillomarka i Oslo.

Før kunne han gå skiturer på flere mil av gangen, men nå orker han bare noen kilometer av gangen. Koronaviruset har satt sine spor.

I slutten av november lå han åtte døgn på infeksjonsmedisinsk isolatpost på Ullevål sykehus. TV 2 besøkte ham på sykehuset 27. november.

Da måtte han ha hjelp fra en oksygenmaske for å orke å gjennomføre et kort intervju med oss. De siste seks ukene har han fått kjenne på en tung vei tilbake.

– Da jeg kom hjem klarte jeg kun å gå en runde på 150 meter i borettslaget, og da måtte jeg sove to timer etterpå. Det var ikke mye krefter der i gården ass, sier han.

80 prosent sykemeldt

På fredag hadde han sin første dag tilbake på jobb, som lærer ved voksenopplæringen i Oslo. Sykemeldingen på 80 prosent er satt på ubestemt tid, og han tør ikke spekulere i hvor lang tid det vil ta før han er helt tilbake.

– Det er vanskelig å si. Jeg har ny legetime neste uke, og må nesten bare ta det derfra. Det svinger veldig fra dag til dag. Den ene dagen tror jeg det skal slippe, men så gjør det ikke det likevel.

Einebakken bor på Tonsenhagen i Oslo, med samboer og to barn. Både familie og venner ble sjokkert da de så hvor hvor hardt viruset rammet den turglade familiefaren.

– Det endte jo med at jeg måtte ringe 113, og da er det jo alvor, sier han.

– Hadde du trodd det på forhånd?

– Nei, nei, nei. Jeg tenkte i forkant at jeg skulle fikse en potensiell korona, men det gjorde jeg ikke. Da jeg lå på isolat så begynte jeg å lese statistikk, og ser at 0,8 prosent av de mellom 40 og 49 blir innlagt. Jeg var helt sikker på at det ikke skulle bli meg, men det ble det.

LILLOMARKA: Lyngsværingen setter pris på det gode skiføret i hovedstaden om dagen.
LILLOMARKA: Lyngsværingen setter pris på det gode skiføret i hovedstaden om dagen. Foto: Sverre Saabye

De siste ti årene har han syklet til jobb hver dag, og gått hyppige turer både i marka og på vidda. Han anser seg selv som relativt sprek.

– Jeg holder meg jo i gang året gjennom. Jeg har alltid likt å holde pumpa i gang og få litt puls og bli litt svett på ryggen, men det får jeg ikke til i dag.

Rehabilitering i marka

Foreløpig synes Andreas det er vanskelig å lese sykdommen, og hvordan rehabiliteringen går. Former er veldig varierende, forteller han.

Likevel merker han at ting går i riktig retning, selv om det er snakk om små steg av gangen

– Får du noe oppfølging nå i ettertid?

– Jeg skal på en sånn sjekk på sykehuset i starten av mars. Da skal de vel skanne både lunger, hjerne og kropp og sjekke hvordan det står til.

Bortsett fra det foregår rehabiliteringen på egenhånd i marka. Beskjeden fra sykehuset da han ble skrevet ut, var at han skulle ta kontakt med dersom han ikke merket fremgang.

– Selv om det går sakte så er jeg jo mye, mye bedre enn i desember. Det går heldigvis fremover, så jeg føler ikke at jeg trenger det nå.

Nakstad: – Vet ikke nok

Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, sier de er kjent med at enkelte rammes vesentlig hardere enn andre.

Årsaken til dette har forskerne derimot ikke kommet til bunns i.

– Det kan ha sammenheng med hvor mange viruspartikler man blir eksponert for, det vi kaller smittedose, som kan bidra til at noen kanskje får et kraftigere og raskere sykdomsforløp enn andre, men dette vet vi heller ikke nok om, sier Nakstad.

Det finnes også flere eksempler på personer som har hatt et mildt sykdomsforløp uten å bli innlagt, men som likevel sliter med ulike symptomer i ettertid av korona.

For Andreas er målet å klare én mil på ski innen vinteren er omme.

– Men dette kan jo ta litt tid. Jeg lurer jo veldig på når jeg kan være ordentlig tilbake på jobb. Skjer det før sommeren, eller skjer det før påske, spør han seg selv.

Uansett hvordan det går, så er han forberedt på mye hvile og tid hjemme sammen med familien de neste månedene.

– Mine oppgaver blir liksom å få ungene på skolen, lage middag og kanskje handle litt. Så må jeg få meg en tur ut og inne i mellom, sier han og smiler.

Relatert