FORTVILET: Marit Larsen er fortvilet over situasjonen hun har havnet i.
FORTVILET: Marit Larsen er fortvilet over situasjonen hun har havnet i. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Marit (75) overførte 2,2 millioner til svindlere før noen skjønte hva som hadde skjedd

BEKKESTUA (TV 2): En pille om dagen var nok. Det kostet Marit Larsen (75) millioner.

Marit Larsen (75) sitter i stua hjemme i huset sitt på Bekkestua.

Hun er døende, kreftsvulsten på magen ligger for nær hjertet til å kunne opereres, hun kan dø hvilken dag som helst.

Marit har mange plager, og tar morfin for å komme seg gjennom dagene. I tillegg til kreften, har hun Parkinson. Det ble hun diagnostisert med i 2015.

Bivirkninger

I 2017 fikk Marit medisinen dopaminagonisten som behandling, for å hjelpe mot plagene hun har med Parkinson.

TV 2 har tidligere fortalt om Lise Gro Flakstad og Bjørn Erik Kristiansen, som fikk sine økonomiske liv lagt i ruiner som følge av bivirkningene av medisinene.

PARKINSON: Marit Larsens Parkinson-sykdom ble starten på et økonomisk mareritt.
PARKINSON: Marit Larsens Parkinson-sykdom ble starten på et økonomisk mareritt. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Da hun fikk medisinen foreskrevet, fikk ikke Marit informasjon om bivirkninger medisinen kunne ha - nemlig at det var en mulighet for å miste impulskontrollen. Dette er en bivirkning som er beskrevet i pakningsvedlegg, men Marit var ikke oppmerksom på det.

Tap av impulskontroll vil blant annet kunne føre til ukritisk shopping, ukontrollert matspising, hyperseksualitet eller spillegalskap. De som opplever dette får ofte en voldsom glede av å gjøre enkelte handlinger, uten at de negative konsekvensene føles viktige.

– I pakningsvedlegget står det jo mange ting man kan få, så det går ikke an å gå rundt og tenke på alt som står oppført der. Ikke sto det at det var spesielt vanlig heller, sier hun.

En mann hun ikke kjente ringte henne. Han ville hun skulle investere i bitcoin, men Marit sa nei. Hun har vært regnskapsfører i mange år, og er ansvarlig for økonomien hun deler med ektemannen Terje. Hun har alltid hatt stålkontroll.

Så ringer telefonen igjen. En mann spør om hun vil investere i bolig i London. Mannen lover at pengene vil øke i verdi, raskt.

– Jeg ble nok fristet av lovnaden om gull og grønne skoger. Så jeg overførte penger, sier hun.

Snart overfører Marit ukritisk store beløp, i 100.000-kronersklassen, om gangen.

Hun blir også sittende i telefonen i timevis med dem som svindler henne. Det blir et slags vennskap. De forteller hverandre om livene sine.

Samtidig ender samtalene med at hun overfører mer penger. Hun gir fra seg kode til nettbanken.

– Jeg var helt ukritisk, og tenkte ikke på konsekvenser i det hele tatt, forteller hun.

Hun blir hekta på å overføre penger til svindlerne, og holder på med dette i tre måneder, før ektemannen skjønner hva som skjer.

Reagerte på oppførselen

Ektemannen Terje reagerer etter hvert på oppførselen til kona.

– Hun satt i timevis på telefonen, og det klagde jeg jo litt på, sier han.

Til slutt skjønte han at noe var galt. Pengene på deres felles konto, pengene de har spart til pensjonisttilværelsen, krympet kraftig.

– Til slutt måtte jeg spørre henne hva hun hadde gjort. Og da kom det, sier han.

I løpet av et par måneder gikk det 2,2 millioner kroner ut av kontoen til Terje og Marit. Disse pengene har de aldri sett noe mer til.

FORTVILET: Ektemannen Terje Larsen ble fortvilet over konas oppførsel - og pengebruk.
FORTVILET: Ektemannen Terje Larsen ble fortvilet over konas oppførsel - og pengebruk. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Først ble jeg rasende på Marit. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, sier Terje.

Da ektemannen oppdaget hva som hadde skjedd, var Marit ærlig med legen sin om de store summene som hadde gått ut av kontoen. Legen mistenkte da han at hun hadde en impulskontrollfortyrrelse.

Ektemannen tok telefonen neste gang svindlerne ringte, og skjelte dem ut. Siden har de ikke plaget Marit, og hun har også sluttet på medisinene.

– Det er helt uvirkelig. Det er som en drøm. Jeg burde jo bare sagt nei og lagt på, sier hun.

Marit er glad for at mannen oppdaget det så tidlig, og at hun fikk varslet legen sin. At hun ikke brukte mer penger før det ble klart hva som skjedde. Samtidig er det surt å ha tape så store summer.

I stua har de et stort langbord. Det har tre klaffer, og kan slås ut slik at de kan ha familiemiddager med både barn, barnebarn og oldebarn. De har de ofte. Selv om Marit er syk, irriterer det henne at vinduene er skitne.

– Jeg har hørt om mange andre som har opplevd dette, og som har opplevd det mye verre. Vi trenger ikke selge huset, og har det vi trenger, og nå er det jo snart slutt for meg uansett. Likevel er det trist at det ikke er noen støtte å få fra det offentlige, sier hun.

Underrapportert

Tidligere trodde man det var en promille som opplevde denne impulskontrollforstyrrelse på disse medisinene.

– Nyere forskning viser at det er nærmere 30 prosent av de som tar disse medisinene, som får det i en eller annen grad, sier Mathias Toft, nevrolog og professor ved Ullevål sykehus.

PROFESSOR: Mathias Toft, nevrolog og professor ved Ullevål sykehus.
PROFESSOR: Mathias Toft, nevrolog og professor ved Ullevål sykehus. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2

Han har møtt mange pasienter som har fått livene sine lagt i ruiner før de har skjønt hva som skjer.

– For de som har denne forstyrrelsen, så vil de tingene de gjør føles godt. Det skjer noe med hjernen som gjør at de selv ikke skjønner hva som skjer, sier han.

Toft mener, og håper, leger er blitt bedre på å opplyse om bivirkningene når medisinene blir skrevet ut enn de var da Marit fikk medisinen.

– Men jeg er overbevist om at det fortsatt syndes. Disse pasientene må følges tett opp, og vil kanskje ikke selv rapportere om disse bivirkningene, så her må også pårørende involveres, sier han.

Får ikke erstatning

Marit har, på lik linje med Lise Gro Flakstad og Bjørn Erik Kristiansen, forsøkt å få erstatning fra det offentlige.

Hun har hyret advokat Janne Larsen til å hjelpe henne med saken.

Flakstad og Kristiansen har fått medhold i at det var feil at de ikke fikk informasjon om mulige bivirkninger, og at de ikke ble fulgt opp godt nok.

Marit har derimot fått avslag på hele saken.

Norsk pasientskadeersatning (NPE) skriver i sitt vedtak at det ikke kan bevises at den skaden, eller det økonomiske tapet Marit har lidd, kan knyttes til svikt i den medisinske behandlingen av henne.

– Jeg mener det er helt hårreisende at disse pasientene ikke skal få noen erstatning. Jeg mener også det er rettslig feil, sier Larsen til TV 2.

NPE på sin side, viser til rettspraksis som viser at for eksempel spillegjeld ikke dekkes i ersatningssaker. Pasientskadenemnda er klageorganet til NPE.

– Man har ikke pleid å dekke denne typen tap. Pasientskadenemnda nå har åpnet døren på gløtt i Flakstad og Kristiansens saker, men vi trenger fremdeles føringer på hvordan en eventuell erstatning kan settes. Derfor trenger vi at denne typen saker klages inn til nemnda igjen, slik at vi kan få tydeligere føringer på dette, sier Anne-Mette Gulaker, avdelingsdirektør i NPE, til TV 2.

Marits sak blir nå klaget inn til Pasientskadenemnda, i håp om at vedtaket fra NPE vil bli omgjort.

Dersom Marit Larsen dør før en slik sak er avgjort, vil hennes ektemann Terje Larsen gå inn i hennes sted i saken.

– Det er jo synd at disse prosessene tar så lang tid. Så lang tid at folk kanskje dør mens de venter på en avklaring, sier Marit.

Relatert