krisepsykolog:

– Det er noe av det tyngste vi mennesker kan oppleve

Over tre døgn etter det enorme leirskredet i Gjerdrum håper politiet fortsatt å finne overlevende. Syv personer er fortsatt savnet.

Syv personer er fortsatt savnet etter det enorme leirskredet som gikk på Ask i Gjerdrum kommune natt til onsdag. Fredag ble én person funnet død i skredområdet, og det ble gjort ytterligere funn av to personer lørdag.

Nødetatene uttalte lørdag morgen at de fortsatt har håp om å finne overlevende over tre døgn etter skredet, og at de gjennom dagen vil gjennomføre en krevende og risikofylt redningsaksjon.

– Vi har fortsatt håp om å finne overlevende inne i rasområdet, uttalte politiets innsatsleder Røy Alkvist da.

Det ble ikke gjort funn av savnede natt til lørdag. Den som ble funnet død fredag er fortsatt ikke identifisert, og Alkvist uttalte i 09-tiden at det var ukjent for ham når dette arbeidet er ferdig.

– Vi forstår at dette er en kinkig og lei situasjon der man får et funn, og ikke får gjort varsling, og at folk sitter og lurer på hvem dette er. Det har vi full forståelse for, sier han, og legger til at dette er høyt prioritert hos politiet.

Psykolog og professor Atle Dyregrov, som jobber ved Senter for krisepsykologi, sier det er to ting som er spesielt viktig for dem som fortsatt ikke har fått avklart hva som er hendt med deres savnede.

– Ikke noe hokus pokus

– For de som har savnede er god informasjon og god ivaretakelse det viktigste. Det er ikke noe hokus pokus med det, det handler om å være der for dem, sier han til TV 2.

Dyregrov sier at det som har skjedd i Gjerdrum rokker ved folk på samme måte som ved jordskjelv.

– Det som skal være det trygge i verden blir utrygt. Den faste grunnen under deg regner du ikke med at det skal skje noe med. Men noen naturkatastrofer er slik. Det skaker oss langt inne i sjelen, sier han.

Psykologen forteller at det å leve med usikkerhet og uvisshet kan ramme folk hardt:

– Det er noe av det tyngste vi mennesker kan oppleve. Samtidig tenker jeg at så lenge helsepersonell sier det er håp, så vil også familiene ha et håp. Men det er klart realitetene synker inn når en finner en omkommet, sier han.

– Gjør et stort inntrykk

Som følge av raset er også over tusen personer blitt evakuert, og flere har mistet hjemmene og tingene sine. Ifølge NVE vil husene langs kanten av skredet trolig rase ned.

– Ikke siden 1893 har man hatt kvikkleireskred av denne dimensjonen i Norge, sier regionsleder Toril Hofshagen i NVE lørdag morgen.

Dyregrov forteller at man ikke bør underspille hvor mye det å miste tingene sine kan påvirke folk.

– Mange vet ikke hvor sterkt man knyttes til sine gjenstander, og det å miste hjemmet sitt, det å ikke ha et kontaktpunkt til historien, det gjør et stort inntrykk. Her er det nok både de som kan hente ut ting fra sine hjem og de som ikke kan det, så det er snakk om flere ulike grupper, sier han.

– Vanskelig å være helt glad

Han legger til at det er mange bånd på tvers av hjemmene, og at de fleste er interessert i informasjon nå:

– Det er klart de som har overlevd er glad for å overleve, men samtidig er det vanskelig å være helt glad når det er mange som er savnet. Det er viktig å skille disse gruppene. De vil ha nok ha kontakt med hverandre, men det er viktig at deres forskjellige psykologiske situasjon ivaretas.

Dyregrov forteller at folk vil ha forskjellige behov fremover:

– Det som er spesielt her er at det vil være mennesker som vil oppleve mye sorg, og det er blandet inn en traumesituasjon. Dette skjer på en så dramatisk og plutselig måte at det er minner som brenner seg inn. Mange vil se at disse er veldig sterke med en gang, så dempes de av seg selv. Andre vil trenge oppfølging for nettopp å få kontroll på minnene, slik at de ikke kaster skygger inn i resten av livene deres.

– Kan bli et problem

Dyregrov forteller at katastrofesituasjoner som dette skaper mye altruisme, samarbeid og samhold, stikk i strid med hvordan det ofte fremstilles.

– Ofte fremstilles det at mennesker får panikk og at de er så egoistiske. Det er ikke riktig. Som oftest støtter folk hverandre, det har man sett her, og det varmer hjertene til hele nasjonen.

Men behovet for å gjøre noe for andre slår ikke alltid like godt ut, mener professoren.

– Det å være i aktivitet, og kunne hjelpe, føles godt. Noen ganger kan det bli et problem, for det kommer inn så mange ting at det ikke kan distribueres. Det har man sett i mange katastrofer rundt omkring i verden.

Relatert