Politisk kaos i USA:

Øker sikkerheten før innsettelse: – Kan ha tøffe dager i vente

USA går mot et presidentskifte som blir så langt fra normalt som mulig. Tiden frem mot innsettelsen kan bli utfordrende, ifølge forfatter og kommentator Thor Steinhovden.

Etter at den amerikanske Kongressen ble stormet av rasende Trump-tilhengere 6. januar, har landet stått på hodet.

Fortsatt er mye uklart rundt hva som skjer fremover, men én ting er sikkert; presidentskiftet mellom Donald Trump og Joe Biden blir alt annet enn normalt.

Tirsdag ventes det at demokratene i Representantenes hus skal stemme over en resolusjon som oppfordrer visepresident Mike Pence og regjeringen til å avsette Donald Trump ved å utløse det 25. grunnlovstillegget.

– Nå har Nancy Pelosi gitt Pence en slags deadline. Det er nok mer en proforma-greie. Det som kommer til å skje ganske kjapt, er at demokratene vil fremme og stemme over hvor vidt riksrettssaken skal starte, sier forfatter og kommentator Thor Steinhovden.

For allerede mandag la demokratene i Representantenes hus frem et forslag til riksrettstiltale.

Siden det ikke er ventet at oppfordringen om å aktivisere det 25. grunnlovstillegget fører frem, har demokratene varslet at neste skritt blir å ta stilling til forslaget om riksrettstiltalen onsdag.

Det trengs bare simpelt flertall for å ta ut tiltale, noe som er ventet at vil skje. Saken blir sendes deretter videre til Senatet, som fungerer som domstol i riksrettssaker.

– Så vil det ta en stund før den faktisk starter i Senatet, sier Steinhovden.

  • Tusenvis av Donald Trump-tilhengere var 6. januar samlet i Washington for å protestere mot valgresultatet og vise sin støtte til presidenten.
  • I en tale til dem gjentok Trump de udokumenterte påstandene om omfattende valgfusk og oppmuntret de frammøtte til å gå mot kongressbygningen.
  • Demonstrantene fulgte oppfordringen og stormet deretter Senatet, der senatorene var i ferd med å godkjenne valgresultatet.
  • En mobb på flere hundre tok seg inn i bygningene der de folkevalgte gjemte og barrikaderte seg før de ble evakuert.
  • En av demonstrantene ble skutt og drept av vakter da hun forsøkte å trenge seg inn en barrikadert dør, og en politimann døde senere av skader han ble påført. Tre andre døde i det politiet betegner som medisinske nødhendelser.
  • Over 50 politifolk ble skadd under sammenstøtene.
  • Samtidig med stormingen av kongressbygningen, tvitret Trump nok en gang at valget var stjålet fra ham. Han la også ut en video der han sa at han elsker demonstrantene, men ba dem om å gå hjem.
  • Drøyt seks timer etter at de ble evakuert, samlet kongressmedlemmene seg igjen i Senatet og Representantenes hus, hvor Bidens valgseier etter hvert – lenge på overtid – ble formelt godkjent av visepresident Mike Pence og Kongressen.
  • Over 100 av dem som deltok i stormingen av Kongressen er pågrepet, og minst 25 er terrorsiktet.

Kilde: NTB

Lang prosess

Senatet kan ifølge et internt dokument tidligst samles og behandle en riksrettssak 19. januar. Samtlige 100 senatorer må stemme for dersom Senatet skal hasteinnkalles før den tid, noe som er lite sannsynlig.

Ifølge Steinhovden er det godt mulig at en riksrettssak starter først etter at Joe Biden har trådt inn som president, eller i alle fall tett opp mot innsettelsen 20. januar.

– En eventuell riksrettssak vil prege de første ukene av Joe Biden sin presidentperiode, så dette er et drama som nå vil starte ganske kjapt, men som vi ikke vil se slutten på på en liten stund ennå, sier han.

Steinhovden trekker spesielt frem én grunn som nok kan være hovedgrunnen til at demokratene velger å bruke en riksrettstiltale som sanksjonsmiddel mot Trump.

– Hvis man blir dømt i en riksrettssak, blir man i de aller fleste tilfeller forhindret fra å stille igjen. Her tenker demokratene at selv om dette vil prege Bidens første uke som president – det vil jo ta nærmest all oppmerksomhet – så finnes det nå en liten mulighet for dem til å hindre at Trump kommer tilbake i 2024, sier han.

Uvanlig innsettelse

Samtidig som arbeidet med en riksrettssak trolig vil prege USA i ukene som kommer, frykter FBI nye opptøyer i alle amerikanske delstater frem mot innsettelsen.

Donald Trump har innført unntakstilstand i Washington D.C. fra 11. januar til 24. januar. Pentagon har godkjent at 15.000 soldater fra nasjonalgarden settes inn i hovedstaden under innsettelsesseremonien.

Publikum vil ikke få tilgang til innsettelsen, opplyser fungerende politisjef Yogananda Pittman.

– Jeg tror absolutt det er frykt for, og kanskje til og med også en sjanse for at vi kan ha noen tøffe dager i vente. Det er hvert fall mange med høye skuldre i sikkerhetsapparatet i USA nå fremover mot innsettelsen, sier Steinhovden.

SIKKERHET: Nasjonalgarden foran kongressbygningen i Washington DC.
SIKKERHET: Nasjonalgarden foran kongressbygningen i Washington DC. Foto: Erin Scott/Reuters

– Personlig hyllest

Donald Trump selv har tidligere gjort det klart at han ikke vil være til stede på innsettelsen av sin etterfølger.

Tirsdag starter han på en siste turné i forbindelse med sitt embete. Den starter i grensebyen Alamo i Texas, der han vil gjøre sin første opptreden siden opptøyene 6. januar.

På forhånd hadde man ifølge Thor Steinhovden sett for seg at Trumps siste uker som president ville bli en slags siste innspurt, slik det blir for mange presidenter.

Nå kan det hende det blir en litt annen tilnærming, mener han.

– Det vil ikke forbause meg om Trump legger opp til en slags personlig hyllest av seg selv i sine siste dager av presidentperioden, og viser til folkemøtene som Trump har blitt kjent for å holde under valgkamper og som president.

– Det er her han har hentet masse av energien og legitimiteten sin fra. Hvis trump vil ønske å bevise at folket fortsatt elsker han, som han nok ville sagt, kommer det som en liten overraskelse, sier han.

Relatert