Anklager Utlendingsnemnda for ulovlig vedtak i Farida-saken

Utlendingsnemnda (UNE) tiltok seg en rolle de overhodet ikke hadde, og gjorde et ulovlig vedtak om utvisning i Farida-saken etter tap i Høyesterett, mener advokat.

Tvangsutsendelsen av Farida og foreldrene til Afghanistan i 2015 er en av de mest omstridte utvisningssakene i Norge.

Farida Khurami var ni år og gikk i fjerdeklasse på Dokka da familien ble hentet av politiet og tvangssendt til Kabul etter nesten fire år i Norge. Nå har hun blitt 15 år.

Denne uken behandles Faridas skjebne i Høyesterett for andre gang.

Da saken var oppe i Høyesterett sist i 2018 vant familien, men UNE ga seg ikke etter nederlaget. Nemndleder Johan Berg sendte i stedet en anmodning til seg selv om å gjøre om saken. UNE fattet så et nytt vedtak om utvisning, tilpasset dommen i Høyesterett.

Kritiserer «omkamp»

Slik kan ikke UNE holde på, mener advokat Stephan L. Jervell hos advokatfirmaet Wiersholm. Han representerer Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), som kjemper for at Farida skal få komme tilbake til Norge.

– Hva mener du UNE gjorde feil?

– Det de gjorde feil var å lage en «omkampfilosofi». UNE gjorde et nytt vedtak der forsøkte å reparere tidligere feil. Det de skulle ha gjort var å sende saken tilbake til ny behandling i Utlendingsdirektoratet, som er førsteinstans, sier han.

UNE er en ankeinstans og skal bare behandle klager på vedtak, og ikke gjøre egne vedtak om oppholdstillatelse som førsteinstans, slik de har gjort her, ifølge Jervell.

Dersom UDI hadde fått saken til ny behandling, ville familien trolig ha blitt hentet tilbake til Norge etter at de vant i Høyesterett i første runde, og fått oppholdstillatelse, mener han.

– Det er det veldig liten tvil om, sier advokaten.

Jervell viser til at UDI i juli 2014 ba justisdepartementet om en ny instruks for retur av barnefamilier til Afghanistan, fordi den humanitære situasjonen i landet var blitt verre. Departementet satte opp terskelen for retur av barnefamilier til Afghanistan i januar 2015.

– Hadde UDI fått saken i hendene, hadde de selvfølgelig fulgt opp dette, og da er jeg ganske sikker på at de ikke hadde sendt denne familien tilbake til Kabul.

– Uheldig og ulovlig

UNE har derimot sett bort fra instruksen, fordi de er en selvstendig ankeinstans, og ikke underlagt departementet, påpeker han.

Jervell sier det er flere eksempler på at UNE har ført slike omkamper for Høyesterett, og mener det bør undersøkes nærmere om UNE har en ulovlig praksis.

– Det er vel ingen som har sett dette så tydelig før, men jeg tenker det er en veldig uheldig praksis, og etter vår oppfatning også ulovlig, for UNE har ikke den kompetansen som de skal ha etter loven til å treffe førsteinstans-vedtak, som de her har gjort, sier han.

UNE forsvarer vedtaket

Familiens advokat Arild Humlen påstod i retten at UNE brøt FNs flyktningkonvensjon da Farida og foreldrene ble utvist til såkalt internflukt i Kabul.

Familiens advokat Arild Humlen
Familiens advokat Arild Humlen Foto: Tommy Storhaug / TV 2

FNs høykommissær for flyktninger stilte opp med advokat Terje Einarsen, som framholdt i retten at UNE har tolket Flyktningkonvensjonen feil.

UNE ønsker ikke å stille til intervju før Høyesterett har avsagt dom om noen uker, men gir en kort kommentar til TV 2.

– Konsekvensen av Høyesteretts dom i 2018, der UNEs første vedtak ble opphevet, var at UNE måtte vurdere saken på nytt i tråd med Høyesteretts avgjørelse. Det har UNE gjort, og mener at det nye vedtaket er i tråd med norsk lov og flyktningkonvensjonen, sier advokat Ingvill Matre Meinich hos Regjeringsadvokaten, som førte saken for UNE i Høyesterett.

Fantaserer om at hun kommer hjem

– Vi kan fantasere om den dagen hun kommer hjem. Det har vi gjort mye, mange av oss. Det blir en bra dag! sier Merethe Engen Enerstvedt når vi treffer Støttegruppa for Farida.

Kathrine F. Rosenberg i Støttegruppa for Farida
Kathrine F. Rosenberg i Støttegruppa for Farida Foto: Magnus Kaslegard / TV 2

– Da blir det fest! ler Kathrine F. Rosenberg.

Støttegruppa fra Dokka har fulgt familien gjennom seks rettssaker. Nå håper og tror de på en endelig seier i Høyesterett.

– Ja, ellers måtte vi ha gitt oss for lenge siden. Det er en grunn til at vi står her i dag, og det er en grunn til at Høyesterett fortsatt ser en grunn til å ta inn saken vår for andre gang, sier Rosenberg.

De er svært fornøyde med at både FN og NOAS stiller opp for saken de har kjempet for og samlet støtte til i seks år.

– Det er kjempeviktig at vi får prøvd om vi er for strenge her i Norge, eller om vi er innafor, sier Rosenberg.

– Høyesterett blir utfordret på Norges forhold til Folkeretten. Vi er av den oppfatning av at i Norge gjør vi ting riktig, og har troen på at denne gang blir det satt på plass, sier hun.

Krøp inn i hjertet

Støttegruppa følger nøye med på den kompliserte rettssaken mens den pågår, før Liv Marie Simensveen utbryter:

– Det jeg tenker oppi denne store saken, med alle disse store jusspørsmålene, er at det tre personer som har krøpet inn i hjertet vårt, som gjør at vi er så engasjerte fortsatt.

Hun snakker jevnlig med Farida på Skype fra Kabul.

– Det jeg synes er vanskelig å formidle, er hvorfor hun fortsatt må sitte i Kabul, og å gi det håpet om at kanskje denne gangen så rydder systemet i Norge opp, slik at hun kan få komme tilbake igjen til Dokka og fortsette livet sitt.

– Er dere redd hun skal miste håpet?

– Ja, det har vi vært, og det har hun gjort i perioder. Det har vært tungt.

«Solen mørk som natten»

Farida kunne ikke følge med på Høyesteretts digitale behandling av saken fordi strømmen gikk i Kabul, men her er 15-åringens svar på spørsmål fra TV 2 om hvordan hun har det.

«OM MEG:

Himmelen er blå, trærne har ingen blader, solen skinner der oppe helt alene. Jeg ønsker jeg kunne være en fugl eller månen, som skinner alene i himmelen, eller fuglen som flyr fritt så mye den vil.

Dagene går og går, tiden det samme, ingenting forandrer seg, klokken er på den samme plass, og dagen den samme som den har vært, jeg og disse fire veggene, i et bur som har ingen nøkkel, stengt inne, drømmene mine også stengt inne i dette buret, som jeg vil blomstre ut av, men ikke kan.

Ikke garantert at jeg er i live i morgen, en rakett kan komme over huset når den vil, en bombe kan skje når som helst her på veien, og himmelen kan bli svart som kull, og solen mørk som natten.

Ingen her kan oppfatte hva jeg går i gjennom, hvor mye jeg brenner hver dag i dette helvete, ikke et eneste lys å se i fjellene, alt er blank/tomt, alt er svart, håper veien min ikke er det samme. Farida»

Dette er saken

Farida er født i Iran i 2005 der familien levde på flukt i flere år. Hun var fem år da hun kom til Norge sammen med moren Noorya Mushini 14. juni 2011.

De fikk innvilget oppholdstillatelse, og ble raskt integrert i nærmiljøet på Dokka i Nordre Land.

Da faren Hafiz Khorrami kom året etter, trakk Utlendingsnemnda (UNE) tilbake flyktningstatusen og utviste familien.

Det førte til sterke protester fra lokalbefolkningen på Dokka. Men familien ble likevel tvangssendt til Kabul 12. februar 2015.

Hensynet til barnets beste stod ikke i veien for å trekke oppholdstillatelsen tilbake, ifølge UNE.

Ved hjelp av støttegruppa på Dokka, gikk familien til søksmål mot Staten og vant i tre runder opp til Høyesterett.

Men UNE gjorde et nytt vedtak i 2018, og familien tapte saken i tingretten og lagmannsretten.

5. og 6. januar ble saken behandlet i Høyesterett for andre gang.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) ble godtatt som partshjelpere for familiens advokat Arild Humlen i Høyesterett.

UNHCR mener UNEs vedtak er i strid med FNs flyktningkonvensjon. NOAS påstår det var ulovlig av UNE å omgjøre vedtaket etter at det var kjent ugyldig. Saken skulle ha vært sendt tilbake til UDI, ifølge NOAS

UNE fastholder at vedtaket om utvisning fra 2018 er i tråd med flykningkonvensjonen og norsk lov.

Dom i Høyesterett faller i februar.

Relatert