Betalte over 390 millioner for å jobbe frivillig: – Helt uholdbart
Når frivillige organisasjoner samler inn penger fra vaffelsalg og andre innsamlinger for å drive dugnad, krever staten moms.
9. oktober ble 29 år gamle Christoffer borte i Aurlandsfjorden. En enorm leteaksjone ble iverksatt med ressurser fra politiet, frivillige og Forsvaret.
Fra stuevinduet så faren på leteaksjonen til sin døde sønn. Plutselig fikk han en beskjed om at aksjonen måtte stoppe fordi pengesekken for søk var tom.
Da politiet avsluttet søket etter Christoffer, tok frivillige over, men det koster. Staten krever inn moms fra frivillige organisasjoner når de samler inn penger, eller leier inn tjenester for å drive dugnad.
Først må organisasjoner, inkludert idretten, betale moms. Deretter kan de søke om tilbakebetaling fra staten.
Men alt blir ikke tilbakebetalt. Organisasjoner endte med en regning på 390 millioner kroner fra staten, uten at det er blitt kompensert i 2019, viser tall fra Lotteritilsynet.
– Skatt på dugnad
Lederen for paraplyorganisasjonen for frivillige organisasjoner i Norge, Frivillighet Norge, sier det uforståelig og urettferdig at man må betale for dugnad.
– Det er uholdbart, uforståelig og urettferdig at frivillige organisasjoner betaler over 390 millioner kroner i staten i moms som vi ikke får kompensert. Det er i praksis en skatt på dugnad og svekker aktiviteten i organisasjonene, sier Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge, til TV 2.
Ikke nok med at regningen er høy, men han mener også at ordningen bidrar til uforutsigbarhet til de som driver med dugnad.
– Når man først får vite hvor mye man får i momskompensasjon i desember året etter at man hadde utgiftene, er det uforutsigbart og vanskelig å budsjettere for organisasjonene, sier Johnsen.
Organisasjonen krever at innsamlinger og tjenester blir gratis fremover.
– Organisasjoner som driver med søk og redning må bruke penger som de har samlet inn fra dugnader. Det er verdifull tid som kunne blitt brukt til opptrening, rekruttering og styrke kompetansen til å redde liv, sier han.
Frykter konsekvensene
Røde Kors, som driver med redningssøk, frykter utgiftene vil gå utover avgjørende aksjoner.
Når Røde Kors leter etter savnede personer, må de ofte leie inn utstyr, slik som en fjernstyrt ubåt i søk etter personer i vann.
– Når frivillige kjøper inn utstyr for å redde liv og helse, må de betale millioner i moms. Det har konsekvenser for hvor mye utstyr som kan kjøpes inn, og hva de frivillige kan bruke tiden sin på, sier Øistein Mjærum, direktør for kommunikasjon og samfunn i Røde Kors.
Om utgiftene går utover tjenestene, kan det gå utover livsviktig hjelp.
– En av konsekvensene kan være at de ikke har penger til å kjøpe inn det utstyret de trenger til leteaksjoner eller andre aktiviteter. Det kan gjøre at det tar lenger tid før folk får hjelp, eller at det ikke får like god hjelp som vi hadde ønsket, forteller Mjærum.
– Ordningen fungerer bra
Gunhild Berge Stang (V), Statssekretær i Kulturdepartementet, mener på sin side at ordningen fungerer bra.
– Dette er en sak vi har prioritert høyt i dagens regjering. Vi har et mål om å kompsenere for momsutgiftene mest mulig. Og det har denne regjeringen vist ved at vi har trappet opp kompensasjonene så mye som vi har gjort de siste årene. Organisasjonene får tilbake 8 av 10 kroner de bruker på moms, ordningen er enkel og ubyråkratisk, sier Stang.
– Men dere prioriterer det ikke så høyt at dere vil gi full kompensasjon?
– Det må vi komme tilbake ved en senere gang. Men vi har bevist en solid vilje til å trappe opp kompensasjonen for de frivillige. Siden 2013 har vi økt ordningen med 855 millioner kroner, forteller statssekretæren.
