TILTAK: Overlege Preben Aavitsland svarer på hvordan han ser for seg at tiltakene vil forandre seg i takt med vaksinasjonen. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
TILTAK: Overlege Preben Aavitsland svarer på hvordan han ser for seg at tiltakene vil forandre seg i takt med vaksinasjonen. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

FHI: Usikkert om vaksinasjon kan stoppe smittespredningen

Folkehelseinstituttet tror vi vil kunne se effekt av vaksinen allerede i januar. Hvorvidt vaksinen vil stoppe smittespredningen er imidlertid fortsatt usikkert.

Andre juledag kommer de første 10.000 vaksinedosene til Norge. I løpet av romjulen vil det komme ytterligere 40.000 doser.

Håpet er at alle i risikogruppen er vaksinert innen påske, og at vaksineringen av den øvrige befolkningen er godt i gang før sommeren.

Men hvor stor tro har helsemyndighetene på at vaksinen er botemiddelet som trengs for å slå ned covid-19 ned i samfunnet?

– Vi har stor tro på vaksinasjon vil redusere sykdomsbyrden av denne epidemien, siden de vaksinerte reduserer sin risiko for alvorlig sykdom og død. Vi håper også at vaksinasjon kan stoppe smittespredningen, men det vet vi ikke ennå, sier overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Usikkerhet om smittespredning

Aavitsland forteller at formålet med vaksinasjon alltid er å beskytte mot sykdom.

– Koronavaksinasjon vil beskytte mot sykdom veldig godt. Men vi vet ikke hvor godt det beskytter folk mot å bli smittet og eventuelt smitte videre, sier overlegen.

Han forteller at det kan være at noen av de vaksinerte fortsatt kan bli smittet og føre smitten videre. Dermed er det usikkert hvor godt en vaksinasjon vil bidra til å påvirke epidemien.

– Kanskje vil epidemien fortsette, men folk er beskyttet mot sykdom, sier Aavitsland.

Han viser til at i de store utprøvingene av vaksinene har deltakerne meldt fra om de har fått symptomer og da blitt testet for korona. Det viste seg at det var mange færre sykdomstilfeller blant dem som var vaksinert.

– Deltakerne ble imidlertid ikke testet jevnlig for å se om de kanskje var smittet uten å vite om det. Vi vet altså ikke om at det er færre smittetilfeller blant dem som var vaksinert, og kan derfor heller ikke slå fast at det vil stoppe smittespredningen i samfunnet, forteller overlegen.

USIKKERT: Overlege Preben Aavitsland forteller at vi foreløpig ikke vet om en person som har tatt vaksinen vil kunne bli smittet og eventuelt smitte andre. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
USIKKERT: Overlege Preben Aavitsland forteller at vi foreløpig ikke vet om en person som har tatt vaksinen vil kunne bli smittet og eventuelt smitte andre. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Effekt allerede i januar

Om alt går etter planen, vil de første vaksinene settes allerede i romjulen. Effekten av vaksinen på disse personene vil komme raskt.

– Vi vaksinerer for å beskytte den enkelte vaksinerte, som sannsynligvis vil få veldig god beskyttelse allerede fra en uke etter andre dose, sier han.

Beboere på sykehjem vil få vaksinen først, og FHI har som mål å vaksinere alle i den gruppen i løpet av januar.

– Hvis vi klarer det, vil effekten være merkbar. Trusselen om epidemier av koronadødsfall der blir mye mindre, sier han.

Håpet er at vaksinen har såpass god virkning, at vi kan se frem imot en langt mer normalisert hverdag i løpet av neste år.

Nedtrapping av tiltak

Tiltakene vi lever med blir justert etter epidemiens utvikling, som måles i blant annet antall nye smittede, antall nye innlagte og antall nye dødsfall.

– Når vi ser at vaksinasjon påvirker disse tallene, kan vi begynne å trappe ned tiltakene. Vi vil først se på lettelser i tiltakene som skjermer risikogruppene, altså de eldste, for når disse gruppene er vaksinert, så er de ikke lenger risikogrupper, sier Aavitsland.

Folkehelseinstituttet vil gi råd om å lette på tiltak og gå tilbake til en mer normal hverdag så snart det er forsvarlig.

– Vi kan ikke nå anslå når dette blir. Vi må hele tiden veie sykdomsbyrden av epidemien mot byrden av tiltakene, sier overlegen.

VAKSINASJON: Espen Rostrup Nakstad sier at det kan ta lengre tid enn vi tror å få tilbudt vaksine til befolkningen.
VAKSINASJON: Espen Rostrup Nakstad sier at det kan ta lengre tid enn vi tror å få tilbudt vaksine til befolkningen. Foto: Frode Sunde / TV 2

Vil kunne klemme barnebarna

Også assisterende helsedirektør Espen Nakstad er klar på at det er tiltakene blant de eldre som vil lettes på først.

– Vi vil nok først se effekten av vaksinen ved at beboere på sykehjem igjen kan få besøk fra pårørende uten smitterisiko, altså omtrent like mye besøk som før pandemien. Og besteforeldre vil etter hvert kunne være sammen med barnebarna og gi dem en klem med god samvittighet, sier han.

I tillegg vil kombinasjon av lave smittetall og økende vaksinasjonsdekning gjøre at vi kan åpne mange av de innendørsaktivitetene som har vært stengt i de største byene. Det er heller ikke sikkert munnbind og hjemmekontor vil være anbefalt overalt hele det neste året.

– Men de grunnleggende reglene, som å holde seg hjemme når man er syk, teste seg ved symptomer og holde avstand til andre – det tror jeg vi må leve med til mye av vaksineringen er gjennomført i Norge, sier Nakstad.

Vaksinering igjen om noen år

Nakstad ser for seg at det vil ta et halvt års tid, kanskje lenger, å vaksinere majoriteten av den voksne befolkningen.

– Jeg håper sommeren 2021 blir mer normal enn i 2020, selv om vi kanskje ikke er ferdig med all vaksineringen. Høsten 2021 blir forhåpentligvis vesentlig enklere å komme seg gjennom enn den høsten vi nettopp har vært gjennom, sier den assisterende helsedirektøren.

Han ser positivt på året som kommer, men mener at vi må forholde oss til korona i flere år fremover.

– Jeg tror vaksine vil løse mange av problemene forbundet med covid-19 og ta oss ut av pandemien slik vi kjenner den, men vi må nok forholde oss til dette viruset i flere år framover. Kanskje må vi vaksinere folk igjen om noen år. Kanskje blir viruset marginalisert etter hvert. Det vet vi ikke enda.

Relatert