HYTTE: Nybygde hytter i Nesfjellet i Nesbyen.
HYTTE: Nybygde hytter i Nesfjellet i Nesbyen. Foto: Lise Åserud / NTB

Nå tar mange nordmenn samme grep: – Kan gi dobbelt skattekutt

Aldri før har så mange valgt å gi hytta i gave til barna sine.

I 2021 er det stortingsvalg, og dersom det blir regjeringsskifte, kan det føre med seg mange lovendringer.

En mulig endring er gjeninnføring av arveavgiften, og tallene tyder på at mange nordmenn nå forbereder seg på nettopp dette.

Prognosesenteret melder at rekordmange hytter tinglyses som gaver.

– Det er foreløpig tinglyst 3146 fritidseiendommer som gave i 2020. Disse tinglysningene utgjør 14 prosent av alle fritidseiendomstinglysninger. Vi forventer at vi ender opp på rundt 3500 gavetinglysninger totalt i 2020, sier Prognosesenterets senioranalytiker Carl Christian Mathiesen til TV 2.

Det har aldri blitt tinglyst så mange hytte-gaver tidligere år. Andelen gavetinglysninger i 2020 (14 %) har aldri vært så høy på minst ti år. Kilde: Prognosesenteret.
Det har aldri blitt tinglyst så mange hytte-gaver tidligere år. Andelen gavetinglysninger i 2020 (14 %) har aldri vært så høy på minst ti år. Kilde: Prognosesenteret.

– Potensielt hundretusener å spare

Ifølge Prognosesenteret er 80 prosent av gavetinglysningene registrert uten oppgjørsbeløp, som i realiteten betyr at de er gitt gratis. De resterende 20 prosent er gitt i gave mot beløp, hvor gjennomsnittsbeløpet i 2020 er på 790.000 kroner.

Gjennomsnittsalderen til mottakere er 48 år, samtidig som gjennomsnittsalderen til giverne er 76 år. Det kan altså virke som mange foreldre gir sine arvinger hytta i gave nå, for å slippe å betale arveskatt i fremtiden.

Mathiesen tror man vil se en betydelig økning i antall gaver før sommeren 2021, spesielt hvis den politiske venstresiden leder på meningsmålingene.

Senioranalytiker Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret.
Senioranalytiker Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret. Foto: Prognosesenteret

– Med en sosialdemokratisk regjering er det all grunn til å tro at en innføring av arveavgiften kan forekomme. For gavemottakere er det potensielt mange hundretusener å spare, sier Mathiesen.

Senioranalytikeren sier at ny arveavgift eventuelt ikke blir innført før i 2022. Det vil heller ikke være mulighet med noen tilbakevirkende kraft av en ny arveavgift, da det er nedfelt i Grunnlovens §97 at «ingen lov må gis tilbakevirkende kraft»

Ønsker arveavgift

SV er blant partiene som ønsker gjeninnføring av arveavgift. SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski sier ulikheten i Norge skyter fart, og mener en av årsakene er at Høyre fjernet arveavgiften i 2013.

– Det har bidratt til at enkeltpersoner kan arve store formuer uten å betale skatt, og slik konsentreres rikdom i noen familier. Flere av landets aller rikeste er nå arvinger, sier Kaski til TV 2.

Hun mener pengene i Norge i stadig større grad samles i enkeltfamilier.

– Tall fra SSB viser at den rikeste prosenten i Norge i dag eier 25 prosent av all formue. Det betyr at resten – 99 prosent av oss – deler på de resterende tre fjerdedelene, sier Kaski.

– En bedre modell

Arbeiderpartiet ønsker ikke å gjeninnføre arveavgiften. I sitt alternative statsbudsjett foreslår partiet heller at formuesskatten skjerpes slik at samlet skatt på formue blir om lag som i 2013.

– Jeg mener Ap resignerer i arbeidet for et rettferdig samfunn med små forskjeller om de ikke vil ha en skatt på arv. Det er et helt avgjørende virkemiddel for å hindre at formue samles på få hender, sier Kaski.

Stortingsrepresentant for SV, Kari Elisabeth Kaski.
Stortingsrepresentant for SV, Kari Elisabeth Kaski. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Hun sier det ofte trekkes fram at modellen for arveavgift før 2014 ikke var treffsikker nok, og at dette er noe SV er enig i.

– Derfor har vi også utformet en bedre modell. SV ønsker en mer progressiv skatt enn den forrige arveavgiften som regjeringen avviklet i 2014.

SVs modell for arveskatt:

  • Bunnfradrag: 5 mill. kroner
  • Sats: 30 prosent
  • Sats på arv over 100 mill. kroner: 70 prosent

Ikke usannsynlig

Arbeiderpartiet er mot gjeninnføring av arveavgift, men Rødt er for. Advokat og rådgiver Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen sier det store spørsmålet ved et eventuelt regjeringsskifte er hva et rødgrønt flertall vil enes om.

– Og det i en tid der koronapandemiens ettervirkninger høyst sannsynlig tilsier at vi må redusere statens pengebruk, eller motsatt, øke statens inntekter, sier Hegdahl.

Med den tidligere arveavgiften kunne man motta 470.000 kroner fra hver forelder før det utløste arveskatt. SVs modell inneholder et bunnfradrag på fem millioner kroner, som betyr at moderate og mindre formuer ikke vil rammes av avgiften.

Hegdahl mener det er åpenbart at arveavgift er en viktig symbolsak for SV og Rødt.

– Etter vår mening øker det risikoen for at arveavgiften kan komme tilbake. De siste årene har lært oss at mye kan skje i sene forhandlingstimer så lenge noen partier har tunge symbolsaker de ivrer for å få gjennomslag for, sier Hegdahl.

– Kan få dobbelt skattekutt

Skatterådgiveren forteller at det for tiden er mange som har spørsmål om en mulig gjeninnføring av arveavgiften. Folk lurer på når den vil gjelde fra, hvor stor den blir, om deres familie blir rammet og hva de kan gjøre for å unngå avgiften.

– Vi opplever at interessen for arveavgift er generell og til dels uavhengig av økonomi. De med moderate eller beskjedne formuer blir ofte beroliget etter å ha rådført seg med oss. De velger gjerne å avvente eller ikke foreta seg noe, sier Hegdahl.

Advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen, Per-Ole Hegdahl.
Advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen, Per-Ole Hegdahl. Foto: Bo Mathisen

De med større formuer er ofte bedre orientert og vil gjerne få bekreftet sine vurderinger før de gjør noe.

– Dette er jo personer som ofte også betaler formuesskatt etter dagens regler, sier Hegdahl, og fortsetter:

– Disse opplever at eventuelle overføringer til barna som gjennomføres nå ikke bare styrer unna en eventuell arveavgift, men også bidrar til lettelser i formuesskatten. De kan dermed få dobbelt skattekutt.

Barna har som regel høyere gjeld og mindre formue enn foreldrene, slik at familier ofte kan spare spare skatt på å overføre verdier som uansett snart skal komme arvingene til gode.

– En bonus kan være at arvingene kanskje også tar et større ansvar for å vedlikeholde hytta.

Disse må betale formuesskatt

Fribeløpet/bunnfradraget i formuesskatten er på 1,5 millioner kroner for enslige og tre millioner kroner for ektefeller.

Først når man har nettoformue (formue minus gjeld) som overstiger disse grensene må man betale 0,85 prosent formuesskatt av det overskytende beløpet.

Man betaler altså 8500 kroner i formuesskatt for hver million man har i formue som overstiger grensene.

Dette er med unntak av de som har flyttet til Bø i Vesterålen, som kun betaler 0,35 prosent formuesskatt.

Når skjedde overføringen?

Hegdahl sier formuer som overføres til barn eller andre arvinger før arveavgiften eventuelt gjeninnføres ikke vil kunne rammes av en ny arveskatt.

– Men når regler om eventuell arveavgift vedtas, og over natten innføres, vil trolig flere forsøke å vinne frem med at formuen allerede er overført. Da blir spørsmålet fra skatte- og avgiftsmyndighetene; kan du som skattyter sannsynliggjøre at overføringen har funnet sted tidligere?

Overføres hytta til barna i form av et gavebrev og et skjøte som tinglyses, vil det ikke kunne reises spørsmålstegn ved overføringen.

– Men hva om skjøtet ikke tinglyses for å spare dokumentavgift? Og hva dersom giver forbeholder seg en vesentlig eller fullstendig bruksrett til hytta eller boligen? Da vil myndighetene kunne stille spørsmålstegn ved om overføringen faktisk har funnet sted eller ikke, sier Hegdahl.

Råd

Skatteadvokaten har noen råd til hva du bør gjøre for å sikre at overføringen er registrert.

– Skal du være helt trygg på at en formuesoverføring står seg, bør overdragelsen også være tilkjennegitt overfor offentlige myndigheter. For aksjer registreres overføringer i aksjeeierboken, sier Hegdahl, og fortsetter:

– Hvis giver utformer et gavebrev som dateres, og i tillegg skriver til skattemyndighetene om at overdragelsen har funnet sted, vil også denne type overføringer stå seg.

Fast eiendom skal normalt overskjøtes, men her kan det være nok med et gavebrev og en orientering til skattemyndighetene om at eiendommen er overført.

– Slik vi ser det skal det ikke være nødvendig å tinglyse en eiendomsoverdragelse for å kunne sannsynliggjøre at overføringen har funnet sted.

– Smart å ta en vurdering

Enkelte vil kanskje prøve seg på juks med datoer for å slippe arveavgiften. Hegdahl tror myndighetene vil sørge for at nye arveavgiftsregler hindrer at folk skriver en tidligere dato på overføringen for å slippe skatt.

– På samme måte vil det sikkert bli svært vanskelig å få gehør for at det er inngått muntlig avtale om gaveoverføring tidligere.

Hans råd er derfor å være ute i god tid og sørge for at det ikke er noen tvil om når gaven eller overføringen ble gitt.

– Har du formue nok til at du tror denne kan bli gjenstand for arveavgift, er det smart å ta en vurdering av fordelene ved å overføre verdier til barna nå.

Stortingsvalget er 13. september 2021, og det betyr at arveavgiften tidligst kan bli innført en gang etter den datoen.

– Vil du være trygg på at din familie ikke rammes av arveavgift, overfør verdiene før 13. september 2021.

Relatert