201219 Frida Karlsson efter en träningstävling den 19 december 2020 i Östersund.
Foto: Erik Mårtensson / BILDBYRÅN / COP 222 / ER0018
201219 Frida Karlsson efter en träningstävling den 19 december 2020 i Östersund. Foto: Erik Mårtensson / BILDBYRÅN / COP 222 / ER0018 Foto: Erik Mårtensson / BILDBYRÅN
Kommentar

Dette blir utfordringen til Frida Karlsson i Tour de Ski

Forrige gang en norsk kvinneløper ikke vant Tour de Ski var i 2013. Det eneste som er sikkert før årets utgave er at vinneren ikke kommer fra Norge. Her har du de største favorittene.

Se Tour de Ski på TV 2 og Sumo fra 1. januar!

De sju (!) foregående årene har Tour de Ski blitt vunnet av en dame med norsk pass. Da Therese Johaug tok over for tourdronninga Justyna Kowalczyk i 2013/2014-sesongen, hadde den polske storløperen vunnet fire år på rad, de tre siste årene med en norsk løper på plassen bak.

Siden den gang har både Therese Johaug, Marit Bjørgen, Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg stukket av med seieren i langrennssportens eneste grand tour. Etter at Norge ikke klarte å vinne touren sammenlagt én eneste gang i tourens sju første år, ble det altså sju år på rad med norsk sammenlagtseier. Slik blir det ikke i år.

Med den norske langrennslegens velsignelse har Norge som kjent besluttet å bli hjemme fra touren. I stedet har langrennsledelsen valgt å utbetale snaut halvannen million i innsparte midler tilbake til utøverne, som plaster på såret for tapt arbeidsinntekt. Denne «bonusen» utgjør bare en brøkdel av de faktiske inntektene de største stjernene går glipp av, inntekter som nå vil komme konkurrentene til gode.

Hvem av damene er det da som kommer til å stikke av med premiepenger, utstyrsbonuser, heder og ære i årets tour? Svaret på det er nesten like usikkert som det ville vært sikkert at Therese Johaug ville ha tangert Justyna Kowalczyks fire sammenlagtseiere, dersom Johaug hadde stilt til start.

Det åpenbare tipset er jo på mange måter «Johaug-kopien» Frida Karlsson, som nok må ta på seg favorittstempelet. Karlsson har på mange måter vært den som har vært nærmest å utfordre Johaug, men om man ser på de faktiske resultatene blir det hele litt annerledes. Faktum er at Karlsson langt oftere har trøbbel med å slå konkurrentene enn hun faktisk er i nærheten av å slå Johaug.

På sine 15 starter i verdenscupen har Karlsson ifølge FIS' statistikk «bare» to pallplasseringer, i tillegg til sine to VM-medaljer fra gjennombruddet i Seefeld. Som regel har faktisk én eller flere konkurrenter vært bedre, som de også var da minitouren i Ruka ble avsluttet med jaktstart. Der var fokuset før rennet om Karlsson kunne hente inn Johaug, etter å ha yppet seg på de første kilometerne av klassiskrennet dagen før.

Med fasit for hånd ser man imidlertid at Karlsson hadde mer enn nok med å holde konkurrentene bak seg. Det hele ble avsluttet med knall og fall og en kaotisk avslutning, der både Tatiana Sorina og Ebba Andersson viste seg hakket sterkere i avslutningen. Sistnevnte slo også Karlsson i svenskenes egen testhelg i Östersund, som ble avsluttet med en fellesstart i skøyting. På klassiskdistansen dagene før var imidlertid Karlsson helt overlegen.

Ser man på minutouren i Ruka og testhelgen i Östersund, kommer vi inn på det som er Karlsson store styrke og svakhet. På sine aller beste dager er kanskje Karlsson den som er nærmest å følge Johaug, selv om det nok finnes både norske, svenske, finske, amerikanske og russiske jenter som er uenige i det.

Utfordringen til Karlsson er imidlertid stabiliteten, og er det noe som gjelder i en tour er det nettopp stabilitet. Det er der Mr. og Mrs. Tour de Ski, Dario Cologna og Justyna Kowalczyk, har vært helt utilnærmelige. På vei til sine triumfer har de ikke hatt noen helsvarte dager. Det har man nemlig ikke råd til i Tour de Ski, særlig ikke med det relativt enkle og kompakte programmet vi har sett de siste par årene.

Dette blir utfordringen til Frida Karlsson. Klarer hun å stå en hel tour? Det får vi svaret på de neste ukene. En av Karlssons tøffeste konkurrenter finnes på hennes eget lag. For Ebba Anderssons del er det særlig sprintene som blir den store utfordringen. Kanskje er færre konkurrenter det som sørger for at hun ikke mister for mye tid på sprintene.

En utøver som derimot har vist stabiltet og som fremstår rolig som skjæra på tunet, er russiske Natalja Neprjajeva. Den sterke, russiske løperen har vært nummer to i sammendraget de to siste årene, og skal i så måte være en soleklar kandidat til å vinne touren i år. Så langt i sesongen er det hennes russiske lagvenninner som har stjelt overskriftene, men gjennomtrente Neprjajeva ser ut til å ha kunne timet formen perfekt.

Neprjajeva leder et russisk lag som etter en rekke mammapermisjoner ser sterkere og sterkere ut for hver eneste helg. Julia Stupak, tidligere Belorukova, viste med sin andreplass i Davos at hun er tilbake for fullt. I Davos og Dresden viste hun også at hun kan sprinte, noe en er avhengig av i moderne utgaver av Tour de Ski. Tatiana Sorina er den tredje russiske løperen som har vist at hun kan både sprinte og gå distanserenn i begge teknikker. I minitouren i Ruka var hun nest best av alle, kun slått av en overlegen Therese Johaug.

Russernes største utfordring er sjelden stabiliteten. Det finnes knapt mer gjennomtrente utøvere. Der er imidlertid utfordringen å treffe med skiene hver eneste dag. Russerne har hatt en fæl uvane med å smøre seg bort i minst ett renn i touren, i likhet med sine amerikanske konkurrenter. Der også handler kanskje touren først og fremst om å unngå å smøre seg fullstendig bort.

Ved siden av russiske Tatiana Sorina, som har tatt store steg og overrasket stort denne sesongen, er det nemlig amerikanerne som har den største outsideren til sammenlagtseieren - i hvert fall om man skulle tippet før sesongen startet. Når touren starter med de TV 2-sendte konkurransene fra Val Müstair, er det nemlig amerikanske Rosie Brennan som går ut i den gule ledertrøyen som viser at hun leder verdenscupen.

Etter en god minitour i Ruka fulgte hun opp med å vinne både sprinten og distanserennet i Davos, før hun la inn en meget fornuftig treningspause for seg og den gule ledertrøyen. Kanskje er det nettopp denne lille pausen som sørger for at det blir «The Star-Spangled Banner» og ikke «Du gamla, du fria» som runger utover Val di Fiemme fra toppen av Alpe Cermis noen dager ut i det nye året.

Da glemmer vi selvsagt heller ikke Krista Pärmäkoski, som etter et lengre sykdomsopphold i høst nå rapporteres å være tilbake i slag. Finlands fremste håp starter touren i Sveits med et stort spørsmålstegn bak sitt navn, og vil først etter de tre innledende etappene i Val Müstair avgjøre om hun fortsetter touren i Toblach.

Da vil vi også få svar på om hun blir å regne med helt i toppen av den kommende utgaven av Tour de Ski, som ser ut til å bli den mest spennende utgaven på mange, mange år. Det er bare å glede seg!

Relatert