Fjernet karanteneregler etter press – slik svarer Høie

Helseminister Bent Høie (H) ga arbeidsinnvandrere karantenefritak og så skjøt smitten i været. Han avviser at fritaket er skyld i smittebølge to i Norge. – Kritikkverdig, mener Ingvild Kjerkol (A).

Onsdag kveld avslørte Aftenposten hvordan Norsk Industri i en rekke tekstmeldinger presset helse- og omsorgsdepartementet til å gi karantenefritak for utenlandske arbeidere i Norge.

Det til tross for at fritak fra karantene for utenlandske arbeidere var et tiltak av «særlig stor grad av risiko», ifølge regjeringens egne smitteverneksperter.

– Importsmitte har vært et av problemene i etterkant av fritaket, som har gjort at det har blitt strammet inn igjen i høst for å få kontroll på det som ble en smittebølge to, sier Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Aftenposten.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) avviser imidlertid at karantenfritaket er hovedårsaken til den kraftige smitteøkningen Norge har sett i høst.

– Det har vært krevende for kommunene som har hatt verftene, men utbruddene knyttet til dette unntaket har i liten grad har bidratt til smitte ut i samfunnet. Inntrykket man får når man leser Aftenposten sin artikkel er at dette er hovedårsaken til bølge to. Det er det ikke grunnlag for å si, sier mener han.

– Hektisk kontakt

Onsdag kveld avslørte Aftenposten hvordan Helse- og omsorgsdepartementet i sommer lot seg presse av arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri til å instruere sine underliggende etater til å hastebehandle en ordning som ga karantenefritak for utenlandske arbeidere i Norge.

«OK. Vi har et direktorat og et departement som jobber på høygear. Jeg trenger å vite at de arbeider med noe som dere kan være fornøyd med» skriver Høyres statssekretær Anne Grethe Erlandsen i en av tekstmeldingene til Norsk Industris Knut E. Sunde som Aftenposten har fått innsyn i.

Bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet åpnet grensene var støttepakken for oljenæringen, der et bredt flertall på Stortinget ville gi rause skattesubsidier til oljenæringen for å fremme aktivitet i norsk leverandørindustri.

– Den aktiviteten kom, men da trengte mange av de bedriftene arbeidskraft fra blant annet Polen og Litauen, så det var en hektisk kontakt mellom Norsk Industri og statsekretæren til Bent Høie om unntaksregler, og om hvordan man skulle ta disse arbeiderne inn på enklest mulig vis, sier Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Aftenposten.

SMS-utvekslingen er fra i sommer, da smitten var lav i Norge og flere steder i Europa.

– Man hadde et ønske om å bidra til å få fart på økonomien igjen og bidra til å få til aktivitet og arbeidplasser i sving, sier Alstadheim.

Ikke bare hyggelig tone

– Ble dere presset av norsk industri til å gi unntak for arbeidsinnvandrere som kom til Norge?

– Nei, vi ble ikke presset. Vi hadde god dialog med dem akkurat som vi har med kommuner, industri og fagbevegelsen gjennom denne situasjonen. Når det går fort i svingene, og vi ikke kan gjennomføre normale høringer, så blir det direkte kontakt, sier Høie.

Helseministeren understreker at det er viktig for han å si at arbeidsinnvandrere ikke fikk et generelt unntak fra karantenen.

– Dette var et unntak for bedriftene som kunne stille forsvarlig karantenested til disposisjon, og som kunne teste sine ansatte når de kom til Norge og underveis. De fikk heller ikke fritidskarantene, som Norsk Industi ønsket, men som FHI advarte mot. Det var ikke bare en hyggelig tone mellom oss i den fasen, sier helseministeren.

– Uakseptabelt

Høie forteller også at han sa klart ifra da Norsk Industri sendte ut en pressemelding om de i samråd med helsemyndighetene hadde utarbeeidet en veileder slik arbeidere fra EU/EØST kunne jobbe under karantenetiden.

– Jeg kalte inn til et møte og ga klar beskjed om at pressemelding var uakseptabel. De solgte en løsning de ikke hadde fått gjennomslag for og som faktisk aldri ble innført, sier han.

Norsk Industri sier til Aftenposten at det har oppstått svært lite smitte hos medlemsbedriftene knyttet til fritaket.

– Vi ønsker ikke å bli dratt ned i sølen og få skylden nå som importsmitte er blitt den store stygge ulven, sier bransje- og industripolitisk direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri til avisen.

Smitten blant medlemsbedriftene utgjør «en svært liten del av importsmitte», og de største verftene «har hatt stålkontroll», sier han.

– Det som irriterte oss mest da vi så hvordan dette ble praktisert, var at det også åpenbart strømmet inn folk til mindre seriøse bedrifter, eller hvor mange jobber svart. De bare fløy til Torp, og gikk i land, sier Sunde til Aftenposten.

KRITISK: Ingvild Kjerkol (Ap) er svært kritisk til tekstmeldingene som viser at industrien presset gjennom karantenefritak for utenlandsk arbeidskraft.
KRITISK: Ingvild Kjerkol (Ap) er svært kritisk til tekstmeldingene som viser at industrien presset gjennom karantenefritak for utenlandsk arbeidskraft. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Kritikkverdig

Ingvild Kjerkol, som er helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, legger ikke skjul på at hun mener om saken.

– Jeg synes det er kritikkverdig at man tar så høy risiko når advarslene fra FHI er så klare om at importsmitte er en risikofaktor for en ny smittebølge. Den advarselen kom allerede i juni. Der tilsidesetter regjeringen faglige råd, sier hun.

Hun hevder at Arbeiderpartiet har etterlyst en bedre beskyttelse mot importsmitte, og at svaret de har fått har vært at det ikke finnes faglige råd.

– Vi viste da man åpnet grensene i sommer at vi ikke hadde testkapasitet til å teste dem som kom tilbake. Så velger man å åpene for arbeidsinnvandring, og nå står vi en situasjon hvor vi alle må leve med inngripende tiltak og må ofre mye for å holde smittetrykket nede. Her er det grunn til kritikk, sier hun.

Frykter smittebølge tre

– Det fremstår som at dere har latt industrien diktere egne vilkår og at dere ikke har lyttet til de faglige smittevernrådene. Hva sier du til det?

– Det er ikke riktig. Industrien fikk ikke gjennomslag for den løsning de ønsket, men vi fant en løsning som likevel var viktig for å sikre norske arbeidsplasser. Regjering har hatt to prioriteringer hele veien: ta vare på barn og unge og å sikre arbeidsplasser, sier Høie.

Høie står fast ved at lite av smitten knyttet til arbeidsinnvandring har ført til økt smitte i samfunnet.

– De fleste som har kommet til Norge fra andre land er ikke omfattet av dette unntaket. Denne ordningen var kun for de som bodde på industriarbeidsplasser, sier han.

Ingvild Kjerkol mener derimot at det er klar sammenheng mellom unntaket for arbeidsinnvandrere og økt smitte i samfunnet.

– Vi har nesten 2000 positive tester fra fremmedarbeidere i Norge, så det har kommet smitte fra utlandet i forbindelse med dette unntaket. Vi er redde for at vi kan få en smittebølge nummer tre i januar, og at innsatsen vi alle gjør vil være forgjeves, sier Kjerkol.

Vil ha obligatorisk testing

Ingvild Kjerkol viser til at det kommer cirka 3000 fremmedarbeidere for å delta på vinterfiske i Lofoten.

– Vi ønsker at det innføres strengere kontroll ved grensen, og obligatorisk testing for alle som kommer til landet. Vi er undrende til at det ikke er innført. Vi må beskytte oss bedre for importsmitte, der er de faglige rådene veldig klare, sier hun.

Høie svarer at det har blitt presentert en rekke tiltak vedrørende fisket i Lofoten.

– Vi vil forsterke kontrollen ved grensen og har sikret oppbygging i forhold til karantenehotell. Obligatorisk testing er en avveining opp mot testkapasiteten som vi har. Vi har ikke fått råd om at det er et egnet virkemiddel, sier han.

I tillegg viser han til at innføringen av krav om negativt test før man kommer inn i landet, karantenehotell og et registeringssystem hvor alle oppgir hvor de skal i karantene, er virkemidler for å stoppe importsmitten.

– Det er gjort en rekke innstramninger, og vi gjør vurderinger hele tiden, så vi kan ikke utelukke at det kommer nye innstramminger, sier Høie.

AFTENPOSTEN: Kjetil B. Alstadheim er politisk redaktør i Aftenposten, som fikk innsyn i korrespondansen mellom departementet og Norsk Industri. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
AFTENPOSTEN: Kjetil B. Alstadheim er politisk redaktør i Aftenposten, som fikk innsyn i korrespondansen mellom departementet og Norsk Industri. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Fikk konsekvensener

Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Aftenposten, mener at SMS-utvekslingen viser at Helse- og omsorgsdepartementet var veldig på tilbudssiden.

– De ønsket å få dette til og legge til rette for industrien, og de kjørte endringen gjennom ganske fort. Det var korte frister for FHI og Helsedirektoratet, og det kom advarsler fra FHI som var bekymret for konsekvensen av unntakene som industrien ba om. I tillegg var det behov for å endre forskriften for å tilpasse den de innrømmelsene som industrien fikk, sier han.

Han mener at situasjonen må vurderes ut ifra at man ville få fart i norsk leverandørindustri og at økt smitte ble konsekvensen.

– Det er mye som har gått veldig fort når man har håndtert koronatiltakene. Det blir en vurdering av dette og kravet om å bo på karanthotell hvor man også fikk regler som ble innført på kort varsel, selv om FHI blant annet ba om mer tid slim at man kan vurdere konsekvensene, sier han.

Relatert