– Jeg husker at jeg ligger på isen der og prøver å bevege på beina, og det skjer ingenting
17. oktober ble ishockeytalentet Mats Hildisch lam fra brystet og ned etter en ulykke i en ishockeykamp. 18-åringen jobber nå mot hovedmålet sitt.
TV 2 møter Mats Hildisch (18) sammen med storesøster og foreldrene i Askerhallen der han skal se lagkompisene spille kamp. Det er første gang 18-åringen er tilbake i hallen etter ulykken.
17. oktober spilte han U21-kamp for Frisk Asker mot Lørenskog da det utenkelige skjedde.
– Jeg husker at jeg ligger på isen der og prøver å bevege på beina, og det skjer ingenting. Jeg klarte å vrikke litt på hånda. Og da kommer alle tankene da: «er jeg faktisk lam?» og «kommer det til å være sånn her resten av livet?», forteller Mats Hildisch.
– Jeg klarer ikke bevege noen ting
– En lagkompis stod over meg, og da husker jeg at jeg sa «jeg er lam», «jeg føler ikke noe» eller «jeg klarer ikke bevege på noen ting». Og da følte jeg en skrekk. Da visste jeg jo ikke noen ting, men det var det første som slo meg.
Etter hvert ble Mats fraktet til Ullevål Sykehus. Der ble det konstatert et brudd i nakken, og det ble gjennomført operasjon samme natt.
Så fikk Mats og familien den nedslående beskjeden. Legene konstaterte at den 18 år gamle gutten hadde fått en permanent skade i ryggmargen, som hadde ført til lammelser fra brystet og ned.
– Da får du ganske mange tanker om fremtiden om hvor jeg kommer til å være nå eller om ett år. Jeg visste jo ingenting, sier han.
– Jeg blir sterkere
Etter åtte dager på Ullevål, gikk veien videre til Sunnaas sykehus. Der har Mats vært de siste åtte ukene.
– De første ukene var litt tøffere. Jeg var mye på rommet og skjermet meg fra alle andre, egentlig. Da jeg var ferdig med trening kl. 15, var jeg helt knekt og dritsliten, og de fleste dagene lå jeg i senga til dagen etter. Men så var det plutselig en dag der jeg ble sittende i stolen hele dagen, og etter det så har jeg ikke lagt meg i senga på dagtid. Det er ganske deilig å få den hverdagslige følelsen tilbake. De siste fem ukene har, etter omstendighetene, vært ganske bra.
Nå består dagene av tre treningsøkter om dagen og egentrening, og Mats kan se en klar progresjon.
– Jeg blir sterkere og finner egne teknikker på forskjellige ting. Jeg har kommet meg over i en rullestol som jeg føler meg ganske mye friskere i. Håndleddet har begynt å fungere igjen. Det er alle de vanlige tingene som jeg for åtte uker siden ikke var i nærheten av å klare.
Hovedmålet
Både foreldrene og kompiser er imponerte over innstillingen til Mats.
– Det er litt som å være idrettsutøver: hvis du ikke har en positiv innstilling til å dra på trening, så blir du ikke bedre. Hvis jeg ikke har en positiv innstilling til å dra på trening på Sunnaas, så blir ikke jeg noe bedre heller. Jeg er jo der for å bli bedre. Da nytter det ikke å sitte og deppe hele dagen.
Som barn gikk det i hockey, fotball og innebandy for Asker-gutten, men i ganske ung alder valgte han å satse alt på hockeyen. Da var det tre økter om dagen, utallige timer på løkka i Asker og hjemme foran garasjen.
– Det var mye hockey. Jeg elsket og elsker hockey fortsatt.
Som hockeyspiller var målet til Mats å være med A-laget til Frisk Asker, og før årets sesong fikk han plass i stallen. Etter ulykken var det å komme seg på kamp i Askerhallen i romjula et mål Mats tidlig satte seg.
– Har jo hatt noen timer i denne hallen, så jeg har vært litt for lenge borte nå. Det er deilig når det har vært et mål - et mål til å krysse av på lista.
Nå er målet for fremtiden også satt.
– Hovedmålet mitt er at jeg skal bli 100 prosent selvstendig og ikke skal trenge noe hjelp. Det er det jeg har lyst til å oppnå.
– Hvor mye hadde det betydd?
– Alt egentlig. Det er jo det å ha mitt eget liv, å ikke måtte ha hjelp hele tiden og det at jeg kan flytte for meg selv. Å få snudd livet tilbake fra hodet.
#7
Helt siden ulykken har draktnummeret til 18-åringen blitt et symbol på støtte og kampen han går gjennom. Det kan sees i flere ishaller over hele landet, på hockeyhjelmer og i sosiale media.
– Tallet 7 har jo blitt litt av identiteten min, føler jeg.
Allerede etter tre dager på Ullevål, bestemte Mats seg for å lage en Instagramkonto der han viser hverdagen på Sunnaas. Kontoen har i skrivende stund 13 tusen følgere, og han har mottatt tusenvis av meldinger fra både kjente og ukjente.
– Det er helt uvirkelig, egentlig. Jeg setter så stor pris på støtten jeg får, og det hjelper meg masse med treningen. Det var først når jeg skada meg at jeg skjønte hvor mange som bryr seg, hva folk gjør for deg og hva folk ofrer, forteller Mats og legger til:
– Det er helt uvirkelig for meg.
