Det forsvarssjefens bestefar gjorde under krigen reddet trolig mange liv

Da krigsskipene kom inn i fjorden utenfor den lille bygda Bjerkvik i Nord-Norge, tok bestefaren til Norges forsvarssjef grep.

En av de første historiene Norges forsvarsjef Eirik Kristoffersen hørte om mot, kom fra hans egen bestefar.

13.mai 1940 ble nemlig hans hjembygd Bjerkvik i Nord-Norge usatt fra et angrep. Da gjorde bestefaren noe som kan ha reddet mange liv, men som også kunne ha endt i tragedie.

– Det som skjedde var at de allierte skulle fri bygda etter at Bjerkvik og Narvik var blitt okkupert av tyskerne etter 9. april 1940. De kom som frigjørere, og de var overbevist om at sivilbefolkningen hadde evakuert Bjerkvik og at det var tyskere som okkuperte bygda, forteller Kristoffersen til God morgen Norge, og fortsetter:

– Krigsskipa på kom inn i fjorden og begynte å skyte opp hus for hus i Bjerkvik.

Tok en livsfarlig sjanse

Bestefaren til Kristoffersen bodde nærme sjøen, og så dette utspille seg. Han ble fortvilet og tenkte hvordan han kunne varsle de 15 krigsskipene om at de var sivile.

– Han fikk familien sin ned i kjelleren på huset sitt. Så tok han med seg sin yngste sønn, onkel Otto, som var 8-9 måneder gammel, i tillegg til nabogutten Anton Skau, som var cirka 16 år. De sprang ned til naustet der robåten lå, også rodde de ut mot krigsskipene for å varsle dem om at de var sivile.

Mens de rodde, var det kraftig beskytning mot fastlandet. Da gjorde bestefaren noe som kunne ha endt fatalt.

– Bestefar løfta opp onkel Otto for å signalisere at de var sivile. Han brukte barnet sitt som et tegn på her var det noe som var i ferd med å gå ordentlig galt. Under beskytningen rodde de helt inntil krigsskipet og bestefar fikk tak i noen om bord som var norske og ga de, ifølge noen som har hørt det, en overhaling og sa det var sivile som blir drept og ikke tyske soldater.

HER SKJEDDE DET: Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, sammen med onkel Otto. De står foran der hendelsen skjedde for 80 år siden.
HER SKJEDDE DET: Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, sammen med onkel Otto. De står foran der hendelsen skjedde for 80 år siden. Foto: Privat

Skytingen avtok og den lille bygda ble ikke utslettet. Onkel Otto, som i dag er 81 år gammel, fikk en hørselsskade som følger av de høye skuddene.

– Det har ikke preget han veldig mye og det har gått bra med han. Han er en sterk mann, fått et langt liv innen forretningslivet og har gjort det veldig bra. Han har syv barn og bor fortsatt på gården til bestefaren min i Bjerkvik, og jeg har hytte rett ved, forteller forsvarssjefen.

– To kraftige symboler

Da maler og kunster Vebjørn Sand leste om historien til bestefaren til Kristoffersen, ble han grepet.

– Jeg ble beveget. Det var en så sterk historie, hvor det var to kraftige symboler som møttes. Det er dette enorme motet, ansvaret og handlingen til bestefaren til forsvarssjefen, også er det dette lille, sårbare barnet, sier han og utdyper:

– Det lille barnet åpner opp for dette individet som står foran denne makten som skal utslette og da tenkte jeg også på det vi alle husker fra Den himmelske fredsplass, hvor dette enkeltmennesket stopper alle disse tanksene. Det var så mange lag og mange betydninger og en så sterk symbolkraft.

I flere år har Sand jobbet med kunstinstallasjonen «Roseslottet», som minnes 80-årsdagen for angrepet på Norge i 1940 og 75-årsdagen av frigjøringen i 1945. Der har han samlet en rekke historier fra tidsvitner og historiebøker fra krigen. Likevel er det lite som kan måle seg med denne historien, ifølge han selv.

– Dette er den sterkeste scenen jeg har fått høre om andre verdenskrig som en enkelthendelse som åpner opp for dette store dramaet.

Blir kunst

Derfor bestemte kunstneren seg for å male et bilde av hendelsen. Skissen er allerede ferdig, og drømmen er å male Otto, slik at han kan stille det ut i Roseslottet.

Dette kom som en overraskelse for Kristoffersen.

– Jeg visste ikke at Vebjørn Sand hadde satt seg så inn i historien. Jeg visste hvert fall ikke at han hadde planlagt å male et bilde, så det var en stor overraskelse.

Nå har han og onkel Otto lyst til å invitere Sand til Bjerkvik for å ferdigstille maleriet.

SKISSEN: Vebjørn Sand påpeker at bildet ikke er en illustrasjon av hendelsen, men en formidling av følelsene.
SKISSEN: Vebjørn Sand påpeker at bildet ikke er en illustrasjon av hendelsen, men en formidling av følelsene. Foto: God morgen Norge

– Jeg snakket med onkel Otto i går, og jeg spurte han om Vebjørn Sand kan komme opp til Bjerkvik for å møte onkel Otto og male ferdig bildet i Bjerkvik. Det ville han, så vi vil invitere Vebjørn Sand med på å gjøre og finne et passende tidspunkt. I mai til neste år er det 81 år siden dette skjedde, så det kan være en god anledning å dra opp, så kan Vebjørn bo på hytta mi som ligger rett ved siden av naustet.

– Tusen takk, det er jo fantastisk! De siste årene har jeg fått nesten 30 nye venner på nesten 100 år, så Otto blir av de yngre som jeg maler. Dette blir veldig bra!, svarer en entusiastisk Vebjørn Sand.

Se hele intervjuet øverst og skissen til Vebjørn Sand øverst i saken!

Til inspirasjon

Både Sand og Kristoffersen mener at vi har noe å lære av denne hendelsen som fant sted for over 80 år siden.

– Det er en historie om stor personlig mot. Han tar ansvar, han er redd for at hele bygda skal bli bomba og er redd for sin egen familie. Han er i en fortvila situasjon, der han tenker at han kan gjøre en forskjell likevel, sier forsvarssjefen og fortsetter:

– Så hvis vi går til dagen i dag, hvor vi er midt inne i en pandemi, har vi noe å lære av det. Vi må også vise mot i møte med den fienden vi står overfor i dag. Så må vi kanskje forsake noe, både jula og vinteren, fram til vi får kontroll på dette her.

Relatert