Oslo 20200505. 
Kulturminister Abid Raja (V), idrettspresident Berit Kjøll og svømmepresident Terje Idar Karlsen møter pressen etter sitt møte i om mulighetene for å sette i gang fotballsesongen og annen idrett under smittevernregimet.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Oslo 20200505. Kulturminister Abid Raja (V), idrettspresident Berit Kjøll og svømmepresident Terje Idar Karlsen møter pressen etter sitt møte i om mulighetene for å sette i gang fotballsesongen og annen idrett under smittevernregimet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen
Kommentar

«Derfor mener mange i idretten at Berit Kjøll har dolket NFF i ryggen»

Det har kokt i kulissene de siste ukene. Koronahåndteringen er i ferd med å splitte toppene i norsk idrett.

Konflikten rundt fotballandslagets reise til Romania har allerede fått et stort og alvorlig etterspill internt i idrettsbevegelsen.

Det toppet seg lørdag 14. november, helt presist klokka 22.34 på kvelden. Da sendte idrettspresident Berit Kjøll ut en pressemelding som vakte stor oppsikt blant mange idrettsledere.

Les hele pressemeldingen her.

Der levnet Kjøll liten tvil om at Idrettsforbundet (NIF) sentralt stod på myndighetenes side i den svært betente konflikten mellom Fotballforbundet (NFF) og helsemyndighetene.

– NIFs anbefaling er at samtlige organisasjonsledd og utøvere retter seg etter de råd og anbefalinger som til enhver tid gis fra norske helsemyndigheter, skrev en svært tydelig Kjøll.

Dette ble ikke godt mottatt i Fotballforbundet.

TV 2 vet at generalsekretæren i NFF, Pål Bjerketvedt, umiddelbart skrev en mail til generalsekretæren i NIF, Karen Kvalevåg, der han krevde en forklaring på ordlyden i pressemeldingen.

Og på et møte få dager senere tok fotballpresident Terje Svendsen opp saken direkte med Kjøll.

Men han var ikke alene om kritikken.

Også skipresident Erik Røste ba i samme møte om en forklaring på hva som lå bak ordene i pressemeldingen. Røste er bare én av flere som internt i idrettsfamilien har vist NFF støtte i saken.

At idrettspresidenten mente det var riktig å avblåse landslagets reise til Romania var ikke det man reagerte på.

Men vel vitende om hvor krevende saken var for NFF, så reagerte idrettslederne på at Berit Kjøll med sin pressemelding utelukkende tok parti med motstanderen – som i dette tilfellet var norske helsemyndigheter. I en vanskelig, nyansert og betent sak som denne, forventet mange støtte og forståelse fra «sjefen».

I alle fall utad.

I stedet fikk fotballfolket det flere idrettsledere oppfattet som et verbalt slag under beltestedet. Og det er derfor mange mener at Berit Kjøll har dolket NFF i ryggen.

Bråket rundt NFF har naturlig nok spredt usikkerhet i andre idretter. Særlig hvordan man skal forholde seg til konkurranser og treningsleirer i utlandet. Og mange idrettsledere TV 2 har pratet med savner en tydeligere og mer nyansert politikk fra NIF hvordan man skal manøvrere i det som har blitt et svært utfordrende koronafarvann.

Ledelsen i Skiforbundet har den siste måneden stått i spagat mellom sine ulike grener, og skal forsvare langrenns «nei» til verdenscup på den ene siden – og alpinistene og hoppernes «ja» på den andre.

TV 2 avslørte i helgen at legene i Skiforbundet ville utsette alt av verdenscup i alle grener før jul. Noe som naturlig nok skapte stor diskusjon internt.

Å håndtere en slik «borgerkrig » i skifamilien er en øvelse man trenger svart belte i kommunikasjon for å mestre. Både internt og eksternt.

Mens den offentlige koronadebatten oppfattes svært sort hvitt for de fleste, så er hverdagen langt mer nyansert og krevende for de mange idrettsfolkene som også er en del av en internasjonal «familie». Det gjør at lojaliteten for mange går ut av landet – der man har et mer liberalt syn på hva idretten både betyr og kan tillate seg av aktiviteter under korona.

Fotballforbundet er det eneste forbundet som har turt å utfordre myndighetenes koronapolitikk høylydt i Norge.

De har fått svi for det. Spesielt på grasrota.

I sommer fikk både John Arne Riise og Ane Guro Skaare-Rekdal så hatten passet da de prøvde å snakke breddefotballens sak i mediene.

Uansett hva man mener om hva de stod for, så var det ikke et verdig ordskifte rundt utspillene deres.

At fotballen har fått så mye juling i offentligheten har skremt mange. TV 2 har snakket med flere idrettsledere som ikke orker belastningen med å ta til orde for å gi idretten korona-unntak - selv om de ønsker det.

– Jeg skulle gjerne sagt hva jeg mener. Men etter å ha sett hvordan myndighetene stigmatiserte NFF i konflikten rundt Romania-kampen, så orker vi ikke å stå i den driten sjøl. Alt man sier blir mistolket, så den belastningen er det ikke verdt å ta nå, sier en sportslig ansvarlig på landslagsnivå som ikke ønsker å stå fram med navn.

At voksne oppgående mennesker er redde for å si hva de mener i det offentlige rom bør bekymre de som styrer idretten.

Og spesielt idrettspresidenten.

Man kan kanskje få inntrykk av at Berit Kjøll er den typen idrettspolitikker som helst holder seg inne med landets myndigheter. Hun blir stadig avbildet i munter passiar med kulturminister Abid Raja. Og utad har hun vært oppsiktsvekkende forsiktig med å kritisere og sette krav til styresmaktene.

Dette bildet er selvsagt mer nyansert i virkeligheten.

Kjøll er en dreven næringslivsleder som vet hva hun driver med. Tonen i interne møter er strammere enn det som blir kommunisert utad. De som tror idrettspresidenten bare er servil og ikke gjør det hun kan for norsk idrett i disse ulvetider tar nok feil.

Samtidig er folk desperate etter å høre noen som kan fortelle at det finnes noen nyanser mellom det sorte og hvite i koronadebatten.

Idretten trenger mer enn noen gang ledere som får alle til å føle seg hørt og verdsatt. Snur man hele tiden kappen etter vinden i populismens tjeneste, så blir man fort svimmel i den stormen som raser nå.

Og i idretten er det viktigste at man tar en for laget når det trengs som mest.

Relatert